#483 - Sykt perfekt

Anhedoni er opplevelsen av følelsesmessig fravær. Alt som tidligere ga glede eller fortvilelse virker likegyldig- Et vanlig symptom ved depresjon. Nihilisme er et filosofisk standpunkt som fremmer negasjonen av ett eller flere antatte meningsfulle aspekter av livet. Mest vanlig blir nihilisme presentert som en form for eksistensiell nihilisme som argumenterer at livet er uten objektiv mening, hensikt eller vesentlig verdi. Med en slik holdning er det sannsynligvis vanskelig å stå opp om morgenen og finne motivasjon til noe som helst. For noen er det en valgt livsfilosofi, sannsynligvis tuftet på en underliggende bitterhet, men for noen er meningen ved livet noe som kan forsvinne ved enkelte former for depresjon. Da kaller man det gjerne for anhedoni, altså en total mangel på glede ved livet. Ingenting betyr noe, og alt har mistet sin glans og verdi. Uten apetitt på livet, blir det vanskelig å leve, og dette er virkeligheten til 2 av 3 som lider av depresjon. Hvordan skal vi forstå anhedoni, og hva kan vi gjøre for å bekjempe følelsen av å visne i livet? Det er tema for dagens episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4 Joulu 202355min

Holdningene våre påvirker livet, og hjernen er utstyrt med sitt eget apotek som doserer ut aktuelle virkestoffer avhengig av våre forventninger.Hvis vi oppdaget er virus som forkortet menneskers liv med cirka 7 år, ville vi brukt enorme ressurser på å stanset virus. Forskning på menneskers holdninger og forventninger til livet og alderdom, har en effekt på vår forventede levealder som tilsvarer viruset, men vi er likevel ikke så veldig opptatt av dette. Hvis du ser lyst på alderdommen, er sjansen for at du lever lenge og vel større enn hvis alderdom er noe du møter med mismot og pessimisme. Faktisk kan holdningene våre til alderdom påvirke livslengden vår med opptil 7 år, og her er det ganske robust forskning som understøtter dette, noe jeg skal komme tilbake til i dagens episode. I løpet av den kommende time skal jeg nok en gang dykke ned i det menneskelige operativsystem for å undersøke hvor mye våre holdninger faktisk påvirker selve livet, kroppen og helsa vår.En del forskning viser at hjernen egentlig kan betraktes som et apotek. Hvis vi forventer smertestillende, vil hjernen skille ut opioder som er med på å lindre smerten. Både bevisste og ubevisste forventninger vil altså påvirke hjernens eget nevrokjemiske apotek, og i den grad vi forventer smerte og sykdom, kan det bli en selvoppfyllende profeti, noe vi kaller nocebo. Motsatt vil mer optimistiske forventninger påvirke livet vårt i positive retninger, og det er dagens tema: Den såkalte forventningseffekten.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Marras 202355min

Mye bruk av ordet «jeg» er forbundet med depresjon og livskriser, og meditasjon er en praksis som motvirker denne tendensen.I dette korte utdraget fra et foredrag om mindfulness, snakker jeg om ordet «jeg». Det viser seg nemlig at det å bruket ordet «jeg» veldig mye er forbundet med depresjon, livskriser og psykiske plager. Dette er kanskje ganske innlysende fordi smerte gjør oss selvsentrerte, og når smerten er psykisk eller følelsesbetinget, blir vi ofte oppslukt av oss selv og vår egen misere, og nettopp det er den farlige loopen man kan havne i ved psykiske plager. Derfor kan det tenkes at en praksis som aktivt går inn for å la egne tanker, bekymringer og plager få lov til å være, uten å dømme dem eller ønske det annerledes her og nå, er svært kurativt i møte med livet motgang. Dette er kanskje litt uklart? I så fall forsøkt jeg å lande dette poenget i de neste minuttene.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Marras 202322min

La oss si at du skal holde et foredrag for en større gruppe mennesker og gruer deg. Eller du er invitert på en fest hvor du kun kjenner noen få. Dette er situasjoner hvor man lett føler seg sjenert og usikker. Det er ikke uvanlig, men dersom det opptrer i så stor grad at man begynner å unngå situasjonene fullstendig, kalles det gjerne for sosial angst eller sosial fobi. Det er ikke så lett å vite hvordan man skal takle sosial angst, og det er ikke så lett å gi konkrete råd, men i denne artikkelen skal vi presentere en selvutviklingsstrategi for å takle den typen frykt som opptrer i sosiale sammenhenger. Disse teknikkene er godt utprøvd og har hjulpet hundrevis av mennesker til å føle seg friere i sosialt utfordrende situasjoner.Slik bør du ikke takle sosial angstDe fleste mennesker møter sin sosiale frykt ved å spenne musklene i kroppen, puste raskere og mer overfladisk og si til seg selv; «Ikke vær redd (eller sjenert)». Denne strategien fungerer ikke. Sannsynligvis vil det øke ubehaget. En anspent kropp og rask pust sender alarmsignaler til hjernen som sørger for at alarmberedskapen økes. I møte med frykt vil man sedvanligvis reagere med «fight, flight eller freeze». Det vil si at man går til motangrep, trekker seg unna eller stivner helt. I sosialt vanskelige situasjoner, preget av usikkerhet og angst, vil man som regel reagere med en slags motangrepsrespons. Det betyr ikke at man går til angrep på de andre menneskene i situasjonen, men man går til angrep på sitt eget ubehag. Det fører til at man blir mer anspent, puster knapper, oksygenopptaket forstyrres og kanskje blir man tiltagende irritert på seg selv. En person med sosial angst er på sett og vis i krig med seg selv i sosiale settinger. Man går til angrep på seg selv, fordi man ikke vet hva annet man kan gjøre.En bedre strategi for å takle sosial angstDe fleste vet ikke at det finnes en strategi som er langt mer effektiv en krig mot seg selv. De fleste har ikke lært hvordan de skal håndtere «malplassert frykt». Den beste strategien mot sosial angst er både enkel og vanskelig på samme tid, og den heter Selv-aksept.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Marras 20231h 37min

Jeg har en ganske fast strategi på hvordan jeg lærer meg nye ting, men også hvordan jeg lærer meg selv å kjenne. Jeg leser ofte om noe, så skriver jeg om det, og deretter snakker jeg om det. Det er gjennom disse tre fasene at nye perspektiver tar bolig i meg og kan brukes ved en senere anledning. Hvis jeg bare leser noe, går det ofte i glemmeboka. I denne øvelsen vil jeg oppfordre deg til å bruke skriftspråket mer aktivt som et verktøy for selvutvikling. Denne episoden er også inspirert av Programmet til den kjente og litt kontroversielle psykologen Jordan Peterson. Han har et program som handler om å «forfatte seg selv». I følge Peterson, som mener at hans program er evidensbasert, vil mennesker som bruker tid på å skrive nøye om seg selv, blir lykkeligere, mindre engstelige og mindre deprimerte og fysisk sunnere. De blir mer produktive og evner å etablere et høyere engasjement for livets små og store gjøremål. Dette er fordi det å tenke på hvor du kom fra, hvem du er og hvor du skal, hjelper deg med å kartlegge en enklere og mer givende vei gjennom livet.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Marras 202312min

I dagens episode skal jeg snakke om en problematikk som, i likhet med mange andre psykiske utfordringer, stammer fra en grunnleggende følelse av skam og tilkortkommenhet. Narsissisten sliter ofte med et splittet selvbildet. På den ene siden har personer med sterke narsissistiske trekk et oppblåst selvbilde preget av overdreven stolthet og hovmod, mens de på den andre siden skammer seg over å ikke strekke til. Denne splittelsen gjør dem svært følsomme for kritikk, selv når tilbakemeldingene er velmenende og konstruktive. Med utelukkende positiv respons fra andre, greier narsissisten å skyve det negative selvbildet godt under teppet. Det skal likevel ikke mer til enn én kritisk kommentar til, før intense følelser av selvbebreidelse og skam trigges.Andre narsissister har vokst opp uten grenser og ikke lært seg å innta andres perspektiver. De forventer særbehandling, og når dette ikke blir møtt av omgivelsene, reagerer de med et umodent raseri og ender opp med et såret selvbilde.Med andre ord er det mange forståelser og varianter av narsissistisk problematikk. Narsissisme er selvfølgelig noe som bor i alle mennesker, og hvordan våre narsissistiske krenkelser spiller seg ut i livet vårt, er forskjellig fra person til person. I dagens episode skal jeg adressere en fem-seks ulike varianter av narsissistisk patologi. Blant annet er det en form for introvert narsissisme, altså ikke en selvgod person som vil ha all plass i rommet, men snarere en mer stilltiende variant som sitter i et hjørne og irriterer seg over andre som ikke ser hvor fortreffelige de egentlig er.Velkommen til en selvsentrert episode av SinnSyn.SinnSyns mentale treningsstudio Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Som abonnent får du tilgang til mitt såkalte mentale treningsstudio. Det vil si masse mer SinnSyn, mentale øvelser, kurs, lydbøker, videoforedrag, innføring i mindfulness og meditasjnsveiledning og planene for dette prosjektet vil bare eskalere i tiden fremover. Forhåpentligvis vil dette mentale treningsstudioet også kunne lastes ned i app-format så snart jeg får det tekniske på plass. Men hvis du ville vite mer om ulike varianter av narsissisme, så har jeg altså laget en eksklusiv episode om dette på det mentale treningsstudioet. Det er episode 86 som heter «Skammen som driver narsissismen». Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Marras 20231h 2min

Når de tar Nissene over skog og hei vekk fra skjermen, for deretter å ombestemme seg, blir jeg både litt forvirret og litt irritert. Jeg forstår ikke hvorfor Ernst Øyvind er en representant for krefter som opprettholder rasisme. Jeg er også usikker på om Ali fra Borettslaget er bensin på rasistbålet, eller om Borettslaget egentlig uttrykker en kjærlighet for det allmennmenneskelige og flerkulturelle Norge. Jeg skjønner at dette oppleves som et ekko fra fra en forferdelig Blackface-tradisjon som hadde til hensikt å dehumanisere melatoninrike mennesker, men å fjerne forholdsvis godhjertet komedie fra våre kulturelle arkiver, er det veien å gå for å bekjempe rasisme? Jeg er på tynn is i denne episoden, men jeg er villig til å blottlegge mine uerkjente rasistiske tilbøyeligheter for å bli litt mer opplyst. Det klarer jeg ikke i denne episoden, men her begynner jeg et prosjekt som kommer til å vare utover året.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Marras 202350min

Skam er en følelse som ofte legger beslag på menneskets psykiske liv. Skam fungerer som en slags tåke som demper og hemmer andre følelsesuttrykk. Det man kaller grunnleggende skam skriver seg som regel fra erfaringer på å ikke bli møtt. Kanskje er man ivrig, entusiastisk og stolt, men blir møtt av en kald skulder eller noen som himler med øynene. Kanskje er vi engasjerte og selvbestemte, men blir møtt med avvisning eller tvunget i kne. Når våre livskrefter blir sanksjonert på en eller annen måte, kan vi lett komme til å føle at vi tok for mye plass, at vi var for mye, og denne følelsen oversettes til setninger som «jeg er dum» eller «jeg er feil». Spesielt er denne typen erfaringer på avvisning noe som kan skade barnets selvfølelse, og mange erfaringer på at andre ikke tar en imot, kan kulminere i en grunnleggende skam som dominerer vårt psykiske liv. Det vil si at man føler seg feil hvis man er glad, stolt eller ivrig, og man føler seg feil hvis man tar sin plass og hevder sinn rett. Til slutt blir nesten alle følelser som dukker opp vage og uklare i tåka av skam. Det er ikke engang sikkert at mennesker opplever følelsen av skam, man at den selvkritiske tendensen kun oppleves som en følelse av å være motløs, sliten, energifattig og depressiv.Skam er en vanskelig og hjerteskjærende tematikk dersom man dykker ned i mekanismene som ligger bak. Se for deg barnet som strekker ut armene, ler og viser seg frem, men blir oversett eller hysjet på av foreldrene. Følelsen er hardtslående: «Jeg trodde de ville møte meg, men så dum jeg er som trodde det». Mange episoder av denne typen kan altså installere en slags grunnleggende skam i mennesker. Det kan man ta med seg videre gjennom livet, og det gjør mennesker hypersensitive for avvisning. Mennesker med mye skam er mellommenneskelig lettskremte. De er hele tiden på vakt og monitorerer for følelsen av å ikke bli møtt, og denne vaktsomheten skaper uro og turbulens i relasjon til andre. En krigsveteran kan være sårbar for høye lyder og smell, og lett reagere med alarmberedskap også i fredstid, mens en person som kvalifiserer for en type personlighetsproblematikk av det man kaller borderline type, er like sensitiv for avvisning. Det viser seg at skam er sentral i veldig mange psykiske utfordringer, og den er spesielt sentral i det man kaller for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, og det er nettopp det vi skal se på i denne episoden av SinnSyn.Vil du høre herom skam, har jeg laget en episode til om dette. Den heter #84 - Skammens psykologi. På patreon.com/sinnsyn kan du tegne et abonnement å få tilgang til hele episoden samt hundrevis av timer med ekstramateriale fra denne podcasten. På mitt mentale treningsstudio får du et mentalt treningsprogram, mine bøker om selvutvikling i lydbokversjoner, over 80 premium episoder av SinnSyn og ikke minst innføring i mindfulness og meditasjonsveiledning. Forhåpentligvis kommer også dette mentale helsestudioet i en App-versjon, og når dette publiseres, kan det hende at appen allerede er ute. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, og kunne tenke deg å støtte prosjektet slik at jeg kan fortsette å jobbe med denne podcasten, så er et abonnement på mitt mentale treningsstudio av stor verdi. Takk til alle dere som allerede er supportere av podcasten. Det er lyttere som dere som sørger for at lyset er på her inne på SinnSyn hver uke.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6 Marras 202347min