#214 - Hvordan hjelpe en person med selvmordstanker?

Jeg var på besøk hos DPS Nidaros som hadde en samling på Kvilhaugen gård på toppen av Trondheim, 25. januar 2019. I denne episoden kan du få med deg siste del av mitt innlegg. Det dreier seg mye om ulike typer grupper og innfallsvinkler til å få det bedre når man sliter med psykisk helse. Mer generelt handler det om hva man bør gjøre for å leve best mulig, og jeg har et forslag, du som hører mye på SinnSyn, har hørt før. Jeg mener at dersom du har fire timer i uka til deg selv eller til helsefremmende aktiviteter, så er det dumt å bruke alle timene på én ting. Her har jeg støtte i forskning som sier at såkalt «cross-training» gir deg bedre og raskere resultater på flere parameter enn spesialisering på ett området. Dette gjelder ikke nødvendigvis innenfor idrett, men det gjelder i forhold til selvutvikling. Det vil si at fire timer i uka på et helsestudio vil ha en god og forebyggende effekt mot depresjon, samtidig som det sannsynligvis vil gi deg mer energi og kanskje en høyre grad av tilfredsstillelse ved livet. Men dersom du isteden fordeler dine fire timer slik at du bruker en time på meditasjon, en timen på trening, en time til selvobservasjon eller introspektiv kontemplasjon og en time til å lese om noe du ikke kunne fra før, så er det en mer potent kombinasjon hvis målet er selvutvikling. Denne ideen er noe jeg har forsøkt å implementere i sykehuset og ved psykiatrisk poliklinikk, og jeg mener det har en veldig god effekt. Både i de forrige og i dagens episode snakker jeg om dette, og det er noe jeg brenner for.Etter foredraget på Kvilhaugen Gård i Trondheim, skal jeg gå litt mer formelt gjennom en del aspekter ved gruppeterapi som er viktig både for terapeuter og for de som eventuelt vurderer denne behandlingsformen. Det utgjør det siste segmentet i denne episoden. Filosofien bak gruppeterapi er omfattende, men grunntanken er at mange av våre konflikter, problemer og utfordringer oppstår i møte med andre mennesker. Det er i relasjoner til andre mennesker (venner, familie, kolleger) at følelser står på spill og vi blir satt på mellommenneskelige styrkeprøver. Vår evne til å håndtere det sosiale samspill henger tett sammen med vår egen selvfølelse og indre balanse. I gruppen spiller våre evner og mangel seg ut, og vi får en glimrende anledning til å utforske nye sider ved oss selv. Gruppeterapi er en krevende behandlingsform, men den personlige investeringen man gjør i et slikt prosjekt vil som regel gi resultater både på kort og lang sikt. I dagens episode inviteres du til gruppeterapi "Backstage".Er du mer interessert i gruppeterapi, så finner du alt jeg har tenkt og skrevet om dette herBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Heinä 20191h 59min

Gruppeterapi er en spennende og utfordrende prosess. Som terapeut er jeg utrolig takknemlig for alle de menneskene jeg har vært sammen med i gruppeterapi. Jeg er særlig glad for de relasjonene med motstand, usikkerhet, krangling og turbulens, hvor vi har holdt ut med hverandre i timevis på dypt vann, men likevel kommet trygt i land på andre siden. Jeg kan ikke tenke meg noe mer lærerikt og selvutviklende.Denne episoden ble så lang at den måtte fordeles over to episoder. Jeg har dreve med grupper i 13 år, og jeg håper jeg kan gjøre det resten av min yrkesaktive liv. Som psykoterapeut er det i gruppeterapi jeg har funnet min plass. I denne episoden skal du få et gjenhør med denne formen for terapi. Mye av dette har jeg sagt før, og jeg har snakke om det i tidligere episoder, men her får du en lengre innføring i den behandlingsformen som ligger mitt hjerte nærmest. Kanskje er dette for spesielt interesserte, men som vanlig håper jeg at det også kan være relevant for «folk flest». Du skal få være med til et foredrag jeg holdt i Trondheim i januar 2019.i 2014 ble jeg inspirert til å skrive om egne opplevelser fra gruppeterapi etter flere sterke episoder fra terapirommet. Jeg følte meg takknemlig og dypt berørt av de menneskene jeg møtte i terapi. Det var det strevende mennesket som jobbet iherdig med seg selv. Det var den vanskelige prosessen, full av sterke følelser, angst og uro, og reisens ende hvor både jeg og den andre har blitt litt bedre kjent med oss selv. Det føles som en berikelse å møte mennesker på denne måte.ER du mer interessert i gruppeterapi, så finner du alt jeg har tenkt og skrevet om dette herBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KilderKarterud, Sigmund (1999): Gruppeanalyse og psykodynamisk gruppepsykoterapi. Pax Forlag A/S, Oslo. (Pris november 2005: 398,-)Anbefalt faglitteratur i forhold til gruppeterapiSe WebPsykologens videoforedrag om hvordan man jobber terapeutisk med seg selv.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Heinä 201913min

I dagens episode gjester jeg et seminar på Universitetet i Agder. Vi befinner oss i et auditorium i 3. etasje med mange interesserte sosialfaglige studenter. Mitt bidrag er i form av en samtale med Tore Johnsen. Vi har ingen konkret plan for vår samtale, men lar vår intuisjon og interesse vise vei. Det ender med at vi snakker mye om hjelperollen, samfunnet og hvilke faktorer som enten svekker eller styrker menneskers psykiske liv. Et vanlig problem i hejperollen er at man hjelper for mye. Dette er kanskje også et generelt problem hos mange mennesker.Når vi eksempelvis skal støtte en venn, en kollega eller et familiemedlem som har det vanskelig, ser vi det ofte som vår oppgave å ”fjerne” den vanskelige følelsen. Kanskje er vi for raske til å si at ”det går bra” eller ”du må ikke tenke slik” og så videre. Faren er at vi ikke gir rom til de følelsene som faktisk er til stede, men isteden ivrer så mye etter å avhjelpe den andres smerte at vi rett og slett undergraver den andres opplevelse. Kanskje er det en form for flukt fra følelsesmessig ubehag som karakteriserer den ”dårlige hjelperen”, mens den ”gode hjelperen” i større grad tåler følelser. Kan hende det er slik at den ”gode hjelperen” illustrerer hvordan man kan være i følelsen, undersøke den og akseptere den uten å gå til grunne. Den gode hjelperen tar ingen lette utveier, tilbyr ingen ”quick fix”, unngår ikke problemet eller flykter fra følelsene som er på spill, men utviser et følelsesmessig mot som gir den andre trygghet og styrke til å stirre problemene i hvitøyet, kjenne på smerten, akseptere smerten og leve forbi den.I mange tidligere epsidoer av SinnSyn har jeg sagt at en god hjelper finner balansen mellom å støtte folk og utfordre dem. Det er et tema vi som mennesker og medmennesker stadig må reflektere over, og her finnes det sjelden entydige svar. Men de som evner å manøvrere i dette landskapet er også de menneskene som fungerer best i helperollen, og kanskje i rollen som et godt medmenneske. Jeg påstår at disse menneskene er oppriktige, følesesmessig modige og samtidig sensitive for den andres psykiske tilbøyeligheter. Når hjelper vi på en god måte? Hvilken type hjelp fungerer? Når gjør vi folk bjørnetjenester? Når presser vi andre for hardt, og når presser vi de så lite at livet sementeres og blir til depressiv stillstand eller kronisk angst og en opplevelse av å være et offer for omgivelsene, i motsetning til å være en selvstendig aktør i eget liv.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Heinä 20197min

Karin Moe Hennie er danser og tekstforfatter og jobber med diverse kunstprosjekter. Jeg kjenner henne ikke, og jeg har vel heller aldri møtt henne, men jeg var med på et par TV-opptak i forbindelse med ett av hennes prosjekter. Prosjektet het «Livets ensomme dans», og første episode handlet om livets begynnelse. Jeg var gjest i programmet og snakket med psykiater Karl Erik Karlsen om hva som skal til for å bli et trygt barn som igjen kan bli en trygg, sunn og modig ungdom og voksen. Tilknytning er nøkkelordet samtidig med begrepet relasjon. I musikkvideoen hører vi Per Fugelli undre seg over hva som skaper det gode møtet mellom to mennesker. Han snakket mye om hva som var elementærpartiklene i det intersubjektive feltet.I denne episoden skal jeg først snakke litt om hva som gir det beste utgangspunktet for en trygg og god oppvekst. Deretter spiller jeg av samtalen med Karl Erik Karlsen som handler om starten på et menneskeliv. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Livets ensomme dans«Livets ensomme dans» går på TV-Agder, og her snakker jeg med programlederen som heter Karl Erik Karlsen. Han har tidligere vært min sjef, og det er virkelig en fargerik psykiatri med utrolig mange jern i ilden. Kunst og kultur ligger hans hjerte nær, og mye av det han gjør som fagperson dreier seg om å nå ut til folk flest med et viktig budskap om menneskers indre liv. Han har stor tro på at kunst og kultur er en arena som kan bidra til menneskets mentale helse på en like viktig måte som psykisk helsevern i regi av et overdrevent vitenskapelig orientert sykehus. Her kommer første episode av «Livets ensomme dans».Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Heinä 201915min

Det ble nesten full sal på Arkivet i Kristiansand den 24. oktober 2018 da Mental helse arrangerte en samtale med overskriften «Er jeg eller verden gal?». Primus motor bak arrangementet og kvelden ordstyrer heter Erlend Waade. Han er lærer og skribent. Jeg skulle snakke med kulturredaktør i Fedrelandsvennen Karen Kristine Blågestad. Vi hadde mange spørsmål på agendaen:- Har psykiske plager blitt vår tids epidemier?- Er det vi som ikke tåler livets utfordringer lenger? - Er samfunnet blitt sykt? - Har vi mistet selve meningen når vi er overlatt til å finne vår egen mening? - Fungerer hjelpeapparatet som det skal? - Trenger vi flere eksperter, eller har vi for mange?Jeg tror vi var innom alle problemstillingene og noen til. Sosiale medier kom naturlig nok opp, og her er jeg som en gammel gubbe å regne, mens Karen Kristine er litt mindre bekymret for vår tiltagende bruk av skjerm i ulike fasonger.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KritikkDa vi var ferdige men en samtale om kultur, psykologi, religion og psykisk helse, var det mange som takket for en fin kveld, og ingen kom bort til oss med kritikk eller misnøye. Misnøyen kom noen dager senere på mail. Det er ikke så ofte jeg utsettes for veldig kritikk, og det synes jeg egentlig er litt rart, men denne kvelden ble litt for mye for enkelte. Jeg hadde en opplevelse av at de fleste var fornøyd. Det viste seg imidlertid at her var min magefølelse litt i utakt med virkeligheten. Det kom inn noen kristiske stemmer i etterkant, og særlig er det min behandling av religion som møter motstand. Selv mener jeg at Psykologens Journal, som altså er den boken hvor jeg beskriver mitt møte med religion, illustrerer en utvikling hvor jeg har fått stadig mer forståelse og respekt for religion, men det viser seg at mange fremdeles opplever meg som nedlatende på dette området. Jeg får også en del tilbakemeldinger på at jeg snakker for fort og for mye, noe jeg er klar over og stadig vekk forsøker å korrigere for uten å lykkes helt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Heinä 201922min

I flere tidligere episoder har jeg snakket om humor som et viktig element for psykisk helse. Jeg opplever humor som en slags leken holdning til tanker og følelser, og jeg mener det kan være noe av det mest forebyggende og velgjørende som finnes for menneskets mentale liv. Mange utviklingspsykologiske teorier vektlegger leken som en sentral forutsetning for å modnes som menneske. Barna i parken og på lekeplassen husker, gynger, spiller fotball, jager hverandre, roper og ler. Det er en helt naturlig atferd for sunne barn. Mellom barnas indre fantasiverden og den ytre virkeligheten finnes det et rom hvor leken spiller en viktig rolle som bindeledd.Det er ikke så vanlig at voksne mennesker leker på samme måte som barn, og for meg personlig er det helt unaturlig å leke på denne måten. Likevel anser jeg meg som en ganske leken person. Ofte har jeg en leken tilnærming til mye av det jeg foretar meg, og her spiller humor og evnen til å sjonglere med ideer en viktig rolle. Det er denne typen lek jeg ofte sikter til når jeg snakke om lek i forbindelse med psykisk helse. Dessverre er det slik at en oppvekst preget av mye usikkerhet vil forkrøplet barnets evne til lek og nysgjerrighet. Det kan også hende at muligheten for lek i barndommen stimulerer de mentale musklene vi trenger for å leke også i voksen alder, og dersom de understimuleres i vikte utviklingsfaser i barneårene, risikerer vi at den voksne personligheten får en slags stiv, engstelig eller gravalvorlig preg. I et liv som har vært fokusert på å tilkjempe seg trygghet eller unnvike trusler, har leken fått lite plass. Vi risikerer et liv uten lek, og på en slik bakgrunn kan man kanskje si at det motsatte av lek er angst, depresjon og psykiske lidelser.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Kesä 201910min

I god psykoterapeutisk ånd har jeg tenkt at det vi er mest redde for, er det vi bør utforske, og derfor har min egen dødsangst fungert som en slags kilde til mange av mine skriveprosjekter og nysgjerrighet rundt menneskets eksistensvilkår. Spørsmålet er om dette er riktig vei å gå.Bør man tenke mer på døden for å forsone seg med sin egen dødelighet? Lever vi friere dersom vi slipper å bruke masse energi på å distrahere oss selv fra livets mest grunnleggende realitet, nemlig det faktum at vi ikke lever evig. Kan en underliggende dødsangst være kimen til et langt liv på flukt fra noe vi uansett ikke kan flykte i fra?I så tilfelle kan det hende at døden er noe vi må stirre i hvitøyet, og noe vi må lære oss å tåle for å leve på en god måte. Det kan også hende at tanker om døden eskalerer dødsangsten og gir oss et langt liv i panikk for det uunngåelige. I så tilfelle kan det hende at vi er best tjent med å tenke minst mulig på døden, og heller ta et glass whisky når tanker om døden melder seg i vår bevissthet. Man kan argumentere for begge deler, og i dagens episode forsøker vi å resonnere oss frem til den beste løsningen.Hvordan blir man egentlig kvitt dødsangst? Jeg ha også skrevet om døden, dødsangst og muligheten for å forsone seg med sin egen dødelighet i «Psykologens Journal», som altså kom ut på Cappelen Damm høsten 2018 og kan bestilles på linken her. Jeg er veldig glad for at flere av dere allerede har bestilt bøkene mine, og det er med på å støtte dette prosjektet og gi SinnSyn mulighet til å publisere nye episoder hver uke i tiden fremover. Takk til dere! Madeleine hadde nok håpet at møte med meg skulle opplyse henne om tematikken rundt døden, men jeg er redd for at jeg skapte mer forvirring enn oppklaring. Det er vel fordi jeg fortsatt er ambivalent til døden, og samtidig tror jeg at jeg er langt bedre til å skrive om dette tema enn til å snakke om det. Det er mange temaer jeg kan snakke med letthet om, men døden er ikke ett av dem. Hvis du vil vite mer om hva jeg tenker om døden, håndtering av dødsangst, og hvordan jeg forholder meg til min egen dødsangst, er alt sammen utførlig dokumenter i «Psykologens Journal», som altså er en slags faglig, eksistensiell, dokumentarisk, sakprosa bok med innslag av selvbiografiske elementer.Eller vil jeg nok en ganske take alle som hører på SinnSyn. Liker du podcasten, blir jeg glad for tilbakemeldinger i iTunes og veldig glad for alle som anbefaler podcasten til venner og bekjente, eller deler episoder og linker til SinnSyn i sosiale medier.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Kesä 20191h 37min

I flere tidligere episoder har jeg snakket om egoisme, narsissisme, antisosial eller dyssosial personlighetsforstyrrelse, sosiopati og psykopati. Det er ikke bare kjært barn som har mange navn. I denne episoden skal jeg fortsette i dette sporet, men denne gang med fokus på mordere, seriemordere og spørsmålet om tilregnelighet. Jeg vil nevne flere kjente seriemordere, men du skal bli best kjent med David Berkowitz som opererte under navnet Son of Sam. I løpet av sommeren 1976 drepte han seks personer i New York. Han påstod at han var beordret av deomoner, ønsket å klassifiseres som utilregnelig på grunn av psykose, men ble til sist avslørt.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Personlighetstrekk hos mordereMan kan ikke plassere en morder i en definert psykologisk årsakssammenheng, men narsissistiske trekk er ofte til stede. Dvs. mønster av grandiositet, stort behov for beundring og mangel på empati.Innenfor psykologi jobber man med å forstå motivasjonen bak menneskers tanker og handlinger. Men desto mer sosialt avvikende symptomene fremstår, desto mer utfordrende er det å forstå dem. Jack the Ripper, Theodore Robert Cowell (Ted Bundy), Gary Ridgeway (Green River killer), Dennis Rader (bind, torture, kill) og David Berkowitz (Son of Sam) er alle sammen menn som har drept mange mennesker. Deres grufulle gjerninger gir oss grunn til å anta at de mangler en del essensielle humane kvaliteter. Det kan virke umulig å etablere en innfølende forståelse for disse menneskenes morderiske handlinger.22. juli 2011 står Norge ovenfor tilsvarende dilemmaer. Drapene på AUFs medlemmer på Utøya og bombene i regjeringskvartalet har skaket hele Norge med ringvirkninger over hele verden. Hvordan kan noen ta livet av så mange mennesker, tilsynelatende uten å nøle? Man kan ikke gi noe svar på dette spørsmålet så lenge man ikke kjenner til Brevik på andre måter enn gjennom hans terrorhandlinger og planer. Psykologien har imidlertid en del teorier og forklaringsmodeller som i noen tilfeller kan bidra til å forstå psykologiske ekstremtilfeller og drap på et mer overordnet plan. Det er det skrekkinnjagende tema for denne episoden.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Kesä 20191h 6min