#230 - Dumme mennesker og det kompliserte samspillet

Når hovedfokus er å utkonkurrere andre for egen vinnings skyld, lever du på en måte som muligens gir suksess i næringslivet, men du går relasjonelt konkurs.Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi, befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De kan fremstå som empatiske, hyggelige og sjarmerende, men det er først og fremst fordi de mener å høste en gevinst hos andre med sin imøtekommende væremåte. I dagens episode skal vi i dybden på den narsissisteke personligheten. Vi skal også se på narssisisme og lederskap. Kan det tenkes at folk i lederstillinger er mer disponert for narsissisme? Tall fra USA antyder at så mange som 13% av amerikanske ledere har narsissistiske trekk. Det er dog viktig å presisere at kun 5% antas å tilfredstille kriteriene for å kunne defineres som en narsissist. (the 2016 HR@Moore Survey) Kan det være en fordel å ha narsissistiske trekk som leder? Er spisse albuer, lite omtanke for andre, 100 % fokus på egen vinning og få moralske skrupler oppskriften på suksess i næringslivet? Kanskje det er slik, og da er det uendelig trist, men det kan også hende at moderne ledere hviler på en lit annen og mindre selvisk motivasjon i sin lederstil. Dette skal vi se nærmere på i andre segment av denne episoden om Narsissisme og den onde tvillingbroren som heter psykopati.Hvis sterke narsissistiske trekk hos en leder gir et konkurransefortrinn i markedet, kan det også hende at dette er noe arbeidstakerne ikke nødvendigvis nyter godt av, men kanskje de lider under slikt lederskap. Hvis vi har en narsissistisk leder, som kjører sitt eget løp uten omtanke for de ansatte, eller trakasserer sine omgivelsen uten omtanke for hva det forårsaker av smerte hos andre, hva gjør vi da? Det er mange spørsmål og forhåpentligvis dukker det opp noen svar underveis i dagens episode.Før vi dykker ned i de mørke sidene av menneskets personlighetstrekk, vil jeg kort oppsummere hvilke diagnostiske kriterier som må være til stede for å kvalifisere for en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Som sagt er narsissistiske trekk noe som bor i oss alle, og de vil gjerne komme til overflaten når vi føler oss pressa. Når vi prioriterer oss selv og agerer egoistisk i en presset situasjon, forlater vi kanskje noen moralske prinsipper vi normalt sett følger, men dersom vi returnerer til en mer medmenneskelig og sosial modus når krisen er over, kan vi ikke kalle det for en personlighetsforstyrrelse. Det blir en forstyrrelse når trekkene er vedvarende på tvers av tid og situasjon. Følgende symptomer karakteriserer en narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge diagnosemanualen. Dette er også de trekkene man leter etter når man utreder personlighetsforstyrrelser med SCID-II, som altså er det strukturerte kliniske Intervjuet for kartlegging av personlighetsforstyrrelser.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Syys 202322min

Man utvikler dataprogrammer ved hjelp av programmeringsspråk. Konstruksjon av kildekoder gir maskinen nye muligheter og et stadig større potensial. Hjernen ligner i visse henseende på en datamaskin, og vi har i prinsippet tilgang til kildekodene. Kan vi som mennesker analysere våre egne kildekoder, oppdage «bugs» i systemet, forestille oss hva vi egentlig ønsker oss ut av livet, hvilke verdier vi vil kultivere og dermed «programmere oss selv» slik at det er mulig å virkeliggjøre våre ønsker og forestillinger?Kanskje lever mange av oss som brukere av vårt eget mentale operativsystem, og sånn sett er vi prisgitt de kildekodene som er installert i oss gjennom alle erfaringer og relasjoner vi har hatt gjennom livet. Dersom noen av algoritmene sørger for angst, uro eller stadige konflikter, trenger vi kanskje å justere lit på disse mentale-algoritmene. I så fall må vi logge inn som superbruker på oss selv. Denne måten å se menneske på er kanskje litt «amerikansk», men til en viss grad tror jeg det er en nyttig og viktig analogi. Akkurat nå kan du lukke øynene og observere ditt eget sinn. Hva legger du merke til? Man kan faktisk observere sin egen psyke «in action».Men med en gang man begynner å vurdere eller dømme det man ser, har man falt fra superbruker til bruker-modus. Jeg tror mange som påstår å ha mye selvinnsikt eller bruke mye tid på å reflektere over seg selv, egentlig bare spinner rundt i ulike brukere fra et bruker-perspektiv, mens virkelig utvikling kan kun finne sted i superbruker-modus. Hvorvidt dette medfører noen grad av riktighet skal jeg utforske i dagens episode. Velkommen til SinnSyn og superbruker modus.Hvis du er mer interessert i denne måten å forstå menneske på, kan du høre en hel episode til om amme tematikk på mitt såkalte mentale treningsstudio. Her kan du skaffe deg et privat abonnement på patreon.com/sinnsyn, eller du kan tipse sjefen din om muligheten for et bedriftsabonnement. Uansett hvilken tilgang du eventuelt får, kan du bla deg frem til episode 77 som heter «Superbruker i eget mentalt operativsystem». Som medlem på SinnSyns mentale treningsstudio får du masse ekstra episoder av SinnSyn, mentale øvelser, et nøye gjennomtenkt mentalt treningsprogram, innføring i mindfulness og meditasjonsveiledning. Og som medlem vil du også støtte dette prosjektet som nettopp handler om å skape en viss interesse og nysgjerrighet på menneskers indre liv, da vi i neste omgang mener at et slikt fokus kan ha veldig positive konsekvenser for menneskers psykiske helse. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Syys 202353min

Mange identifiserer seg i for stor grad med egne tanker og følelser, som om de inneholder sannheten om hvem vi er og definerer vår verdi som menneske. Dette kan være utmattende og kanskje roten til psykiske plager?I selvhjelpslitteraturen finner man mange tips som handler om å håndtere stress. Blant annet kan man lese til det kjedsommelige at ingenting handler om hvordan man har det, men hvordan man tar det. Det vil si at stress er noe vi dypest sette påfører oss selv. Det betyr ikke at vi befinne oss i en situasjon som er så overveldende og så full av krav og stimuli at hjernen kortslutter, men at vi forholder oss til den overveldende situasjonen på en uhensiktsmessig måte. Siden dette er et mantra i den positive psykologien, og gjentatt av så mange av selvhjelpsguruer at konsepter har blitt klisje, så kulle jeg nesten ønske at det ikke var sant, men jeg tror det stemmer. Når man opplever stress og uro kan man velge å trekke seg unna situasjoner som ansporer til stress, eller man kan lære seg å beholde en annen form for ro i møte med krevende livssituasjoner eller livsfaser. Dagens episode blir et kort innspill til denne tematikken, og spørsmålet er om det finnes en «psykologisk formel» som forhindrer stress. Jeg skjønner at man kan bedrive en slags forebygging av stress ved å unngå livsprosjekter eller oppgaver som kan medføre litt høy puls, men jeg er redd for at man kan gå glipp av ganske mye når vi baserer oss på unnvikelse som hovedstrategi.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Syys 202313min

SinnSyns mentale helsestudio på SinnSyn-appenhttps://www.sinnsyn.no/download/Privat abonnement på SinnSyns Mentale treningsstudio:https://www.patreon.com/sinnsynBedriftsabonnement på SinnSyns mentale treningsstudio:https://www.webpsykologen.no/innhold/SinnSyn-for-bedrifter-PDF-.pdfDagens episode skal handle om kreativitet, mental frihet og mental fleksibilitet. Jeg mener at min innsats på helsestudio, altså der jeg trener muskler og kondisjon, har en overføringsverdi til livet for øvrig. Med sterkere muskler, blir det lettere å bære inn ved til peisen om vinteren. Min fysiske styrke er altså ikke en egenskap jeg stimulerer og utvikler som kun kan brukes på en romaskin i et lokale hvor jeg har betalt meg selv inn, men styrken jeg opparbeider meg, kan jeg bruke i helt andre sammenhenger. Dette er selvfølgelig, men er dette selvfølgelige eksempelet overførbart til «mentale muskler». Kan jeg trene på å tenke mer kreativt, mer fleksibelt, snu et problem på hodet for å oppdage nye løsninger fra en annen vinkel, og dersom jeg blir mer mentalt fleksibel og kreativ, kan det styrke meg i møte med livets vanskeligheter? Det vil jeg utforske i dagens episode, og mitt neste spørsmål er som følger: Dersom det viser seg at det er mulig å overføre mental fleksibilitet fra et mentalt helsestudio til livet for øvrig, hva består de mentale øvelsene i? Hvordan løfter man mentale vekter? Dette er et spørsmål jeg har undret meg over mange ganger, men nå lurer jeg altså på dette igjen, og kanskje dukker det opp noen nye svar i dagens episode.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Syys 20231h 5min

I mai 2020 får jeg en mail fra Ingrid Marie Bruun som skal lage en podcast om psykisk helse for Gjensidige. Det er altså et forsikringsselskap som vil sette fokus på psykisk helse, og de ville gjerne ha meg som gjest i en episode med fokus på: Angst og bekymring: Økonomi, arbeid og fremtid.Det var litt artig eller pussig at et forsikringsselskap ville lage en podcast om bekymringstanker. Jeg var usikker på om de hadde noen skjulte insentiver i dette, men forstod raskt at Ingrid Marie Bruun var en selvstendig og pålitelig aktør med stor interesse for folkehelse og folkeopplysning. Vi skulle ha en åpen dialog om bekymring, og vil skulle ikke formidle at det er lurt å bekymre seg mye, slik at man ville oppleve et stadig større behov for dyre forsikringer. Verken jeg eller Ingrid Marie ble kjøpt og betalt, og jeg fikk ingen føringer for hva jeg skulle si om angst og bekymring. I mailen fra Ingrid Marie stod det imidlertid litt om hennes ønsker for samtalen:Hun ville blant annet snakke med meg om følgende tematikk:– Hva angst og bekymring er, forskjellene– Hvordan økonomi påvirker den psykiske helsen– Litt i forhold til korona og krisen, både nåtiden og «etter effekten» av krisen i forhold til angst og bekymring– Hvordan man kan hjelpe seg selv og andre som opplever angst og bekymring i større eller mindre gradDette var interessante spørsmål, og jeg sa ja til en dialog over Microsoft Teams tirsdag 2. juni 2020. I dagens episode skal du få høre denne samtalen, men jeg vil innlede med noen faktaopplysninger om angst fra Norsk helseinformatikk.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Syys 202334min

Onkel P og de Fjerne Slektningene sang om Styggen på ryggen og sangen ble en megahit i Norge da den kom i 2014. Sannsynligvis fordi den gir gjenklang i mange mennesker. Selvkritikk er et fenomen de fleste er kjent med. Det er til en viss grad sunt å ha noe selvkritikk. Det er via vår evne til å se oss selv utenfra, at vi kan justere oss til flokken og passe inn. Når vi gjør ting som ødelegger for oss selv eller andre, kan vi oppdage dette og tilpasse oss. Derfor er det lurt å høre på den indre selvkritiske stemmen, men kun hvis den kommer med konstruktive innspill. Etterhvert som vi utvikler oss, erfarer nye ting og internaliserer kulturens idealer og skyhøye standarder, er det mange som utvikler en indre kritiker som jobber på høygri. I verste fall får kritikeren et slags flertall i ditt mentale styre og overkjører deg med negative innspill i alt for mange situasjoner. Din indre kritiker kan da få deg til å skamme deg, føle deg mindre verdt og få deg til å ville gjemme deg eller skjule sider ved deg selv fra omverdenen. Den kan si ting som: «Du er stygg, dum, tjukk. Ingen liker deg. Du er ikke verdt noen ting». Den kan få deg til å ville gi opp allerede før du har prøvd å få til noe, og gjøre at du får lyst til å bare gjemme deg under dyna og ikke vise deg for andre.I et slikt tilfelle er kritikeren blitt din verste fiende og en slags bremsekloss på alt fra livslyst, engasjement, vitalitet, glede og kreativitet. I dagens episode skal jeg undersøke forholdet mellom kreativitet og graden av selvkritikk.Er kreativitet en unik egenskap som noen mennesker har eller er født med? Mens andre mennesker er mindre kreative? Jeg mistenker at alle mennesker potensielt sett er ganske kreative, men at noen mennesker får utløp for sin kreativitet, mens andre holdes tilbake. Jeg mistenker rett og slett at det å være kreativ handler om å være fri. Det handler om å våge å dagdrømme, leke med tanker, følge sin nysgjerrighet, utforske det som føles vitalt og la seg oppsluke av det man driver med. Mange mennesker klarer ikke dette fordi de lever med en indre kritiker som sier at man må passe på, ikke være for ivrig, ikke være åpen (da man kan bli avvist og såret), alltid tenke på hva andre mener, gjøre sine plikter, ikke slurve, ikke tro man er noe, ikke tro at man kan få det til bra nok, ingenting er egentlig bra nok og så videre. Med andre ord tror jeg at kreative mennesker er det samme som mennesker med god psykisk helse. Og mennesker med god psykisk helse, er mennesker som har et godt forhold til sine indre stemmer og sin indre kritiker.Velkommen til en ny episode av SinnSyn!Mer om selvkritikk og kreativitetKreativitet er sannsynligvis ikke en medfødt egenskap, men kommer med nysgjerrighet og engasjement. Mye selvkritikk kveler vitaliteten som skal til for å være kreativ. Vil du høre mer om denne tematikken, har jeg laget en egen episode på min patreon-konto. Den heter «75 - Kreativitet og selvkritikk». Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og ønsker å støtte prosjektet, kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio og få tilgang på flere episoder og selvkritikk i tillegg til masse ekstra-episoder og ekstra-materiale fra denne podcasten. Tusen tak til dere som allerede er patreon-supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at denne podcasten kan produsere nye episoder hver uke.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4 Syys 202359min

Pessimisten dreper den drift som oppildner menneskene til å kjempe mot fattigdom, uvitenhet og forbrytelser, og tørker ut alle verdens kilder til glede - Helen KellerMisnøye kan fører til sjalusi, men kjernen i misnøyens vesen er ofte en frykt for å prøve nye ting. Frykten paralyserer mennesket og forhindrer fremgang. Misnøye gjør oss egoistiske og blender oss for livets muligheter. I forrige episode annonserte jeg kynisme som tema. Det kommer, muligens på den vanlige podcasten, mens i denne episoden skal jeg dykke ned i en følelse som hører til i samme nabolag, nemlig misnøyen, som også er i slekt med pessimisme. Noen mennesker går rundt og tror at noen vil drite dem ute, bokstavelig talt, nesten hele tiden, og en slik forventning bader livet i pessimisme og negativitet.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Syys 202313min

I dagens episode skal jeg innlede med kognitiv psykologi. Jeg har lest noen selvhjelpsbøker, som ikke rangerer blant de beste jeg har lest, men jeg bruker dem som springbrett for å se litt på hvordan den kognitive psykologien betrakter menneskesinnet. Kognitiv psykologi handler om å identifisere måten man tenker på, holdningen man har og perspektivene man inntar i ulike situasjoner. Det sies at nærmere 50.000 tanker løper gjennom hodet på en dag, og vi er ikke i stand til å høre etter på alt de sier. Likevel påvirker de både våre følelser og handlinger, og dermed er det lurt å legge litt mer merke til tankegods som ikke tjener oss på noen god måte. Når vi identifiserer hva og hvordan vi tenker, kan vi agere som påtalemyndighet ovenfor vår egen tankevirksomhet. Er det hensiktsmessig å tenke på denne måten? Er tankene en god refleksjon av tingenes tilstand? Er det andre måter å tenke på som er mer tilpasset de faktiske forholdene? Og med denne typen spørsmål borrer man inn i destruktivt tankegods og avslører tankefeil, negative livsmønstre, og psykisk materiale forkludret av lav selvfølelse og annet mentalt støy. Men… Hvor kommer tankene fra? Siden det går 50.000 tanker gjennom hodet i løpet av en dag, er det åpenbart at dette er tanker som oppstår i hodet, men hvorfor akkurat disse tankene? Det som viser seg i vår bevissthet av tanker som igjen styrer måten vi handler og føler på, er trolig driftet av elementer som ligger utenfor vår bevissthet, altså i det ubevisste. Hvis vi virkelig vil til bunns i destruktive tanker, kan det hende vi må undersøke de bakenforliggende forholdene, altså drivkreftene i vårt ubevisste sjelsliv. Det blir også andre del av dagens episode: Hvordan få tilgang til det ubevisste?Her vender jeg meg til Freud som skrev sitt monumentale verk om drømmetydning i 1900. Freud er kanskje mest kjent for uttalelsen om at kongeveien til det ubevisste er via drømmen og drømmetydning.I dagens episode skal vi altså fra det bevisste til det ubevisste via drømmene. Vi skal se på hvordan vi kan forstå og dra veksel på de krypterte meldingene som viser seg på natta når vi drømmer. Velkommen til nok en reise i menneskets sjelsliv her på SinnSyn. Tusenvis av ting påvirker alt vi tenker, føler og foretar oss uten at vi er klar over det. Hvis vi vil ha en dypere forståelse for alt som ligger i skyggen av vår motivasjon, våre tanker og følelser, kan en dypdykk i drømmenes fortettede uttrykksform kaste viktig lys over oss selv. Hør hele foredraget om denne tematikken på mitt «Mentale treningsstudio». På Patreon kan du altså abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag, mentale øvelser og mye mer. Velkommen til et dypdykk i menneskets sjelsliv. Hvis du ønsker å høre mer om alt som gjemmer seg bak sceneteppet i psykens teater, og gå via veien via drømmetydning, kan du bla deg frem i patreon-episodene av SinnSyn og finne nummer #74 - Kryptert rapport fra det ubevisste. I tillegg finner du en øvelse basert på denne episoden som heter Øvelse 31 - Drømmetydning.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Elo 20231h 6min