#125 - Virkelighetstunneler

Jeg var innom Norges Glasset på NRK P1 for å snakke om dr. Phil. Jeg hadde akkurat hørt ham på podcasten til Joe Rogan, og jeg innrømmer at dr. Phil er en mann som har interessert meg i mange år. Jeg har dessverre sett få av sendingene på TV, men jeg har lest boken hans som heter «Life strategier». Det var en interessant bok av en forfatter og psykiater som snakker «rett fra levra». Dr. Phil er en konfronterende terapeut, og i visse henseende kjenner jeg meg litt igjen i en slik terapeutisk stil eller holdning. I denne episoden skal du først få høre et utdrag fra Norges Glasset hvor vi drøfter dr. Phil, og deretter skal jeg gjøre litt rede for kognitiv psykologi, og hvordan det kan avhjelpe depresjon. Jeg skal rett og slett gjengi hovedpoengene fra en av de første og mest toneangivende bøkene innenfor den kognitive terapien, nemlig boken til Albert Ellis og Robert Harper som kom i 1961 og heter «A guide to rational living».Dr. Phil tilhører også den kognitive skolen når det kommer til mange av hans terapeutiske teknikker, og han har dessuten en tydelig forankring i atferdsterapi. Selv har jeg aldri identifisert meg som en kognitiv terapeut. Jeg er nok mer forankret i psykodynamisk teori, mentalisering og dybdepsykologi i mitt terapeutiske virke. Det jeg eventuelt har til felles med dr. Phil, er en tendens til å si ting rett ut, og spørsmålet er om det egentlig er en god terapeutisk strategi. Dette reflekterer jeg over i et foredrag på universitetet i Agder den 12. mars 2019, og et utklipp av dette foredrag utgjør siste segment i denne episoden av SinnSyn. Etter innslaget fra Norges Glasset med dr. Phil som tema, skal jeg altså oppsummere «A Guide to rational living», og som tittelen antyder, handler det om å forholde seg så rasjonelt som mulig til sitt indre liv, og dersom vi klarer å følge Ellis og Harper sine anbefalinger, mener de at vi vil unngå både angst, depresjon, stress, lav selvfølelse og indre uro.Dersom vi forstår hvordan enkelte irrasjonelle tanker fører til negative følelser, har vi nøkkelen til å unngå depresjoner og andre utmattende følelsessvingninger. Ellis og Harper har angivelig skrevet en veileder som kan frita oss for depresjon. Dette, og mye mer, er tema for denne episoden av SinnSyn.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt. Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.no og SinnSyVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Tammi 202158min

Barn må leke for å utvikle seg både mentalt og fysisk. Kan det hende at voksne også må finne en måte å leke på for å unngå at livet blir gravalvorlig, bekymringsfullt og stressende? Kanskje er det også avgjørende for parforhold?Jeg har tidligere påstått at det motsatte av lek er engst og depresjon (se episode 115 på SinnSyn). Lek er noe vi assosierer med barn og barndom, og utviklingspsykologien påstår at barns lek er helt avgjørende for deres utvikling. Leken er det rommet hvor kreativitet, fantasi og barnets indre liv kan møte virkeligheten i en ufarlig sone. Det er i leken vi utforsker livet og våre egne tilbøyeligheter, og de som aldri får leke, mister seg selv. Leken har kanskje visse paralleller til drømmen. I drømme har vi også en slags kreativ og utforskende arena hvor vi både bearbeider og forbereder livet i den ytre verden. Leken er imidlertid noe som foregår i bevisst tilstand, og gjerne noe vi initierer av egen vilje og lyst. I så måte skiller det seg fra drømmeland. Hovedgrunnen til at barn ikke får anledning til å leke, er frykt. Hvis barnet ikke opplever at de lever i et trygt miljø, vil all deres mentale energi være bundet opp i trygghetssøkende aktiviteter og kontinuerlig monitorering av farer. Livet blir alvorlig og farlig. Det gir lite handlingsrom og mental fleksibilitet, og det blir vanskelig å leve. Leken er kanskje et slags overskuddsfenomen som blir mulig når vi har gode relasjoner og et rimelig trygt utgangspunkt. Senere i livet tror jeg vår evne til å leke kommer til uttrykk på andre måter. Musikk, fotografering, filosofering, debattering, kunst, litteratur og andre kreative arenaer er de voksne menneskenes tumlerom og lekeplass. Denne ideen finner man også igjen i objektrelasjonsteori, og kanskje spesielt hos Winnicott. Donald W. Winnicott legger til at leken er grunnlaget for hvordan mennesker organiserer seg som kulturvesen og eventuelt som kunstnerisk vesen. Når vi som voksne for eksempel hører på musikk, vil vi på samme tid utfolde vårt indre liv av tanker, følelser og forestillingsbilder samtidig som vi berikes av musikken som noe «virkelig» forankret i den ytre verden. På samme måte kan man tenke om religion og myter som eksisterende kulturobjekter som vi utfolder våre følelser, ideer og lidenskaper i nært og gjensidig berikende forhold til. I slike litt diffuse formuleringer tror jeg vi nærmer oss en slags forståelse for lekens verdi. I denne episoden er spørsmålet om leken som et slags psykologisk vedlikeholdsfenomen kan tjene en viktig funksjon i parforhold. Jeg blir oppringt av frilansjournalisten Johanna Håland som skal skrive en sak om lek og parforhold. Hun har intervjuet et lekent par som blant annet spreller rundt på gulvet før de legger seg, og mener at denne typen leken utfoldelse er helt avgjørende for deres parforhold. Å sprelle på gulvet kan jeg over hodet ikke relatere meg til, og jeg tror en slik aktivitet ville oppleves som mer anstrengende enn lekent for min del, men folk er forskjellige. Det mer overordnede spørsmålet er om lek kan være viktig for parforhold, og det spørsmålet tror jeg det er mulig å reflektere fornuftig over ved hjelp av psykologi og psykologiske teorier. Johanna hadde følgende spørsmål:Hvordan kan lek være positivt i et forhold? Hva kan leken gi oss både som par og som enkeltindivider?Hvilke tanker har du om det å leke i voksen alder?Og hvordan gjør vi det? Hvor, hva, når? Hvem er de lekende mennesket? Hvem er det som får dette til?Jeg tror det er mange måter å leke på, og kanskje er kunsten å finne den måten som ligger oss nærmest. Utfordringen blir hakke kvassere når vi skal finne en form for lek som stimulerer to personer og fungerer i parforholdet. Disse teamene forsøker vi å belyse i dagens samtale om lek og parforhold.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Tammi 202147min

Mange har hodet fullt av stemmer som snakker dem ned. Evnen til å holde en respektfull takt og tone i sitt eget hode, er det samme som god psykisk helse. Selvkritikk er noe de fleste av oss driver med i ganske stor utstrekning. Mange har indre stemmer som poengterer feil og mangler i tiden og utide, og noen har stemmer som forteller oss at vi kommer til å mislykkes uansett, og noen har stemmer som påstår at vi er mindre verdt enn andre eller ute av stand til å fungere som en normalt menneske. Å ha en viss porsjon selvkritikk er ikke uten verdi. Vi kan lære av feil og forebygge fremtidige feil med en slags pågående evaluering av oss selv, men når denne selv-evalueringen antar en mer ufyselig og nedlatende tone, som om vi mobber oss selv, begynner vi å leve i frykt for våre indre kritikere. Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring alle stemmene som snakker til oss fra vårt indre liv. Vårt indre liv er fullt av karakterer og tilbøyeligheter, og vi bør ha en viss oversikt og kustus for å unngå kaos, panikk eller psykisk diktatur. Vi du høre hele foredraget, kan du gå til episode #23 på Patreon. Denne episoden heter «Du må være en god lærer for å få kustus på din egen psyke» og som sagt går den mer i dybden på tonefallet vi anlegger mot oss selv. Det er ikke sikkert vi hører alle disse stemmene fra vårt indre klasserom, men de fleste av oss har et flertall av meninger som påvirker oss i møte med utfordringer eller livet generelt. I tillegg finner du over 80 andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her er det flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcasten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Tammi 202111min

Vi kjenner ikke alltid vår egen motivasjon, og veldig ofte tar hjernen snarveier som forkludrer vår oppfattelsesevne. Alle våre opplevelser er beheftet med mentale feilkoblinger. Er det et problem?Jeg har skrevet på en bok i nesten 10 år. Jeg har skrivet nå og da, men i januar 2019 begynte jeg å forhandle med forlaget. Jeg begynte å bli ferdig med manus, og boken skulle handle om hvordan hjernen lurer oss til å se oss selv og verden på en feilaktig måte. Jeg tenkte at boken kunne hete «Hjernen er en løgnhals» eller «Alt du tenker og føler er feil». «Bullshit» var også en tittel jeg tenkte på. Akkurat nå vet jeg ikke hva boken kommer til å hete, men når denne podcasten kommer på lufta, håper jeg at boken er til salgs i min bokhandel på WebPsykologen.no. I første segment av dagens episode skal jeg lese et lite utdrag fra boka. Det handler om våre mentale feilslutninger og hvordan de påvirker livet vårt i ymse retninger. I andre segment skal jeg poste et foredrag som blir repetisjon. De som ikke liker repetisjon, kan avslutte episode etter første segment, men de som har lyst til å høre mer om hvorfor mennesker opplever ting på en litt forvrengt måte, og da med en del referanser til Sigmund Freud, kan velge å beholde hodetelefonene på i en time til. Velkommen til en ny episode av SinnSy.Hjernen er en løgnhalsVi blir bedratt av våre egne resonnementer, og fenomenet kalles bias på fagspråket. Bias er et engelsk ord og det finnes ingen god norsk oversettelse. Bias betyr flere ting, men i psykologisk forstand handler det om at vi er forutinntatte. I forhold til enkelte saker, synspunkter og ideer har vi bestemte preferanser, noe som kan føre til at vi tolker en situasjon på en partisk måte. Siden bias egentlig betyr «skjevhet», og ikke kan oversettes direkte på denne måten, har jeg valgt å kalle det for tankefeller. Skjevhet er også et begrep som er delvis treffende fordi det handler om «skjevhet» i våre fortolkninger, men fenomenet refererer til så mange ulike typer fortolkningfeil at skjevhet ikke blir tilstrekkelig uten flere presiserende ord i tillegg.De fleste av oss har møtt mennesker som er fullstendig irrasjonelle, men likevel overbevist om at de har rett. Det er en tendens som finnes i oss alle, og som regel trenger vi en tredjepart for å avsløre våre feilkoblinger. Ingen av oss er fritatt fra kognitive bias eller tankefeller. Det er et fenomen som påvirker vår oppfattelsesevne, vår hukommelse og fortolkning av hendelser. Kognitiv bias fører til systematiske feil i vår tenkning og det kan skape misforståelser mellom mennesker og forstyrre individets oppfattelse av verden rundt seg. Hvorfor er vi utstyrt med slike feilkoblinger?Første segment i denne episoden er et utdrag fra min siste bok, og hvis du følger SinnSyn, vet du at denne boken er for salg eller kommer for salg på min egen bokhandel. Og hvis du kjenner noen som ikke vet det, så håper jeg du informerer dem. Takk for hjelpen! I avspilleren over kan du etter denne innledningen få med deg mer snakk om Freud, Anna Freud, forsvarsmekanismer og ulike former for tankefeil.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Tammi 20212h 23min

Det er alltid noe du burde ha gjort, men uansett hvor mye du gjør, dukker det alltid opp nye gjøremål. Hvis du ikke slapper av før du har gjort alt på lista, kommer du aldri til å senke skuldrene.Dersom man tenker at livet skal nytes så snart man har fått gjort alt på listen over ting som skal eller bør gjøres, har man sannsynligvis gått i en av de vanligste livsfellene. For de fleste blir listen over gjøremål aldri tom. I fjord på disse tider begynte jeg en serie med korte episoder med konkrete tips for å unngå de vanligste livsfellene. Siden den gang har jeg sporadisk publisert episoder i denne sjangeren, men nå er det en stund siden. Her kommer imidlertid en ny typisk «selvhjelpsepisode». Jeg tilstreber en kort og konsis argumentasjon for å overbevise deg om at lange lister over ting du må få gjort kan være en dårlig livsstrategi.I serien episoder om ”Tips for et rikere liv” har jeg altså kommet til et ganske utbredt fenomen: Nemlig ideen om at livet dypest sett handler om å få gjort alt vi skal. Mange lever på en underliggende tanke om at de skal slappe av så snart de blir ferdig med å male huset, lande et prosjekt på jobb, få ferdig utdannelsen, få unna selvangivelsen eller tusen andre ting som dukker opp på listen over nødvendige gjøremål. Richard Carlson minner oss på at dette er et utspekulert spill vi aldri kan vinne. Selv om vi jobber til sent på kvelden, står opp tidlig og utsetter samvær med våre nærmeste til fordel for prekære gjøremål, blir vi aldri ferdige. Vi lurer oss selv når vi tror at vi skal bli lykkeligere og roligere så snart vi kan huke av på alle punktene over listen med gjøremål. Som regel blir denne listen aldri tom, og dersom vi utsetter glede, rekreasjon og samvær med våre elskede til listen er tom, går vi sannsynligvis glipp av det som er viktigst i livet.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Tammi 202113min

Det finnes enkelte karaktertrekk som forbindes med selvmord. Impulsivitet, aggresjon og introversjon er blant disse. Hvordan henger dette sammen med tanker og handlinger som fører til død?Rent overordnet sett opererer litteraturen med noen overordnede årsaksforklaringer men hensyn til selvmord. Det er snakk om det planlagte selvmordet, det impulsive selvmordet og de selvmordene som befinner seg et sted mellom impuls og mer reflekterte overveielser. I løpet av denne episoden skal vi utforske denne tematikken litt grundigere.Flere studier knytter impulsivitet til selvmordsfare. I en innledende vignett fra et gammelt foredrag snakker jeg om forholdet mellom impulsivitet og selvmord. Evnen til affektregulering, og evnen til å koble inn refleksjon mellom impuls og handling, er en viktig markør i forhold til psykisk sunnhet. Å handle på en impuls i håpløshetens navn kan være dødelig.Denne episoden er basert på følgende artikkel:Karaktertrekk og selvmordsfareSpørsmålet er om noen mennesker er mer utsatt for selvmord enn andre? Og i så fall er utfordringen å kjenne igjen disse menneskene slik at man kan iverksette hjelpetiltak så tidlig som mulig.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Tammi 202138min

Dette er den tredje episoden med shots av SinnSyn. Jeg håper at disse forholdsvis korte episodene med poengterte budskap i raskt tempo kan fungere som en repetisjon for faste lyttere og som en introduksjon til nye lyttere. Materialet er hentet fra mine stunts i de raske sosiale mediene. I høst etablerte jeg en Instagram konto hvor jeg blant annet lager korte filmer hvor jeg ved hjelp av video gir budskapet fra SinnSyn en visuelle dramaturgi, noe jeg synes er litt gøy. Av og til trenger man også en visuell fremstilling av poengene jeg forsøker å formidle. Det visuelle har alltid vært viktig for meg. I mine to første bøker, Selvfølelsens Psykologi og Jeg, meg selv og selvbildet er det bilder på nesten hver side. Meningen er at hvert bilde skal fungere som en liten oppsummering i seg selv, eller som en knagg hvor den aktuelle tematikken kan henge. Jeg henger selv mye av mine tanker på visuelle knagger i hodet, og derfor har jeg bygd opp bøkene mine på samme måte. En podcast er først og fremst lyd, selv om jeg legger mye arbeid i å finne illustrasjonsfoto til hver episode. I mine stunts på Instagram, Facebook, Youtube og TikTok akkompagnerer jeg budskapet i podcasten med en film på rundt 1 minutt. Dette arbeidet stimulerer meg kreativt, og jeg håpet at det skulle gi meg litt mer oppmerksomhet hos et yngre publikum, som ofte trenger en form for anvendt psykologi i alle strabasene mot voksenlivet. Dog ser jeg at de raske sosiale mediene ikke er min plattform, og jeg begriper ikke hvordan folk klarer å tilkjempe seg tusenvis av følgere på Insta og TikTok - Sannsynligvis er det en kombinasjon av utseende, talent og alder, og her er det flere faktorer som ikke nødvendigvis spiller på lag med meg. Stjernene i de sosiale kanalene har nok også en helt egen teft for appellerende materiale, og det er ikke så lett å gjøre Freud super-sexy. Nå har jeg likevel prøvd et halvt års tid, og jeg har ikke gitt opp riktig enda. Er du blant de som ikke følger meg å Instagram, abonnerer på Yoytube kanalen og liker SinnSyn på Facebook, så hadde det vært fint å få deg som følger om ikke annet for å bøte på min følelse av tilkortkommenhet i sosiale medier. Det er også veldig viktig at du abonnerer på SinnSyn i din podcast-app, da det er i podcastformatet jeg trives best.Få mer SinnSyn hver måned!Finner du verdi her på SinnSyn, ønsker å bidra til å holde hjulene i gang, støtte prosjektet og få et medlemskap på mitt mentale treningsstudio med mer SynnSyn hver måned, kan du gå inn på Patreon. Takk til ale dere som allerede støtter SinnSyn på Patreon!Disse små vignettene fra Shots av SinnSyn, har også blitt en egen podcast som nettopp heter Shots av SinnSyn. Den hviler på en plattform som heter Soundcloud, og du kan finne den i iTunes. Abonner gjerne på "Shots av SinnSyn" i din podcastapp så får du ukentlige tilskudd av syn på sinnet. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Tammi 202120min

Vi kan oppfatte oss selv eller andre som dumme, men ofte handler det ikke om intelligens, men om en dårlig kalibrert psyke. Den toneangivende måten vi tenker og føler på karakteriserer oss, men hvordan ble vi den vi er?Noen påstår at mennesker er dumme. Faktum er at 10 % av jordens befolkning befinner seg i nedre del av normalområdet når det kommer til intelligens, men det er ikke nødvendigvis hvor et menneske befinner seg på en normalfordelingskurve som bestemmer hvordan vi opplever vedkommende. Ofte er det vi kaller dumme mennesker, egentlig mennesker som har en normal intelligens, men forvalter sine følelser og tanker på en måte som virker forstyrrende inn på en relasjon. Det er også mulig å møte mennesker som objektivt sett skårer dårlig på en IQ-test, men som vi oppfatter som varme, imøtekommende, motorisk velitviklende, sosialt kompetente og og sånn sett vil bli vurdert som et menneske langt over gjennomsnittet, selv om de ikke får full uttelling på Wechsler Adult Intelligence Scale. Ofte er det hvordan vår psyke er kalibrert som bestemmer hvordan vi oppfattes av andre og hvordan vi håndterer det sosiale samspillet. Hvis du stadig møte mennesker du synes er irriterende og dumme, kan det også hende at det egentlig er du som er irriterende og dum. I dagens episode foreslår jeg at den vesentligste forskjellen på oss mennesker handler om vårt psykologiske operativsystem, hvordan vi har lært å forstå oss selv og verden gjennom oppveksten og hvordan våre unike opplevelser farger våre sammenstøt med andre mennesker. Det finnes egentlig ikke dumme mennesker, men det finnes veldig mange mennesker som er dårlig kalibrert.I noen situasjoner reagerer vi på primitive måter. Vi oppfører oss umodent, skylder på andre eller nekter å innrømme feil. Hvordan faller vi ned på et slikt nivå? Hva kan man gjøre for å unngå det? I dagens episode skal jeg tilbake til de klassiske psykodynamiske teoriene om menneskets utvikling. Jeg vil innlede med en kort oversikt over vårt psykiske forsvsrsverk, og deretter spille av et lengre segment fra en forelesning jeg holdt ved Universitetet i Agder i januar 2020. Dette er tematikk jeg har publisert tidligere her på SinnSyn, og denne episoden må derfor betraktes som en repetisjon. Jeg har ikke postet dette foredraget før, men innholdsmessig ligner det tidligere episoder fra SinnSyn. En del vil imidlertid være nytt, og for deg som liker de psykologiske teoriene som kaster lys over «the games people play», håper jeg dette kan være en god oversikt eller et godt tilbakeblikk på teorier jeg har undersøkt tidligere. Dagens episode handler rett og slett om hvordan vi mennesker danser sammen i det sosiale landskapet, og ikke minst hvordan og hvorfor vi stadig mislykkes og ryker uklare med hverandre. Jeg skylder på deg, og du skylder på meg og så går det ut over en kollega eller barna. Følelsene våre undertrykkes eller bobler opp der de ikke hører hjemme. Hva skjer og hvorfor skjer det?For å forstå dette, kan man blant annet undersøke menneskets psykiske forsvarsmekanismer. Det primitive og nevrotiske forsvaret opererer på sett og vis utenfor vår bevisste oppmerksomhet, og på den måten kan det skape konflikt og problemer som vi selv ikke er i stand til å oppdage. Selvutvikling handler blant annet om å identifisere slike tendenser hos seg selv. Evnen til å se seg selv utenfra, og andre innenfra, er på sett og vis et kjennetegn på psykisk sunnhet. For at vi skal klare å leve oss inn i andre mennesker og forstå deres reaksjoner, og for at vi skal klare å se hvordan vi selv håndterer vanskeligheter, kan det hende at kunnskap om de ulike forsvarsmekanismene kan gi oss et viktig utgangspunkt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Tammi 20211h 25min