#120 - Gruppeterapi Del 2

Den tradisjonelle forståelsen av å være «tøff» er ofte knyttet til en robust maskulinitet, preget av stoisisme og en tilsynelatende uovervinnelig holdning, slik vi ser i skikkelser som John Wayne og andre klassiske heltefigurer fra film og populærkultur. Denne «tøffheten» er som regel kjennetegnet av å holde følelser på avstand, undertrykke smerte og fremstå uanfektet i møte med vanskeligheter. Psykologisk sett har dette idealet fungert som en sterk påvirkning på vestlig kultur, og mange menn – og til dels kvinner – har følt seg presset til å etterleve en slik «tøff» fasade.Denne typen tøffhet kan relateres til begreper innen psykologi som emosjonsregulering og følelsesundertrykkelse. Forskning har vist at undertrykkelse av følelser ofte fører til negative psykologiske konsekvenser. James Gross’ teori om emosjonsregulering antyder at undertrykkelse av følelser faktisk kan føre til økt fysiologisk stress og svekket emosjonell helse. Når man konsekvent undertrykker emosjoner, blir det vanskeligere å håndtere indre opplevelser på en sunn måte, noe som kan bidra til angst, depresjon og andre psykiske plager. Samtidig blir empatisk kommunikasjon utfordrende, og dette kan svekke relasjoner over tid.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Marras 20251h 11min

Kognitiv terapi (KT), opprinnelig utviklet av psykiater Aaron T. Beck på 1960-tallet, er en evidensbasert psykologisk behandlingsmetode som fokuserer på hvordan tanker påvirker følelser og atferd. KT tar utgangspunkt i at psykiske problemer delvis stammer fra dysfunksjonelle tankemønstre, og den retter seg mot å identifisere og endre disse mønstrene. Metoden har vist seg særlig effektiv i behandling av depresjon, angst og flere andre psykiske lidelser, og har etter hvert blitt en hjørnestein i moderne psykoterapi. I dagens episode dykker vi ned i den kognitive psykologiens muligheter og begrensninger. Her er det mange ideer man kan ta med seg og omsette i eget liv. Det er en veldig praktisk anvendelig metode. Velkommen til en ny kognitiv episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Marras 20251h 15min

Skrekkfilmer har lenge hatt en unik plass i populærkulturen. På overflaten ser de ut til å være underholdning preget av frykt og spenning, men ved nærmere analyse kan vi se at skrekkfilmene fungerer som et kraftfullt rom for å utforske menneskets dypeste og mørkeste sider. I mange skrekkfilmer utspiller det seg temaer som frykt, maktesløshet og undertrykt aggresjon, noe som speiler eksistensielle og psykologiske konflikter vi som mennesker ofte prøver å unngå. Denne unike sjangeren fungerer derfor ikke bare som en kilde til spenning og sjokk, men også som en måte å møte og bearbeide våre egne skyggesider på.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Loka 202559min

Menneskets nisje i naturen er dypt knyttet til vår evne til å fortelle historier. I likhet med andre arter har vi spesifikke biologiske trekk som tilrettelegger for vår overlevelse, men det som virkelig skiller oss ut, er vår evne til å konstruere, dele og leve gjennom fortellinger. Vi er ikke bare rasjonelle vesener, men også narratologiske – vi tenker, forstår og organiserer virkeligheten i form av historier. Dette er ikke bare en psykologisk funksjon, men en overlevelsesstrategi som har tillatt oss å samarbeide i større fellesskap og bygge komplekse samfunn. Menneskets kultur, moral, og sosial organisering er bundet opp i vår evne til å konstruere delte virkeligheter – felles fortellinger som gir oss mening og samhold. Noen fortellinger binder oss samen, skaper håp, motiverer og hjelper oss til å løse vanskelige utfordringer, men det finnes også historier som gjør det motsatte. Historiene våre er å regne som psykens reisverk. Dårlige historier som fører til uro, stadig bekymring, selvbebreidelse, selvforakt, tvil eller usikkerhet, må vi kanskje forsøke å skrive om. Men kan vi det? Og hvis vi kan det, hvordan gjør vi det? Det blir tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Loka 20251h

Perfeksjonisme og intoleranse kan ved første øyekast virke som to distinkte psykologiske eller sosiale fenomener. Perfeksjonisme forbindes ofte med høye krav til prestasjoner og et strev etter ufeilbarlighet, mens intoleranse typisk handler om manglende aksept for forskjeller og avvik fra normer. Men hvis vi ser nærmere på de underliggende psykologiske mekanismene, kan vi argumentere for at perfeksjonisme og intoleranse deler flere grunnleggende trekk. Begge fenomenene er preget av en rigiditet i holdninger og forventninger, en lav toleranse for feil eller avvik, og en tendens til å dømme både seg selv og andre strengt. I dagens episode skal jeg tilbake til perfeksjonismens psykologi. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Loka 20251h 4min

Caroline Leafs bok Cleaning Up Your Mental Mess presenterer en metode for mentalt vedlikehold som kan sees som en strukturert prosess for selvutvikling. Hun fremmer tre trinn: identifisere giftige tanker, bearbeide disse (dekonstruere dem), og rekonseptualisere dem for å skape ny mening. Dette kan knyttes til et psykologisk selvutviklingsarbeid hvor man arbeider med tankemønstre og følelser for å oppnå en bedre mental helse. Men for å virkelig forstå dybden i denne prosessen, kan vi dra paralleller til Jacques Derridas filosofi om dekonstruksjon, selv om dette ikke nødvendigvis var hans intensjon med teorien.Caroline Leaf forteller oss at helse handler om å spise sundt, holde seg fysisk aktiv, få nok søvn og ha gode relasjoner, men en femte helsesøyle handler om mentalt vedlikehold, noe som er vel så viktig som ernæring og fysiologi. Hun kan fortelle oss at blant den største driver i veldig mange sykdomsbilder er giftig stress. Denne typen helseskadelig stress er noe som blant annet oppstår når vi kjemper imot negativ tenking, angst eller depressiv ruminering. For å avhjelpe dette, må vi rydde opp i giftige tanker, og her har Leaf en veldig tydelig og strukturert modell. Velkommen til en episode som skal handle om tanke konstruksjoner og hvordan de påvirker oss. Du må passe på hva du spiser så kroppen din ikke tar skade av for mye junk food, men du må også passe på hva slags tankekonstruksjoner du mater hjernen din med. Det er like viktig å ikke mate hjernen sin med ultra-prosesserte eller giftige tanker, som det er å legge seg i rimelig tid og basere kostholdet på gode råvarer. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6 Loka 20251h 11min

Thomas Nagels bok "What Does It All Mean?" (1987) er en kort og tilgjengelig introduksjon til noen av de mest grunnleggende og vedvarende spørsmålene i filosofien. I boken tar Nagel opp spørsmål som: Hva er bevissthet? Hvordan vet vi noe? Hva er fri vilje? Hva er meningen med livet? Gjennom disse spørsmålene inviterer han leseren til å tenke over store eksistensielle og epistemologiske problemstillinger, men på en måte som er direkte og lett forståelig, uten filosofisk sjargong eller tunge tekniske argumenter. Boken er spesielt rettet mot dem som er nye i filosofiens verden, og fungerer som en oppfordring til å reflektere over spørsmål som ikke nødvendigvis har klare svar.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Syys 20251h 20min

Radikal aksept er et konsept som ofte forbindes med den buddhistisk-inspirerte psykologen Tara Brach. Det handler om å møte det indre livet vårt med en dyp og helhetlig aksept, uansett om det vi møter er ubehagelige følelser, smertefulle tanker eller impulser som ikke samsvarer med vårt idealiserte selvbilde. Dette er en praksis som inviterer oss til å gi slipp på kampen mot det vi ikke liker i oss selv, og heller møte det med medfølelse og forståelse.Ego, Egosynton, og EgodystonI sammenheng med radikal aksept er det relevant å forstå begrepene egosyntont og egodystont. Som nevnt i episoden, refererer egosynton til tanker, følelser og atferd som er i samsvar med vår identitet, mens egodyston refererer til det som føles fremmed og konfliktfylt i forhold til hvem vi tror vi er. Egoet er konstant opptatt av å opprettholde en viss identitet og selvoppfatning, og det er derfor naturlig at det ønsker å skyve vekk egodystone aspekter – de delene av oss som ikke passer inn i vårt selvbilde. Dette kan føre til at vi bruker mye energi på å unngå, undertrykke eller "gå i krig" med deler av oss selv som vi anser som uakseptable.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Syys 20251h 7min