#230 - Dumme mennesker og det kompliserte samspillet

Det er en klar sammenheng mellom økonomi og helse. Det er også en klar sammenheng mellom overfladiske verdier, basert på statussymboler, utseende og penger, og vår kollektive psykiske helse. Vi lever i en verden hvor sosiale medier har lagt beslag på vår oppmerksomhet i en slik grad at de kan observere oss, analysere oss og manipulere oss et sted mellom tre og fire timer per dag - Hvis man er en ung gjennomsnittsbruk av sosiale medier. Disse plattformene er styrt av utspekulerte algoritmer som fanger vår oppmerksomhet mer enn noensinne.Poenget her er at algoritmene er adaptive med den hensikt å analysere vår atferd ned til minste detalj, slik at de kjenner alle våre triggerpunkter, lyster og frykter, og deretter integrere denne kunnskapen for så å skreddersy innhold som beslaglegger vår oppmerksomhet i mest mulig grad. De blir smartere og smartere, og deres eneste mål er vår oppmerksomhet, for det er det de selger. De har ingen etiske retningslinjer for hva de viser oss på skjermen for å beholde oss så lenge som mulig, og dersom det innebærer å få oss til å kjenne på frykt eller mindreverdighet, er det nettopp det de gjør for å tjene mer penger på vår tid og vår oppmerksomhet. Det er som å prostituere seg mentalt uten å få betalt for det. Det er ikke noe som heter en «gratis lunsj», og når vi ikke betaler for bruken av disse plattformene, er det vi som er produktet. Her er nok ulike plattformer mer eller mindre moralsk korrupte. Jeg mener å huske at TikTok, Snapchat og Facebook er blant verstingene.Akkurat dette med sosiale medier er noe som plager med ofte og mye, men denne episoden skal ikke handle så mye om dette. Jeg skal snarere se på psykologien i status, og hvilke forhold som fører til det som kalles status-angst. At vi hele tiden sammenligner oss med andre mennesker i global skala på de sosiale mediene, gjør at vi får skyhøy standarder for hva som er godt nok, og dermed strekker vi aldri til. Vi levnes i en miserable sinnsstemning som de store selskapene er fornøyde med, ettersom det er når vi føler oss som verst at vi tar frem telefonen for hvileløs scrolling.I dagens episode skal jeg også snakke om forholdet mellom økonomi, dårlig råd, statusjag og psykisk helse. Her er det noe som angår oss alle, enten vi er bemidlede eller ei. Velkommen til en samfunnskritisk episode av SinnSyn.Hør merVi du høre mer om fattigdom, selvfølelse, psykisk helse og forholdet mellom økonomi, status, opplevelsen av egenverdi og livslyst, så har jeg laget en egen episode om dette på Patreon. Det er episode 65 som heter "Angst og sosiale hierarkier". Ellers er patreon, som jeg kaller et mentalt treningsstudio, fullt av ekstra episoder av SinnSyn, meditasjons øvelser, andre mentale øvelser for å styrker vårt indre liv, bøkene mine som lydbøker og masse videoforedrag. Finner du verdi her på SinnSyn, ønsker å støtte dette prosjektet og dermed få tilgang til masse ekstramateriale, så håper jeg du tar turen inn om min Patron-side og blir medlem i klubben.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Heinä 20231h 8min

Noceboeffekten er placeboeffektens onde tvilling. Ved nocebo er det negative forventninger som avstedkommer en negativ effekt. De fleste medisisnke preparater kommer med et vedlegg hvor alle mulige og umulige bivirkninger er listet opp. Dersom man leser om alt man potensielt sett kan pådra seg ved å ta medisin, trenger man ikke være veldig nevrotisk for å kjenne en viss engstelse. I verste fall utvikler man symptomer som følge av bekymring, og dette er noceboeefektens finurlige vesen. Noceboeffekten kan med andre ord være fenomenet som tipper hypokonderens grunnløse bekymringer over til faktisk sykdom.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Heinä 202313min

Personligheten vår er en komplisert størrelse med mange ulike faktorer som trekker oss i ulike retninger. For å skape en følelse av sammenheng og forutsigbarhet i konglomeratet av insentiver i et menneske, er vi utstyrt med et såkalt narrativt selv. Det vil si et selv som forteller historien om hvem vi har vært og hvordan det henger sammen med den vi er i dag og hva vi kan forvente oss i morgen. Med andre ord er mye av livet vårt styrt og formet av historiene vi forteller om oss selv. Noen vil gå så langt som å si at vi er mytene vi forteller om oss selv. I dagens episode skal jeg se litt på dette narrative selvet, som altså forteller vår historie, og disse historiene blir også fortalt til andre. Noen mennesker forteller om seg selv og sine utfordringer og høster empati, omsorg og medfølelse, mens andre kan fortelle om sin ulykke og kun møte antipati fra andre. Kan det hende at det er måter å fortelle om seg selv på som er lang mer hensiktsmessige enn andre? Kan det tenkes at det er noe med kvaliteten på den enkeltes fortellerstemme som enten styrker relasjonen til andre eller skaper avstand? Kan det tenkes at forholdet mellom selvmedfølelse og selvmedlidenhet kan kaste lys over denne forskjellen?Her kommer et lite utdrag fra psykologisk.no som skriver om selvmedfølelse og selvmedlidenhet. Selvmedlidenhet Både selvmedfølelse og selvmedlidenhet handler i bunn og grunn om hvordan vi forholder oss til motgang og lidelse. Effekten av de to tankemåtene er derimot vidt forskjellig.Selvmedlidenhet tapper oss gjerne for krefter og skaper en opplevelse av å være isolert og frakoblet. Selvmedlidenheten sier:«Ingen lidelse kan måle seg min.»«Ingen kan forstå hva jeg har vært igjennom.»«Hvorfor skjedde dette med akkurat meg.»«Jeg», «meg» og «min» er altså selvmedlidenhetens credo.En slik selvfokusert oppmerksomhet kan fyre opp under følelser av sinne, bitterhet og resignasjon. Det kan også gjøre det vanskeligere for andre mennesker å komme i posisjon til å hjelpe. Hvordan kan man vel forstå noen som ikke ønsker å gjøre seg forstått?SelvmedfølelseSelvmedfølelsen er derimot forbundet med det stikk motsatte tankesettet, altså at lidelse er et fellesmenneskelig fenomen som knytter oss tettere sammen. Selvmedfølelsen sier:«Lidelse er en naturlig del av livet.»«Lidelse er noe jeg har til felles med alle mennesker.»«Alle har sitt å stri med.»En slik tankegang kan forvandle en vond situasjon til å bli en anledning for å koble seg på felleskapet. Det er en motgift mot bitterhet, og en mulighet til å transformere noe som er vondt til noe som er vakkert.PatreonHvis du vil høre mer om den menneskelige personlighet og forholdet mellom selvmedfølelse og selvmedlidenhet, kan du gå til episoden som heter #81 - Myten om meg på mitt mentale treningsstudio. Som medlem får du masse ekstramateriale, ekstra episoder, videoforedrag og lydbøker fra psykolog Sondre Liverød og podcasten SinnSyn. Hvis du finner verdi her på podcasten, vil ha mer materiale hver uke og ønsker å støtte prosjektet, slik at arbeidet med podcasten kan fortsette, er et abonnement på SinnSyns mentale helsestudio av høy verdi.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Kesä 202330min

Det er de moderate optimistene som har funnet den optimale vrangforestillingen for best livskvalitet. Hvorfor er det sånn? Det skal vi utforske i dagens periode av SinnSyn.Optimistene blir anklaget for å være blåøyde og naive, mens realistene skryter av sine mer treffsikre estimater. Pessimistene mener at de har rett med sine dystre perspektiver og utsikter, men hvem lever best? Kanskje tenker man at realisten er tettest på de faktiske forholdene og at det er en ubetinget fordel i møte med livets utfordringer. Svaret er at moderate optimister er de som lever best. Det vil si at de trener litt mer, røyker litt mindre, jobber litt mer, lever litt lengre, lykkes litt mer og rapporterer bedre livskvalitet. De har et litt overdrevent positivt syn på seg selv og livet, men det viser seg at denne typen moderate vrangforestillinger har en del fordeler. Optimister lykkes mer og de lærer mer av de feilene de gjør. Hvorfor er det sånn? Det er mange ting ved optimisme som er både interessant og kontra intuitivt. Derfor har jeg viet dagens episode til et dypdykk i optimismens psykologi.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Kesä 202343min

Mennesker har den eminente egenskapen at de kan ”binde tid”. Erfaringer kan formidles i språket og føres videre, noe som gjør at vi ikke ene og alene er prisgitt nedarvede overlevelsesmekanismer. Vi kan tilegne oss verdens erfaring fordi den er tilgjengelig i språket og skriftspråket.Hvis Moses, Confucius, Buddha, Mohammed, Jesus og St. Paul kan betraktes som influensere, og det var de, er det bare fordi «signalene» deres er blitt videreført til oss ved hjelp av menneskets symbolsystem. Jeg tror ikke det er mulig å overdrive språkets betydning for menneskeheten.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Kesä 202311min

Jeg hørte en episode av podcasten til Sam Harris hvor han snakket med filosofen Kieran Setiya. Han hadde skrevet boken med tittelen Midlife: A Philosophical Guide (Princeton University Press). Denne boken hadde mange aspekter som omkranset mulighetene for å leve et meningsfullt liv, og blant det Setiya diskuterer i boka er forholdet mellom såkalte teliske og ateliske aktiviteter. Dette henter han fra Aristoteles som sa at det er to brede kategorier av aktiviteter som kan gjøre livet meningsfullt: teliske og ateliske aktiviteter.Telos på gresk betyr formål, eller mål. Teliske aktiviteter varierer fra ganske vanskelige og prestisjetunge prosjekter, som å komme inn i den olympiske troppen for en bestemt idrett eller skrive en bok, til de mer vanlige ambisjoner om å ta en høyskolegrad eller få en forfremmelse på jobben. Problemet med teliske aktiviteter er at de genererer et paradoks: Hvis du mislykkes, er du ulykkelig fordi du mislyktes. Men hvis du lykkes, så forsvinner gleden du fikk av å nå målet ditt akkurat i det øyeblikket du oppnår det, eller kort tid etterpå.De fleste av oss har opplevd antiklimakset ved å oppnå et mål. Jeg har skrevet ferdig tre bøker, og hver gang har jeg forventet en veldig tilfredsstillelse, men følelsen var mer i retning av tomhet, etterfulgt av spørsmålet om hva jeg skal gjøre nå. Denne utfordringen er sannsynligvis enda mer presserende for profesjonelle idrettsutøvere. Du jobber hele ditt tidlige liv for å vinne World Cup, US Open eller spille på landslaget. Svært få mennesker oppnår faktisk den slags målsetninger. Men når du først har gjort det, stirrer du på resten av livet ditt, hvor du neppe gjentar den bragden, og selv om du gjentok det, ville det ikke vært det samme. Uansett vil sannsynligvis ikke kroppen din tåle den typen behandling og treningsregimer, så du må "pensjonere deg" i en alder der de fleste bare begynner å få etablert en fast kurs i livet.Så poenget er at teliske aktiviteter kan være svært meningsfulle for folk, men de kan ikke opprettholdes som en varig kilde til mening, og de genererer misnøyeparadokset nevnt ovenfor. Hva så?Aristoteles foreslo at den andre formen for aktiviteter kan komme til unnsetning, ateliske aktiviteter. Dette høres først merkelig ut. Du mener at jeg skal få mening i livet mitt ut av ting som ikke har noe mål? Hva pokker?Men her er det likevel en del viktige elementer: Ateliske aktiviteter gjøres for deres egen skyld, ikke for å oppnå et bestemt mål. For eksempel å gå på tur bare fordi du liker å gå. Eller hvis du ikke driver med en sport fordi du ønsker å bli profesjonell, imponerer andre og lignende, men fordi du liker det. Aktiviteten er sin egen belønning. Og - i motsetning til teliske aktiviteter - er den potensielt sett uendelig fornybar.Uten tvil er de viktigste ateliske aktivitetene i et menneskes liv å tilbringe tid med partneren sin, barna sine (hvis man har noen) og vennene sine. Dette er ting du gjør for deres egen skyld, ikke fordi du sikter mot et fjernt mål. Og de er behagelige, meningsfulle og varer potensielt sett livet ut.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Kesä 202355min

Det er ikke sikkert vi lyver så mye med overlegg, men små unndragelser som tilslører sannheten tror jeg er vanligere enn vi tror, og det er mye som tyder på at selv små løgner skader både vår integritet, selvfølelse og våre relasjoner.Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsynVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Kesä 202317min

Hos ensomme mennesker er koblingen til verden og andre mennesker forstyrret. Det er en alvorlig tilstand med store negative helsekonsekvenser. Ensomhet er noe de fleste har kjent på, og for noen er det som en mørk sky over hele livet. Derfor er ensomhet en tematikk jeg alltid vil vende tilbake til, og en tematikk jeg aldri blir ferdig med. Eksistensfilosofer sier at vi mennesker dypest sett er redde for ensomhet, meningsløshet og død, og for meg er meningsløsheten verst. Samtidig opplever jeg at ensomhet og meningsløshet er kusiner, og begge deler lurer i skyggen av et eller så hyggelig familieselskap.Vi kan snakke om en overgripende og ekistensiell ensomhet, eller vi kan snakke om en mer hverdagslig ensomhet.Noen trives med å møte nye mennesker hele tiden, og har et stort nettverk, mens andre foretrekker noen få gode relasjoner. For noen er bestemor viktigst i verden, for andre er pappa viktigst, for atter andre er det bestevenninna eller naboen gjennom 50 år. Og med endring i livssituasjon flyttes hovedvekt fra den ene til den andre.At noen viser interesse for det du driver med, og det å ha noen du kan dele små og store opplevelser, gleder og sorger med, er en kilde til livskvalitet og trygghet. Sosiale bånd handler ikke bare om de private båndene som trekkes mellom mennesker, men også om trådene som binder oss alle sammen, også vi som ikke kjenner hverandre. Styrken i båndene regulerer hvordan vi møter hverandre og tilliten vi viser hverandre.De aller fleste har noen i livet sitt som de kan regne med hvis de får store personlige problemer, eller hvis de trenger praktisk hjelp. Samtidig kjenner en god del av oss på ensomheten. Hvis vi ber folk tenke tilbake på de siste 14 dagene, svarer 16 prosent at de har vært plaget av ensomhet.Ensomheten treffer oftere de unge, enn dem som er midt i livet. Samtidig ser vi at de som bor alene etter fylte 45 år oftere er mer ensomme enn de aleneboende som er under 45 år. Ensomhet er også vanligere blant dem som er lavt utdannet, arbeidsledige, uføre eller som har lav inntekt. Dette er grupper som dels overlapper hverandre. De som lever i parforhold er i mindre grad ensomme enn de som bor alene. Enslige forsørgere er også sjeldnere ensomme enn de som bor alene, men oftere enn personer i parhusholdninger.Denne episoden skal altså handle om ensomhets psykologi, jeg skal snakke litt om hvorfor såkalte «flyt-opplevelser» kan fungere som medisin mot ensomhet. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Kesä 202353min