#263 - Når døden blir løsningen

En rød tråd gjennom store deler av selvutviklingslitteraturen handler om vennskap og relasjoner. Bak tilsynelatende manipulerende og sjofle titler som ”How to win friends and influence people” av Dale Carnegie eller ”People skills” av Robert Bolton, gjemmer det seg en varm og enkel beskjed: Vær medfølende og interessert i andre mennesker. Venner kan ikke vinnes, men det er noe man får ved å lytte til andre, gi dem en betydning og vise respekt.Venner er uhyre viktig, men også komplisert. Mange vennskap krever stor investering, tålmodighet, raushet, forståelse, motstand, mot, åpenhet, sårbarhet, innsikt, karakterstyrke, impulskontroll, timing og mange andre menneskelige og mellommenneskelige egenskaper. Relasjoner er det viktigste vi har, men også blant våre mest utfordrende domener. Å ha gode venner gir oss bærebjelker i livet. Å være en god venn gir oss betydning, tilhørighet og fellesskap. Gode relasjoner er som regel likestilte. Man gir og ta og denne balansen kan fluktuere litt avhengig av partenes overskudd og situasjon. Det kan være givende å være en støttespiller for et annet menneske, og det kan være livsviktig å føle seg ivaretatt når man selv står på kanten av stupet. Relasjoner hvor man bare gir, uten å kreve noe tilbake, kan imidlertid skape en form for ubalanse hvor mer destruktive følelser langsomt tærer på vennskapet. Det finnes også vennskap som vi på sett og vis har sklidd inn i, og deretter blitt værende uten overveldende gode grunner.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Maalis 202416min

I november 2022 skulle jeg på et såkalt nettverksmøte i klassen til min sønn på 10 år. Det er et arrangement hvor foreldre skal møtes for å etablere en dialog, snakke om ting som eventuelt er utfordrende og gi en liten status presens på situasjon for eget barn. Det er i utgangspunktet en ganske god idé, men det er også en litt utfordrende arena. Noen vil ha felles kjøreregler for alle hva angår sosiale medier og skjermtid, mens andre får en en slags «kløe» for alt som handler om å gå i samme takt på alle områder. Noen mener at de kjenner sitt barn best og må få bestemme egne regler ut i fra det behovet barnet har, mens andre argumenterer for at felles regler for hele klassen gjør at man unngår følelsen av urettferdighet og presset som oppstår på foreldre når noen barn får lov til mer enn andre barn og så videre. Derfor er et nettverksmøte en potensielt sett utfordrende situasjon, og selv er jeg litt redd for å gå dit. Det kan handle om mange ting, men i klasser med høy moral og mange «korrekte meninger», kan man lett komme til å føle seg litt dårlige enn de andre, og det er vel den følelsen jeg forsøker å manøvrere utenom de gangene jeg velger å ikke gå på denne typen møte. Men i dag måtte jeg gå fordi jeg hadde sagt ja til å innlede hele møte med et kort foredrag om aktuell tematikk i en 6. klasse. Derfor stilte jeg opp på foreldremøte med høyere puls enn vanlig, og min oppgave var å sette scenen for en samtale mellom foreldrene i etterkant av min innledning. Så i dag har jeg en litt spesiell episode. Du skal nemlig få være med på foreldremøte, noe som kanskje ikke høres så aktuelt ut, men jeg tror at tematikken knyttet til prestasjonsangst, utenforskap, mobbing og perfeksjonisme er noe de fleste kan relatere til. Velkommen til nettverksmøte for 6. trinn på en barneskole i Kristiansand.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4 Maalis 202438min

I denne episoden reflekterer jeg løst og fast over mulighetene for å leve et meningsfullt liv, eller rett og slett muligheten for å være lykkelig. Å være lykkelig er noe de fleste anser som attraktivt. Det handler ikke bare om å smile og føle seg psykisk oppstemt, men også vår fysiske helse er sterkt påvirket av vårt nivå av lykke. Hver gang vi opplever positive følelser, pumper hjernen vår ut nevrotransmittere som på folkemunne kalles for lykkehormoner. Disse hormonene har også en svært velgjørende effekt på en rekke av våre kroppslige funksjoner. Når man opplever mange positive følelser, øker altså nivået av lykkehormoner, men samtidig reduseres nivået av stresshormoner som Kortisol. Kortisol har en kjent negativ innvirkning på menneskers immunforsvar, og mye stress har vist seg å fremskynde aldring, gjøre huden vår mer sårbar og tynn, samt svekke styrken på skjelettet. Kort sagt vil mer lykke føre til mindre stresshormoner som igjen forbedrer vår helse på dramatisk vis. Dermed bør mennesker ha et sterkt insentiv for å finne veier til en form for harmoni som besørger en følelse av tilfredshet ved livet.Mennesker som rapporterer høy grad av lykke har sterkere immunforsvar, har mindre sykefravær, oppholder seg mindre på sykehus og har generelt sett bedre helse. Når de såkalte «lykkeligste» blant oss faktisk blir syke, har de færre symptomer og tilfrisking skjer raskere. Lykkelige mennesker har også en langt lavere risiko for hjerteinfarkt. En litt spesiell, men interessant studie, er gjort blant 750 skuespillere som har vært nominert til Oscar. Studien viste at de som faktisk vant en Oscar, levde i gjennomsnitt fire år lengre enn de som bare var nominerte. Poenger er uansett at lykke ikke bare gjør deg glad, men det er også ekstremt viktig for din generelle helsetilstand. Dermed tar jeg fatt på dette tema nok en gang, og du som følger SinnSyn vet at det har vært oppe til drøfting flere ganger tidligere på denne podcasten. Men siden det er så uhyre viktig, tar vi en runde til. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Maalis 202427min

Hva er forsvarsmekanismer? Det er et spørsmål jeg har stilt her på podcasten mange ganger, men jeg stiller det nok en gang. Forsvarsmekanismer er atferd som folk bruker for å distansere seg fra ubehagelige hendelser, handlinger eller tanker. Det er en teori som virkelig kaster et interessant lys over ulike mekanismer i den menneskelige psyke, og derfor er det en tematikk som stadig dukker opp på SinnSyn.Ideen om forsvarsmekanismer kommer fra psykoanalytisk teori. Det er teoriene som betrakter den menneskelige personlighet som samspillet mellom tre komponenter: id, ego og super-ego. I dynamikken mellom psykens ulike instanser og ytre faktorer, vil det konstant oppstå ulike konflikter, og noen konflikter blir så overveldende at det psykiske forsvaret må gripe inn og eventuelt avvise enkelte av elementene for å avhjelpe konflikten. Det gjør ting enklere å håndtere, men man mister nyansene og kompleksiteten, og noen ganger blir man fremmed for de egentlige drivkreftene i egen motivasjon.Ideen om forsvarsmekanismer ble først foreslått av Sigmund Freud på slutten av 1800-tallet. Ifølge disse teoriene er forsvarsmekanismer en naturlig del av psykologisk utvikling, men mange av dem opererer ubevisst. Det vil si at vi kan få en større innsikt i oss selv og andre mennesker dersom vi klarer å identifisere det psykiske forsvaret, og nettopp det er tema for dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Helmi 20241h 1min

Det finnes selvfølgelig litteratur som handler om forskjellen og forholdet mellom eksempelvis ekstrovert og introvert, intuitiv eller sansende og emosjonelt åpne mennesker og mer lukkede mennesker. Det finnes et hav av polariteter som betegner ulike aspekter ved det å være menneske, og hvert enkelt menneske befinner seg på et kontinuum mellom denne typen polariteter, og vi sklir nok litt frem og tilbake mellom ulike poler avhengig av dagsform, kontekst og tusenvis av andre faktorer. Jeg mener at polariteter som beskriver ulike holdninger eller tendenser i menneskets psykologi kan være fruktbare dikotomier for å forstå oss selv i møte med andre. Det kan kaste lys over likheter og forskjeller som bidrar til en større forståelse oss i mellom. I dag skal jeg ta for meg en slik dikotomi som er litt mer betent enn de andre, nemlig forholdet mellom det maskuline og det feminine. Kort sagt er maskuline kvaliteter assosiert med handlekraft, regler, hierarkier og dominans, mens det feminine assosieres med tilknytning, omsorg, intuisjon og relasjon. Jeg mistenker at dette er en dikotomi som opererer på en dynamisk måte i alle menneskers psykologi. Hos noen finner vi en overvekt av maskuline krefter, mens andre har en overvekt i feminin retning. For stor ubalanse kan føre til bestemte former for patologi og skjevutvikling, både hos enkeltmenneske og på samfunnsnivå. Problemet med disse begrepene er at de også gir assosiasjoner til kjønn. Det betyr at sjansen for å havne i en skuddveksling mellom de kjønnsliberale og de mer kjønnskonservative, hvis det er en betegnelse som kan brukes, er ganske stor. Og den type skuddvekslinger er ofte mer utmattende enn lærerike, mer fiendtlige enn forsonende og mer stivnakkede enn fleksible. Helst vil jeg nok utenom denne kontroversen, og forhåpentligvis klarer jeg det sånn noenlunde i dagens episode. Kanskje kan polaritetene mellom det maskuline og det feminine nesten skilles fra våre kjønnskonstruksjon, og sånn sett åpne for at dette er et dikotomi som kan kaste lys over ulike elementer i oss selv, og ikke minst samfunnet for øvrig.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Helmi 202414min

Hva ville skje hvis Starbucks-baristaen din spurte hvordan du hadde det, og du svarte ærlig? Tenk deg at du fortalte ham at du faktisk opplever en følelse av ulmende angst og dyp sorg preget av håpløshet?Neste gang du tar turen innom Starbucks, er sjansen stor for at han smilte nervøst før han overlot deg som kunde til sin kollega. Realiteten er at selv om vi spør folk hvordan de har det, vil vi egentlig ikke vite det. Og vårt begrensede ordforråd for våre egne følelser gjør det vanskelig å beskrive dem utover «Fint», «travelt» eller bare «OK».Dette er ikke en generell kritikk av mennesker. Jeg mener ikke at mennesker er egoistiske og overfladiske på et generelt nivå, men jeg tror snarere at mange mennesker mangler en form for emosjonell kompetanse som gjør denne typen samtaler om følelser vanskelig, og alt som er vanskelig er litt anstrengende. Det er imidlertid slik at vanskelige følelser blir mindre vanskelige hvis vi klarer å gi dem et adekvat uttrykk. Hovedbudskapet i mye av psykologien rundt følelser er dermed som følger: Å tematisere sterke følelser med nøyaktighet og spesifisitet gjør dem mindre skumle eller overveldende.Følelser er komplisert, og de befinner seg i en kontekst hvor de kan ha høy intensitet, være sterke, men likevel dunkle, overveldende, skremmende, uønskede eller motiverende. Hvis du opplever en følelse med høy intensitet og denne følelsen er svært ubehagelig, er det fristene å unnslippe denne følelsen ved å distrahere seg selv, men her er det altså det motsatte du bør gjøre. Det er viktig å finne en så nøyaktig beskrivelse og forståelse av følelsen som mulig. Er du rasende, eller bare irritert? Er du redd, eller bare litt bekymret? Disse distinkte følelsesnyansene har veldig forskjellige implikasjoner på hvordan du føler deg.Mange av oss frykter å merke på disse sterke følelsene, for oss selv og andre. Det er som om å snakke høyt om dem vil gjøre dem mer ekte. Men det motsatte er sant – nøyaktige uttrykk for følelser er det første skrittet på veien for å dempe overveldende følelsers potensielle destruktive kraft.Å artikulere følelsene våre i et klart språk hjelper oss ikke bare å forstå dem, men lar oss også få hjelp. Hvis andre forstår hva vi føler, kan de være mer empatiske og villige til å gi støtte, sympati eller tilpasset veiledning. Og det samme gjelder med hensyn til vår forståelse av andre. I dagens episode av SinnSyn skal vi videre i følelsespsykologien. Vi skal se på de tre vanligste grunnene til at folk undertrykker følelser, og dernest fire konsekvenser eller omkostninger som følger i kjølvannet av et undertrykt følelsesliv. Det var en kort oppsummering av dagens tematikk. Vi du har mer SinnSyn hver måned, og tene mentale muskler ved hjelp av psykologiske vekter, håpe jeg at du besøker mitt mentale treningsstudio på patreon.com/sinnsyn eller via SinnSyn-appen som kan lastes ned fra App Store eller Google Play. Søk på SinnSyn, last ned appen og få et mentalt treningsstudio rett i lomma: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/ Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Helmi 20241h 2min

Mange mennesker faller utenfor dagens krevende og mangfoldige yrkesliv. De greier ikke presset og blir stresset og til slutt utbrent. Små valg og prioriteringer kan oppleves overveldende og vanskelige.Undersøkelser av hjerterytme, og andre objektive, fysiologiske og målbare funn viser positive sammenhenger mellom natureksponering og helsetilstand.Opplevelsen av egen helse og livskvalitet påvirkes altså positivt i møte med natur. Hjerterytmen endres, og følelsen av velvære stiger ved å se på naturbilder, se ut på et fint naturlandskap, eller ved å gå gjennom en park eller grønn lunge i et urbant miljø.Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap forsker de på helsegevinster knyttet til naturopplevelser. De bruker blant annet virteulle virkeligheter for å måle hvilken effekt naturskjønne landskaper har på mennesket. I dagens episode skal jeg også snakke en del om min nye «hobby», nemlig naturopplevelser i VR briller.Mennesker reagerer fysisk og psykisk på omgivelsene de utsettes for. Og vi reagerer med en gang. Men hvor lenge effekten varer, er ikke helt kartlagt enda.Da de startet disse studiene rundt 2006, ble forskerne overrasket over at forskjellen mellom “å være i” naturen og å eksponeres for naturen via bilder, ikke var større. Det er en uttalelse fra professor Gary Fry til forskning.no.Han er imidlertid ikke redd for at det å se på bilder eller filmer av flotte landskap vil føre til mindre satsning på fine og helsefremmende uteområder, men det kan nok hende at den digitale virkeligheten fanger oss så ettertrykkelig i smarttelefonen at tiden vi tilbringer i naturen blir stadig mindre. Det er i så fall en utvikling med ganske alvorlige konsekvenser hvis vi skal tro på forskningen som viser en viktig sammenheng mellom natur og helse.Biologisk og fysiologisk er vi der vi var for 10 000 år siden. Mennesket vil være ute i naturen, og for mye inneliv påvirker oss negativt.Disse konklusjonene er ganske veldokumenterte i forskningen på området, og i dagens episode skal du få være med inn i biblioterapi hvor tema er friluftsliv og psykisk helse. Har naturen en kurativ, forebyggende og velgjørende effekt på menneskers psykiske og fysiske helse? Svaret ar et rungende «JA», og nå skal du få høre hvorfor. Jeg vil også adressere forholdet mellom teknologi og natur. Det er umulig å komme forbi at vi er en teknologisk art, men skjermer, algoritmer og sosiale medier har dratt vår oppmerksomhet vekk fra naturen, og spørsmålet er om det er mulig å finne et slags kompromiss hvor natur og teknologi ikke utelukker hverandre, men snarere integreres. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Helmi 202413min

Følelser strømmer gjennom kroppen vår hele tiden. De påvirker hvordan vi tenker og tar beslutninger, hvordan vi forholder oss til barna våre, og hvordan vi oppfører oss på skolen eller jobben. Ved å ta seg tid til å utvikle vår emosjonelle intelligens, bygger vi sunne relasjoner med følelsene våre. Og dette hjelper oss å bli mer motiverte, empatiske og robuste. Spørsmålet er hvordan man utvikler emosjonell intelligens. Dersom vi skal bli habile syklister eller lære oss venstrehånds hekling, må vi øve og sette oss inn i teknikkene som kreves. Vi tenker kanskje at følelser er noe vi er født med, og dermed noe vi bør mestre uten øvelse, men dessverre er det ikke slik. De fleste er også født med en grad av finmotorikk, men man må likevel øve lenge for å bli en balansekunstner. Håndtering av følelser er noe vi må lære på samme måte som vi lærer oss andre ting. Men hvis vi blir flinke på å identifisere, forstå og uttrykke våre følelser på en nyansert måte, er det en egenskap som gjør underverker for vår psykiske helse, våre relasjoner og generelt sett for vår evne til å leve et rikt og godt liv. Derfor er dagens episode her på SinnSyn viet til et dypdykk i følelsenes psykologi. Velkommen skal du være!AvslutningNår du opplever intense følelser, aktiverer kroppen din stressrespons. Dette betyr at pulsen går opp, og kroppen din blir oversvømmet med stresshormoner. For å roe ned denne stressreaksjonen, prøv å øve to minutter med oppmerksom pust. Sitt et behagelig sted, og lukk øynene. Pust deretter naturlig gjennom nesen i to minutter, med fokus på pusten. Pulsen din vil avta, og du får mer plass til å reflektere over følelsene dine. Hvis du trenger mer innsikt og veiledning i denne typen teknikker, har jeg et bibliotek med øvelser og instruksjoner på mitt mentale treningsstudio. Vi du ha mye mer SinnSyn hver uke og tilgang til alt man trenger for å komme i form både mental og psykisk, håper jeg at du sjekker ut SinnSyn-appen og blir medlem på mitt mentale treningsstudio. Takk for følge, og velkommen tilbake i neste episode!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsynVår AI-veileder finner du på https://bebalanced.ai/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Helmi 20241h 4min