Sunniva Rose: Kjernekraft nødvendig for at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050

I denne episoden møter du Sunniva Rose, kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft AS. Hun er en av frontfigurene i debatten om hvorvidt kjernekraft har en plass i den norske energimiksen. Med en doktorgrad i kjerne- og energifysikk fra Universitetet i Oslo møter hun myter med kunnskap og fakta, og har på kort tid posisjonert kjernekraft som et alternativ for å både sikre Norge nok kraft i årene som kommer og at vi når klimamålene vi har forpliktet oss til.

Timingen er sjelden god. Statnett har stipulert at energiforbruket i Norge vil utgjøre 260 TWh årlig i 2050. Det er opp 85 % sammenlignet med 2022-nivået. Samtidig går utbyggingen av fornybar energi på lavgir i Norge. De siste to årene har kjernekraft fått massiv oppmerksomhet her hjemme, og selv Energidepartementet har foretatt en helomvending etter å inntil nylig ha vært tydelig mot kjernekraft. Et regjeringsoppnevnt utvalg skal innen 1. april 2026 fremlegge sin vurdering om en eventuell etablering av kjernekraft i Norge.

Hva skyldes den plutselige interessen for kjernekraft i en nasjon som i 100 år primært har investert i vannkraftproduksjon? Onde tunger hevder det er et resultat av at vindkraftutbygging på land er så konfliktfylt. Uavhengig av det, er det et faktum at EUs vitenskapspanel har konkludert med at kjernekraft både er den mest klimavennlige, mest naturvennlige, mest miljøvennlige og den tryggeste energikilden vi har. En liten, moderne reaktor som produserer 2,5 TWh årlig krever ikke mer plass enn Ullevål stadion. Da er den ytre sikkerhetssonen inkludert. Lær mer om hvilke utfordringer og muligheter kjernekraftteknologien representerer i denne første av to episoder med Sunniva Rose.