65 - Brunost

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/65-brunost

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Brunost er en slags ost som er veldig populær i Norge. Den er brun, søt og med en ganske tykk konsistens. Brunosten har en tendens til å feste seg i ganen når man spiser det. Ganen er oppi taket på munnen. Brunosten er laget av myse. Myse er den delen av melka som blir tilbake dersom man tar ut ostestoffet. Det blir altså laget av avfallet av osteproduksjonen. Dersom man lager vanlig ost, tar man ut mysen. Så for å lage brunost bruker man ikke det samme som når man lager vanlig ost. Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer faktisk ikke brunost som ost på grunn av dette. Så selv om vi kaller brunost for ost, så er det ganske forskjellig fra «vanlig» ost.

Brunost ligner egentlig mer på karamell enn på ost. Dette er fordi melkesukker i mysen blir karamellisert når man lager brunost. Denne prosessen fører til en søtlig smak. Mange utlendinger synes smaken er veldig merkelig første gang. Siden vi kaller det for ost, er det nok mange som forventer at det skal smake mer som vanlig ost. Men brunost smaker mer som karamell, og det kan nok være litt uvant for mange utlendinger.

I Norge brukes vi ofte brunosten til niste. For eksempel er det vanlig å ha det oppå brød eller knekkebrød som pålegg. Jeg husker selv at jeg hver dag på skolen hadde med meg minst ei skive med brunost og syltetøy. Brunost og syltetøy er veldig godt sammen. Jeg kan anbefale å prøve brunost og syltetøy på skiva. Det var «dessert-skiva» mi i alle mine 13 år på grunnskolen. Noen liker også å blande brunost og gulost. Brunosten kan også brukes til desserter. For eksempel er det vanlig i Norge å ha brunost på vafler. Det er veldig godt å ha smør og brunost på vaffelen. Man kan også ha brunost og syltetøy med vaffelen. Dersom man ønsker å spise ekte norske vafler, så må man ha brunost med.

Det finnes ikke bare én type brunost. Faktisk finnes det brunost som har så mye vann i seg at det er mulig å smøre det på skiva. Prim har et vanninnhold på over 30%. Det er over 30% vann i primen, noe som gjør at det er mulig å smøre det på skiva, akkurat som peanøttsmør. De ekte brunostene har derimot mye mindre vann i seg, noe som gjør at det er faste. I Norge bruker vi ostehøvel til å skjære fine skiver med brunost. Ellers er det forskjeller i andelen av kumelk og fløte. Noen brunoster har mer fløte i seg, noe som gjør at det er mer fett i dem. For eksempel har gudbrandalsost 28% fett siden det er mye fløte i det. Mager mysost har derimot bare 7% fett i seg. Det er altså store forskjeller i fettprosenten. Noen brunoster er også laget med geitemelk.