#72  – Den overraskende veien til suksess
SinnSyn27 Elo 2018

#72 – Den overraskende veien til suksess

Dette er den tredje episoden fra en fagdag i Mandal i mai 2018. Tema for dagen var «recovery», altså ulike perspektiver på hvordan mennesker blir friske fra sykdom, utvikler seg og lever mest mulig tilfredsstillende liv. I dagens episode snakker jeg mye om «Flokken» og hvordan gode grupper med mennesker kan skape vekst og utvikling, mens dårlig grupper kan gjøre folk syke.

I denne perioden var jeg spesielt interessert i den nyeste boken til David DeSteno (2018) som heter «Emotional success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride», og før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg begynne med en kort oppsummering av boken til DeSteno. Jeg har vært inne på den i en tidligere episode, men dette er så viktig at vi må se litt mer på hva DeSteno kan fortelle oss om den overraskende veien til suksess.

Når man dykker ned i litteraturen som omhandler medfølelse og takknemlighet, finner man samstemte og oppsiktsvekkende resultater. Den nye boken til psykologiprofessor David DeSteno (2018) ved Northeastern University i Boston tar for seg hvordan prososiale følelser utviklet seg for at vi skulle klare å motstå umiddelbare fristelser til fordel for langsiktig måloppnåelse. Det er ikke uvanlig å anta at mye viljestyrke er viktig for å lykkes. Vi kan tilstrebe viljestyrke gjennom selvfornektelse, men de fleste av oss gir opp nyttårsforsettet før vi ser enden av januar. Viljestyrke er med andre ord et svakt og ustabilt utgangspunkt for å lykkes. DeSteno viser oss derimot at motivasjon og selvdisiplin for å nå langsiktige mål i bunn og grunn er knyttet til prososiale følelser.

DeSteno setter sin hypotese inn i en evolusjonspsykologisk kontekst. Han argumenterer for at mennesket er et sosialt vesen som overlever i kraft av sin tilhørighet i flokken. For at flokken skal fungere, må den enkelte være villig til å ofre noe for gruppas ve og vel. En gruppe fungerer dårlig dersom den består av en haug med egoister. Dermed har vi utviklet evnen til å utsette umiddelbare impulser og behov for å sikre gruppa som helhet på litt lengre sikt. Denne egenskapen er altså noe vi har tilegnet oss fordi sosial samhandling gagner oss som rase. Vår evne til å tenke mer langsiktig, utsette umiddelbare behov, utøve selvdisiplin og ofre egne goder for å vinne noe i en tenkt fremtid, er altså egenskaper tett forbundet med våre sosiale forpliktelser, og dermed vil de samme egenskapene ha langt mindre kraft dersom de brukes kun for vår egen del. På et slikt grunnlag, supplert av en haug med underfundige eksperimenter, konkluderer DeSteno med at prososiale følelser knytter oss til fellesskapet og sørger for at vi lykkes med de målene vi setter oss. Når vi forsøker å nå våre mål alene, med viljestyrke som våpen, har vi langt mindre suksess. Dermed er du bedre tjent med å kultivere medfølelse, takknemlighet og omsorg for dine omgivelser dersom du vil lykkes i livet. Når jeg leser boken til DeSteno, tenker jeg på Dalai Lama som stadig forteller oss at vi bør meditere på kjærlighet og medfølelse, noe som gir mening i denne konteksten. Det er vel heller ikke uten grunn at Jesus var så opptatt av å være raus, kjærlig og medfølende.

Det neste spørsmålet er hvordan vi skal kultivere medfølelse og takknemlighet i et samfunn som ikke praktiserer buddhisme eller tenker så mye på Jesus. I denne sammenhengen nevner DeSteno spesielt to disipliner som kan vise til gode resultater. Blant annet viser flere studier at meditasjon eller mindfulness er en øvelse som kan stimulerer prososiale følelser. Evnen til å hvile som en observatør til et ego som kjemper «livets kamp», demper stresset forbundet med hverdagslivets jag, og det er en viktig nøkkel til mental overskudd. I overskudd har vi mer å gi til andre, og vi kan løfte oss litt ut av et egosentrisk fokus til fordel for en mer altruistisk holdning, noe som altså er forbudet med det DeSteno kaller følelsesmessig suksess.

Dernest nevner DeSteno takknemlighetsdagbok som en øvelse med gode meritter. De fleste av oss er disponert for å tenke negativt, og vi er flinke til å se for oss hva som kan gå galt. Tross alt er det mye mer som kan gå galt enn motsatt. Hvis du ber noen beskrive hva som kan skje i løpet av dagen for at dagen skal bli mye bedre, så kommer de ofte på to eller tre ting, men så er det stopp. Dersom du ber dem tenke over hva som kan gå galt før mørket senker seg, kan de holde på i timevis. Det er greit å være på vakt mot mulige farer, og det sørger for overlevelse. Men det betyr også at mye av vårt fokus er farget av tenkning som grenser mot krisemaksimering. Et slikt fokus skaper stress og en mild panikk for å mangle noe hvis ulykken inntreffer. Det er ikke det beste utgangspunktet for raushet, medfølelse og omtanke for andre. For å endre fokus, kan man med viten og vilje sørge for å legge merke til alt som er godt og alt man er takknemlig for. Dette er noe vi kan praktisere hver kveld i en dagbok, men det er også et fokus vi kan tilstrebe å ta med oss inn i hverdagen. Hver gang vi kjenner en «varm» følelse eller en form for takknemlighet og godhet for andre, kan vi legge merke til det. Hvis vi legger merke til det, kan det hende at følelsen blir værende i 10 sekunder istedenfor 5, og det er tross alt dobbelt så lenge. Mange vil oppleve at fokus på takknemlighet vil endre livet dramatisk.

I dagens episode begynner jeg altså med DeSteno, ettersom denne boken inspirerte meg mye da den kom i januar 2018. Deretter springer jeg ut i mange retninger, og noen vil kanskje mene at dette er fri assosiasjon på ville veier. Hvis det finnes en rød tråd i dette, så er det helse og tilfrisking. Jeg snakker om forholdet mellom kropp og psyke, trening, psykoterapi, mindfulness og det som kalles “recoverey”, ettersom det er overskriften på fagdagen i Mandal. Jeg snakker også litt om den siste boken jeg har skrevet som heter Psykologens journal. Den kan selvfølgelig bestilles fra WebPsykolon.no, og den handler om livets store spørsmål. Det er en bok hvor jeg er mer personlig til stede i samtaler om psykologi, filosofi og religion. Det er vanskelig å snakke om de store spørsmålene uten å forholde seg til menneskets religiøse overbevisninger. Med andre ord er tematikk for dagens episode ganske omfangsrik, og du som følger SinnSyn vil ha hørt en del av dette i tidligere episoder. Før vi tar turen til Mandal, klarer jeg ikke å fri meg fra å spille et lite klipp hvor George tar for seg flere av teamene som dukker opp i dagens episode. Den kjente karakteren fra Seinfeld går til psykolog og snakker om suksess, fiasko, Gud og helseangst.

Hør episoden i spilleren øverst i denne artikkelen!

TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no.


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK!


Kilde

DeSteno, David (2018). Emotional Success: The Power of Gratitude, Compassion, and Pride. USA: Eamon Dolan/Houghton Mifflin Harcourt.


Av Sondre Risholm Liverød

Psykologspesialist

WebPsykologen.no

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.


Last ned SinSyn-appenwww.sinnsyn.no/download/

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jaksot(630)

#538 - Å være tøff

#538 - Å være tøff

Den tradisjonelle forståelsen av å være «tøff» er ofte knyttet til en robust maskulinitet, preget av stoisisme og en tilsynelatende uovervinnelig holdning, slik vi ser i skikkelser som John Wayne og andre klassiske heltefigurer fra film og populærkultur. Denne «tøffheten» er som regel kjennetegnet av å holde følelser på avstand, undertrykke smerte og fremstå uanfektet i møte med vanskeligheter. Psykologisk sett har dette idealet fungert som en sterk påvirkning på vestlig kultur, og mange menn – og til dels kvinner – har følt seg presset til å etterleve en slik «tøff» fasade.Denne typen tøffhet kan relateres til begreper innen psykologi som emosjonsregulering og følelsesundertrykkelse. Forskning har vist at undertrykkelse av følelser ofte fører til negative psykologiske konsekvenser. James Gross’ teori om emosjonsregulering antyder at undertrykkelse av følelser faktisk kan føre til økt fysiologisk stress og svekket emosjonell helse. Når man konsekvent undertrykker emosjoner, blir det vanskeligere å håndtere indre opplevelser på en sunn måte, noe som kan bidra til angst, depresjon og andre psykiske plager. Samtidig blir empatisk kommunikasjon utfordrende, og dette kan svekke relasjoner over tid.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Marras 20251h 11min

#537 - Dysfunksjonelle tankemønstre

#537 - Dysfunksjonelle tankemønstre

Kognitiv terapi (KT), opprinnelig utviklet av psykiater Aaron T. Beck på 1960-tallet, er en evidensbasert psykologisk behandlingsmetode som fokuserer på hvordan tanker påvirker følelser og atferd. KT tar utgangspunkt i at psykiske problemer delvis stammer fra dysfunksjonelle tankemønstre, og den retter seg mot å identifisere og endre disse mønstrene. Metoden har vist seg særlig effektiv i behandling av depresjon, angst og flere andre psykiske lidelser, og har etter hvert blitt en hjørnestein i moderne psykoterapi. I dagens episode dykker vi ned i den kognitive psykologiens muligheter og begrensninger. Her er det mange ideer man kan ta med seg og omsette i eget liv. Det er en veldig praktisk anvendelig metode. Velkommen til en ny kognitiv episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Marras 20251h 15min

#536 - Skrekkfilm som psykoterapeutisk selvutvikling

#536 - Skrekkfilm som psykoterapeutisk selvutvikling

Skrekkfilmer har lenge hatt en unik plass i populærkulturen. På overflaten ser de ut til å være underholdning preget av frykt og spenning, men ved nærmere analyse kan vi se at skrekkfilmene fungerer som et kraftfullt rom for å utforske menneskets dypeste og mørkeste sider. I mange skrekkfilmer utspiller det seg temaer som frykt, maktesløshet og undertrykt aggresjon, noe som speiler eksistensielle og psykologiske konflikter vi som mennesker ofte prøver å unngå. Denne unike sjangeren fungerer derfor ikke bare som en kilde til spenning og sjokk, men også som en måte å møte og bearbeide våre egne skyggesider på.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Loka 202559min

#535 - Selv-fortellinger

#535 - Selv-fortellinger

Menneskets nisje i naturen er dypt knyttet til vår evne til å fortelle historier. I likhet med andre arter har vi spesifikke biologiske trekk som tilrettelegger for vår overlevelse, men det som virkelig skiller oss ut, er vår evne til å konstruere, dele og leve gjennom fortellinger. Vi er ikke bare rasjonelle vesener, men også narratologiske – vi tenker, forstår og organiserer virkeligheten i form av historier. Dette er ikke bare en psykologisk funksjon, men en overlevelsesstrategi som har tillatt oss å samarbeide i større fellesskap og bygge komplekse samfunn. Menneskets kultur, moral, og sosial organisering er bundet opp i vår evne til å konstruere delte virkeligheter – felles fortellinger som gir oss mening og samhold. Noen fortellinger binder oss samen, skaper håp, motiverer og hjelper oss til å løse vanskelige utfordringer, men det finnes også historier som gjør det motsatte. Historiene våre er å regne som psykens reisverk. Dårlige historier som fører til uro, stadig bekymring, selvbebreidelse, selvforakt, tvil eller usikkerhet, må vi kanskje forsøke å skrive om. Men kan vi det? Og hvis vi kan det, hvordan gjør vi det? Det blir tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Loka 20251h

#534 - Perfeksjonisme er intoleranse

#534 - Perfeksjonisme er intoleranse

Perfeksjonisme og intoleranse kan ved første øyekast virke som to distinkte psykologiske eller sosiale fenomener. Perfeksjonisme forbindes ofte med høye krav til prestasjoner og et strev etter ufeilbarlighet, mens intoleranse typisk handler om manglende aksept for forskjeller og avvik fra normer. Men hvis vi ser nærmere på de underliggende psykologiske mekanismene, kan vi argumentere for at perfeksjonisme og intoleranse deler flere grunnleggende trekk. Begge fenomenene er preget av en rigiditet i holdninger og forventninger, en lav toleranse for feil eller avvik, og en tendens til å dømme både seg selv og andre strengt. I dagens episode skal jeg tilbake til perfeksjonismens psykologi. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Loka 20251h 4min

#533 - Mental dekonstruksjon

#533 - Mental dekonstruksjon

Caroline Leafs bok Cleaning Up Your Mental Mess presenterer en metode for mentalt vedlikehold som kan sees som en strukturert prosess for selvutvikling. Hun fremmer tre trinn: identifisere giftige tanker, bearbeide disse (dekonstruere dem), og rekonseptualisere dem for å skape ny mening. Dette kan knyttes til et psykologisk selvutviklingsarbeid hvor man arbeider med tankemønstre og følelser for å oppnå en bedre mental helse. Men for å virkelig forstå dybden i denne prosessen, kan vi dra paralleller til Jacques Derridas filosofi om dekonstruksjon, selv om dette ikke nødvendigvis var hans intensjon med teorien.Caroline Leaf forteller oss at helse handler om å spise sundt, holde seg fysisk aktiv, få nok søvn og ha gode relasjoner, men en femte helsesøyle handler om mentalt vedlikehold, noe som er vel så viktig som ernæring og fysiologi. Hun kan fortelle oss at blant den største driver i veldig mange sykdomsbilder er giftig stress. Denne typen helseskadelig stress er noe som blant annet oppstår når vi kjemper imot negativ tenking, angst eller depressiv ruminering. For å avhjelpe dette, må vi rydde opp i giftige tanker, og her har Leaf en veldig tydelig og strukturert modell. Velkommen til en episode som skal handle om tanke konstruksjoner og hvordan de påvirker oss. Du må passe på hva du spiser så kroppen din ikke tar skade av for mye junk food, men du må også passe på hva slags tankekonstruksjoner du mater hjernen din med. Det er like viktig å ikke mate hjernen sin med ultra-prosesserte eller giftige tanker, som det er å legge seg i rimelig tid og basere kostholdet på gode råvarer. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6 Loka 20251h 11min

#532 - Hva betyr alt dette?

#532 - Hva betyr alt dette?

Thomas Nagels bok "What Does It All Mean?" (1987) er en kort og tilgjengelig introduksjon til noen av de mest grunnleggende og vedvarende spørsmålene i filosofien. I boken tar Nagel opp spørsmål som: Hva er bevissthet? Hvordan vet vi noe? Hva er fri vilje? Hva er meningen med livet? Gjennom disse spørsmålene inviterer han leseren til å tenke over store eksistensielle og epistemologiske problemstillinger, men på en måte som er direkte og lett forståelig, uten filosofisk sjargong eller tunge tekniske argumenter. Boken er spesielt rettet mot dem som er nye i filosofiens verden, og fungerer som en oppfordring til å reflektere over spørsmål som ikke nødvendigvis har klare svar.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Syys 20251h 20min

#531 - Egodystont

#531 - Egodystont

Radikal aksept er et konsept som ofte forbindes med den buddhistisk-inspirerte psykologen Tara Brach. Det handler om å møte det indre livet vårt med en dyp og helhetlig aksept, uansett om det vi møter er ubehagelige følelser, smertefulle tanker eller impulser som ikke samsvarer med vårt idealiserte selvbilde. Dette er en praksis som inviterer oss til å gi slipp på kampen mot det vi ikke liker i oss selv, og heller møte det med medfølelse og forståelse.Ego, Egosynton, og EgodystonI sammenheng med radikal aksept er det relevant å forstå begrepene egosyntont og egodystont. Som nevnt i episoden, refererer egosynton til tanker, følelser og atferd som er i samsvar med vår identitet, mens egodyston refererer til det som føles fremmed og konfliktfylt i forhold til hvem vi tror vi er. Egoet er konstant opptatt av å opprettholde en viss identitet og selvoppfatning, og det er derfor naturlig at det ønsker å skyve vekk egodystone aspekter – de delene av oss som ikke passer inn i vårt selvbilde. Dette kan føre til at vi bruker mye energi på å unngå, undertrykke eller "gå i krig" med deler av oss selv som vi anser som uakseptable.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Syys 20251h 7min

Suosittua kategoriassa Koulutus

rss-murhan-anatomia
psykopodiaa-podcast
voi-hyvin-meditaatiot-2
rss-niinku-asia-on
jari-sarasvuo-podcast
psykologia
rss-duodecim-lehti
aloita-meditaatio
ihminen-tavattavissa-tommy-hellsten-instituutti
rss-psykalab
aamukahvilla
rss-liian-kuuma-peruna
rss-narsisti
rss-vapaudu-voimaasi
mielipaivakirja
rss-valo-minussa-2
rss-arkea-ja-aurinkoa-podcast-espanjasta
rss-rouva-keto
rss-anteeks-etukateen
filocast-filosofian-perusteet