#225 - Parforhold og mentalisering

En traumatisk hendelse påvirker oss dersom den får stor plass i vårt psykiske liv. Dersom vi klarer å dempe hendelsens avtrykk, kan vi leve videre uten symptomer.På forskning.no kan vi lese en artikkel som forteller at minnene om en traumatisk hendelse, som blir et referansepunkt i livet ditt, kan forlenge lidelsene. Det viser forskning på personer som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011.Blant dem som var på jobb da bomben eksploderte utenfor regjeringskvartalet, opplever noen hendelsen som et referansepunkt og et vendepunkt i livet. For andre har ikke hendelsen fått en så sentral del i livshistorien.Forskere kaller dette fenomenet sentralitet. Nå viser forskning at det er en klar sammenheng mellom sentralitet og høyere nivå av posttraumatisk stress (PTSD).Mange som gjennomgår noe dramatisk, føler at hendelsen blir et slags vendepunkt. De opplever at de ser annerledes på verden etter det som skjedde. Fra tidligere forskning vet vi at sterke emosjonelle opplevelser oftere blir sentrale i livshistorien, og virkelig overveldende hendelser kan skape «huller» i livshistorien fordi vårt psykiske forsvar kobler ut virkeligheten for å skjerme seg mot overveldende følelser. Når vi opplever noe svært dramatisk, kan disse minnene bli liggende som løsrevne bruddstykker i vår psyke, og plutselig kommer de til overflaten med full styrke og tar oss tilbake til den dramatiske hendelsen. Det er dette man kalle flashbacks og det er et vesentlig symptom på PTSD.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Referanser:Blix, I.,mfl. The Launching and Ensnaring Effects of Construing a Traumatic Event as Central to One’s Identity and Life Story. Applied Cognitive Psychology, april 2016.Blix, mfl. Centrality of event and symptoms of posttraumatic stress disorder after the 2011 Oslo bombing attack. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Syys 202139min

Vi ser oss selv og verden fra et bestemt perspektiv. Vi må ha et sted å stå for å betrakte noe, men det er ikke sikkert at vi har den beste utsikten. Veien ut av et snevert perspektiv, går via en analyse av dette perspektivet. Når vi undersøker våre egne oppfattelser, kan vi oppdage mangler, misforståelser og forvrengninger som også påvirker vår selvoppfattelse og til syvende og sist vår identitet. Dersom vi oppdager store misforståelser i vår egen oppfattelse av oss selv, risikerer man det som kalles en identitetskrise.Identitetskrise er et uttrykk skapt av den tyske psykologen Erik H. Erikson på 1920-tallet. Erikson forsøkte å videreføre Freuds teorier om barndommen til ungdomsstadiet, og skapte ordet for å beskrive unges problemer med å føle tilhørighet. Denne betydningen spredte seg i etterkrigstiden fra psykologien til samfunns- og humanvitenskapene og har blitt tatt opp i dagligspråket siste 30-års tid. Identitetskrise betyr i praksis at en person ikke finner seg helt til rette i det samfunnet og den sammenhengen personen lever i. Det handler også om at man begynner å tvile på sine egen fortellinger om seg selv. Hvis ikke jeg er den personen jeg trodde jeg var, med den betydningen jeg trodde jeg hadde, hvem er jeg da?Vi skal tilbake til Universitetet i Agder. Jeg er sammen med filosof Håvard Løkke og filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Vi er kommet frem til den tredje episoden i denne miniserien om identitet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Syys 202141min

Jeg har selv utbasunert min motstand mot NPM i flere episoder her på SinnSyn, er du spesielt interessert, kan du få med deg dette i episoden som heter #124 – Pseudoarbeid og pakkeforløp kveler oss. I den episoden snakker jeg mye om at pseudoarbeid er meningsløse arbeidsoppgaver. I psykisk helse er vi pålagt så mange prosedyrer og dokumentasjonskrav at halvparten av det vi gjør ikke kommer pasienter til gode. Vi drukner i pseudoarbeid.På grunn av min harme i ulike kronikker, fikk jeg til slutt selveste Bent Høie i tale, uten at det førte med seg noen form for endring eller enighet. Det kan du høre mer om i episode #127 – Irritert og nervøs med Bent Høie. Der klager jeg på at Arbeidslivet er infisert av byråkrater og mellomledere, hvis eneste oppgave er å påse at andre ikke sluntrer unna. Det medfører så mye kontroll og målinger at man ikke får tid til å gjøre jobben sin.Selve spydspissen i New Public Management, slik den rammer oss rett i hjertet i psykisk helsevern, heter pakkeforløp, og det har jeg angrepet i episode #107 – Pakkeforløp fra helvete. Helsebyråkrater finner stadig vekk på nye reformer for å løse problemer de ikke forstår, og alt for ofte gjør de vondt verre.Nå skal jeg ikke klage mer, for det kommer mer enn nok klaging i den følgende timen, men jeg vil advare deg litt mot mitt humør denne dagen. Jeg blir bøs når jeg føler med undervurdert, oversett og overstyrt. Jeg blir litt barnslig og litt vulgær, både fordi det gjør underholdningsverdien litt høyere, men også fordi jeg mangler litt impulskontroll. Alt sammen kommer til overflaten i mitt møte med den fabelaktige komikeren, Lars Berrum, som var ordstyrer denne dagen, og Linn Herning som virkelig har innsikt i fenomenet New Public Management. Mens jeg opererer mest på en magefølelse av at noe er galt i helseforetaket, kan Linn Herning gi meg den faglige begrunnelsen som bekrefter min magefølelse. Velkommen til en dag om NPM i Førde, Sogn og Fjordane. Selv sitter jeg hjemme da jeg dessverre ikke hadde mulighet for å reise til Førde denne fredagen, 20. august 2021, men jeg deltar så aktivt jeg kan via digitale løsninger, men disse løsningen gjør at lyden på min stemme er ok, men lyden fra Førde er dessverre ganske dårlig. Jeg velger likevel å sy sammen en episode om NPM basert på denne dagen, da jeg mener det er en uhyre viktig sak som ligge ved kjernen av all den misnøyen både behandlere og pasienter opplever ukentlig i sine møter. Et tykt lag av byråkrater, økonomer og skolerte ledere sitter i sykehusene og måler aktiviteten, og sjøsetter uendelig mange prosjekter for å øke effektivitet, men det vi skal produsere er kvalitet, mening, omsorg og helse for folk i svært vanskelige situasjoner, og kvalitet er ikke så lett å måle. Derfor bommer dette tykket laget av ledere, byråkrater og mellomledere på skiva, noe de forsøker å korrigere for ved enda flere prosjekter, målinger og dokumentasjonskrav som stjeler vår tid fra tiden vi skulle hatt med pasienter. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Syys 20212h 19min

Velkommen til andre del i miniserien om identitet. Jeg snakke videre med filosof Håvard Løkke på Universitetet i Agder. Det er Philosophia, linjeforeningen for filosofistudentene på UiA, campus Kristiansand, som arrangerte og planla denne samtalen om identitet. Andre Sundbø Olsen var ordstyrer, men han slapp nesten ikke til.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Syys 202131min

Å bruke sosiale medier er som å leve i behaviorismens bur - Du blir observert, analysert og manipulert, og du fungerer som ufrivillig salgsvare for teknologi-giganter.Sosiale medier er ikke noe som bare innvaderer vår verdighet, moral, følelser og privatliv, men det fratar oss i tillegg fornemmelsen av å være et unikt menneske. På de digital-sosiale plattformene er du ikke noe annet enn et kjøtt-vesen diktert av mentale algoritmer som bestemmer din atferd. Algoritmene kan hackes og du kan styres på linje med en hvilken som helt annen teknologisk duppedings. Hvis du vil ha sjelen din tilbake, må du nesten slette Facebook.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Syys 202139min

Dette er første episode i en serie om identitet. Ordet Identitet kommer fra det latinske idem, som betyr «det samme», og det refererer til aspekter ved en person (eller fenomen) som antas å være mer bestandig eller uforanderlig over tid.I dagligspråket har begrepet to adskilte betydninger. I snever betydning refererer det til muligheten for å sikre entydig identifikasjon av en person. Det handler om å legitimere seg i kraft av personnummer eller annet legitimasjon som identifikator for å sikre at det refereres til riktig individ. Det er ikke denne typen identitet jeg skal snakke om i denne serien, men snarere identitet i en mye videre forstand. Sammen med en usedvanlig hyggelig filosof skal vi forsøke å dykke ned i ulike forståelser av identitet som kulturelt og psykologisk uttrykk for det som en person oppfatter seg selv som, eller av andre oppfattes som (relativt) konstant. Ordet betegner da hva en person føler tilhørighet til og ikke minst hvordan de overordnet sett forstå seg selv og sine toneangivende trekk og tilbøyeligheter.I denne serien om identitet er jeg så heldig å få snakke med filosof Håvard Løkke. Han er spesialist på antikkens filosofi og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Han er en en avbalansert, klok og vennlig mann, og han har mange interessante ideer. Vi har snakket om identitet i mange timer, og disse samtalen kan du nå få med deg her på SinnSyn i en miniserie om Identitet. De fleste episodene på SinnSyn kan høres hver for seg, og rekkefølgen skal ikke spille så stor rolle, men akkurat denne serien om identitet, kan det lønne seg å høre i rekkefølge. Jeg publiserer en ny episode om identitet hver uke i månedene fremover, og hver ny episode bygger på den forrige.I første episode skal vi blant annet snakke om hvordan identitet skriver seg fra oppveksten og historiene vi skaper om oss selv i samspill med omgivelsene våre. Det er kanskje ikke så mange som bevisst går inn for å utvikle en bestemt identitet, men i ung alder er man stadig ute etter andres aksept og anerkjennesle for å etablere en følelse av hvem man er, og dermed er det alltid i relasjon til omgivelsene og andre mennesker vi utvikler fortellingen om oss selv.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6 Syys 202132min

Ambisjon betyr plan eller mål for noe. Man kan for eksempel ha store eller høye ambisjoner for karrieren sin, eller ha ambisjoner om å bli forfatter. En person som har ambisjoner, er ambisiøs. Det hender vi møter mennesker som brenner for noe. Det er noe vitalt og engasjerende ved denne typen mennesker. De bærer på en sterk motivasjon, og denne motivasjonen synes viktig for å leve et liv med retning og mening. Kanskje tror vi at disse menneskene er født sånn, men de fleste studier og psykologiske teorier mener at dette er noe man kan utvikle, og ikke noe man enten har eller ikke har. Akkurat som kondis er noe man kan trene opp, er motivasjon en psykologisk egenskap som kan oppøves.En ambisjon er rett og slett det man gjør når man velger å følge en bestemt retning i livet. Man søker mot noe større, ønsker å vokse, og vil gjennom erfaring, trening og standhaftighet nærme seg sine mål og ambisjoner. Uten ambisjoner er livet som et havarert skip som flyter målløst rundt på et uendelig hav. Med ambisjoner, kan man imidlertid sette en kurs for denne skuta, og vår psykologiske motor driftes vel av det som kalles motivasjon.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Syys 20211h 44min

I dagens episode skal jeg innlede med en tenker som påstår at det er grunn til en viss optimisme. Han heter Steven Pinker, og han mener at det går ganske godt på flere områder her på planeten.Steven Pinker har skrevet flere bøker om tingenes tilstand, og han påstår altså at verden har det bedre enn man kanskje skulle tro. I boken «Enlightenment Now» viser han oss hvordan vi er beheftet med en såkalt negativitets-bias eller tankefeil. Det vil si at vi i langt større grad legger merke til og henger oss opp i alt som er negativt og potensielt sett farlig. Det har en overlevelsesverdi å være oppmerksom på trusler, men det kan også gi oss et unødvendig pessimistisk livssyn. Innledningen til dagens episode baserer jeg på boka til Pinker.Han begynner å fortelle oss at nyhetene kjemper om vår oppmerksomhet, og da er det lurt å ha overskrifter som til en viss grad spiller på trusler og farer. Derfor er nyhetsbildet preget av en slags krisemaksimering. Det er ikke slik at det som kommer i norske nyheter ikke stemmer, men bildet som tegnes opp gir uforholdsmessig stor plass til alt som går galt, og det betyr at vi i mindre grad blir oppmerksomme på alt det som er positivt. I følge Pinker lever vi i en tid som er bedre enn alt som har passert før oss i historien.Hvis vi ser på vold, sult og fattigdom på verdensbasis, er dette fenomener som er redusert dramatisk i omfang, mens levealder og menneskers tilfredshet er på sitt høyeste noensinne.Det siste segmentet i denne episoden var kun et kort utdrag for en lengre refleksjonsrunde omkring det litt ubalanserte forholdet mellom vår oppfattelse av det negative og det positive. Vi du høre hele foredraget, som også handler mye om å gi og motta kritikk, kan du gå til episode #31 på Patreon. Denne episoden heter «Kritikerne på godt og vondt» og som sagt går den mer i dybden på hvorfor menneskehjernen fungerer som en slags svamp på det negative, mens den lett overser alt som er positivt. I tillegg finner du over hundre andre poster fra denne podcasten inne på min patreon-side. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Elo 202142min