#484 - Det er viktig å være sint, men ikke aggressiv

Hos ensomme mennesker er koblingen til verden og andre mennesker forstyrret. Det er en alvorlig tilstand med store negative helsekonsekvenser. Ensomhet er noe de fleste har kjent på, og for noen er det som en mørk sky over hele livet. Derfor er ensomhet en tematikk jeg alltid vil vende tilbake til, og en tematikk jeg aldri blir ferdig med. Eksistensfilosofer sier at vi mennesker dypest sett er redde for ensomhet, meningsløshet og død, og for meg er meningsløsheten verst. Samtidig opplever jeg at ensomhet og meningsløshet er kusiner, og begge deler lurer i skyggen av et eller så hyggelig familieselskap.Vi kan snakke om en overgripende og ekistensiell ensomhet, eller vi kan snakke om en mer hverdagslig ensomhet.Noen trives med å møte nye mennesker hele tiden, og har et stort nettverk, mens andre foretrekker noen få gode relasjoner. For noen er bestemor viktigst i verden, for andre er pappa viktigst, for atter andre er det bestevenninna eller naboen gjennom 50 år. Og med endring i livssituasjon flyttes hovedvekt fra den ene til den andre.At noen viser interesse for det du driver med, og det å ha noen du kan dele små og store opplevelser, gleder og sorger med, er en kilde til livskvalitet og trygghet. Sosiale bånd handler ikke bare om de private båndene som trekkes mellom mennesker, men også om trådene som binder oss alle sammen, også vi som ikke kjenner hverandre. Styrken i båndene regulerer hvordan vi møter hverandre og tilliten vi viser hverandre.De aller fleste har noen i livet sitt som de kan regne med hvis de får store personlige problemer, eller hvis de trenger praktisk hjelp. Samtidig kjenner en god del av oss på ensomheten. Hvis vi ber folk tenke tilbake på de siste 14 dagene, svarer 16 prosent at de har vært plaget av ensomhet.Ensomheten treffer oftere de unge, enn dem som er midt i livet. Samtidig ser vi at de som bor alene etter fylte 45 år oftere er mer ensomme enn de aleneboende som er under 45 år. Ensomhet er også vanligere blant dem som er lavt utdannet, arbeidsledige, uføre eller som har lav inntekt. Dette er grupper som dels overlapper hverandre. De som lever i parforhold er i mindre grad ensomme enn de som bor alene. Enslige forsørgere er også sjeldnere ensomme enn de som bor alene, men oftere enn personer i parhusholdninger.Denne episoden skal altså handle om ensomhets psykologi, jeg skal snakke litt om hvorfor såkalte «flyt-opplevelser» kan fungere som medisin mot ensomhet. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Kesä 202353min

Jeg tar utgangspunkt i at hjernen er plastisk, noe som betyr at den kan forandre seg avhengig av hvordan den brukes. For å finne ut av hvordan vi bruker vårt eget hodet, hvordan hjernen forfatter nye opplevelser i lyset av gamle erfaringer, og hvordan stress eller kraftige følelser påvirker våre tanker, valg og handlinger, må vi observere vårt eget indre liv. Vi må se vårt eget sinn, og det er nettopp det jeg kaller SinnSyn i podcasten ved samme navn. En annen måte å se det på, er at vi som mennesker må logge inn i oss selv i Superbruker-modus, og som sagt er det en slik analogi på menneskesinnet jeg skal utforske i denne episoden. Dette var en av de korte bonus-episodene her på SinnSyn. Målet mitt her er å servere noen tanker og lettbeinte poeng som du kan ta med deg inn i de neste dagene, gjerne i påvente av en ny fullverdig episode som kommer ut på mandag. Det du hørte her i dag er hentet som et lite utdrag fra mitt mentale treningsstudio. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du hundrevis av eksklusive episoder, video-foredrag, kurs og mentale øvelser fra SinnSyn. Som medlem på mitt mentale treningsstudio invitere deg på en reise langt inn i sjelslivets ubevisste avkroker. Gjennom trening kan vi styrke kroppen, men det finnes også mentale treningsformer som styrker psyken. Oppdag nye sider ved deg selv og andre mennesker ved å last ned SinnSyn-appen og få et mentalt helsestudio rett i lomma. Appen kan brukes både med og uten abonnement, så den er gratis og laste ned. Bli medlem på SinnSyns mentale helsestudio via SinnSyn appen:https://www.sinnsyn.no/download/Eller via SinnSyns Patreon:https://www.patreon.com/sinnsyn Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Kesä 202319min

Det er en klisje, men jeg tror på dialogen. I mange år har jeg diskutert så fillene fyker uten tilstrekkelig innsikt i den andres perspektiver, og uten tålmodighet til å høre den andre ut. Særlig har jeg kranglet om livets store spørsmål, nemlig hva skjer når vi dør? Hva er meningen med livet? Hva er grunnlaget for å si at noe er godt eller ondt? Har vi en fri vilje, eller er det en illusjon? Er vi egentlig styrt av et konglomerat av faktorer uten å være klar over det, eller er vi utstyrt med en metafysisk kvalitet, en slags sjel, som forklarer våre særegne opplevelser av noe som er mer enn summen av delene? I dag skal jeg enda en gang få anledning til å tenke på ting som er vanskelige sammen med kloke mennesker fra ulike livsorienteringer. Vi hadde følgende spørsmål på kveldens agenda:- Hva vil det si å tro, psykologisk sett?- Hva er forskjellen på tro og livssyn?- Hvordan mister/skifter noen tro/livssyn?- Kan tro/livssyn bli noe destruktivt?- Dekker troen/livssynet et trygghetsbehov?Det var rimelig godt oppmøte denne kvelden. Et interessert publikum og en hyggelig gjeng på scenen. I dag skal du få være med til samtalen som gikk av stabelen 20. oktober 2021 på Cinemateket (gamle teateret) i Kristiansand Sentrum. Velkommen til en litt dypere og mer personlig episode av SinnSyn.Takk for følge! Som nevnt har jeg skrevet en bok som beveger seg i dette landskapet, og den boken heter «Psykologens Journal» og du finner den til best pris med gratis frakt og rask levering på min bokhandel på webpsykologen.no Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Kesä 20231h 59min

Det sies at kun 1 av 5 tanker vi har om oss selv er positive. Dette er selvfølgelig individuelt, og kanskje helt umulig å måle, men de fleste vil kjenne seg igjen i en «indre kritisk røst». I løpet av en dag løper det mange tusen tanker gjennom hodet vårt. Mange av dem får vi ikke med oss, men de kan likevel være med på å styre humøret, følelsene, handlingene og motivasjonen vår gjennom en dag. Mye av den psykoterapeutiske litteraturen anbefaler oss å legge litt mer merke til disse tankene. Utviklingspsykologiske teorier viser oss hvordan måten vi tenker, føler og handler på er et resultat av erfaringer med andre mennesker gjennom oppveksten. Det vi til enhver tid tenker om oss selv, er som regel aldri en sannhet, men snarere et ekko fra fortiden. Likevel er det mange som lar negative tanker få lov til å definere oss som mennesker, og dette er mye av kjernen i lav selvfølelse, dårlig selvtillit og i verste fall forstyrrelser i personligheten.Og spørsmålet er da hva motgiften er? Hva kan modifisere overdreven selvkritikk? Det er blant spørsmålene jeg vil lufte i denne episoden, og velkommen skal du være!Mer om selvkritikk og kreativitetKreativitet er sannsynligvis ikke en medfødt egenskap, men kommer med nysgjerrighet og engasjement. Mye selvkritikk kveler vitaliteten som skal til for å være kreativ. Vil du høre mer om denne tematikken, har jeg laget en egen episode på min patreon-konto. Den heter «75 - Kreativitet og selvkritikk». Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og ønsker å støtte prosjektet, kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio og få tilgang på flere episoder og selvkritikk i tillegg til masse ekstra-episoder og ekstra-materiale fra denne podcasten. Tusen tak til dere som allerede er patreon-supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at denne podcasten kan produsere nye episoder hver uke.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Kesä 202336min

Det er mange tiltak som avhjelper depresjon. Muligens kan psykedelika også vise nye veier i en bevissthet preget av depresjon.I denne episoden skal jeg innlede med noen studier på depresjon, og deretter skal jeg reflektere litt ovr en spesiell depresjonsbehandling, nemlig behandling med psykoaktive stoffer som LSD, Ketamin, Psilocybin, Meskalin og så videre. Dette er stoffer som lenge har vært forbudt og assosiert med narkotika, men faktum er at disse stoffene har helt andre egenskaper enn mer giftige og avhengighetsskapende stoffer som heroin eller amfetamin.Vi du høre mer om psykedelika, kan du høre en hel episode om denne tematikken på min Patreon-konto. Her kan du gå til episode #78 - Nøkkelen til bevissthetens mysterier.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Touko 20231h 9min

De finnes måter å møte angst på som forsterker angsten, og det finnes metoder som avhjelper nerver i spenn. Lær deg forskjellen! 25 % av nordmenn vil, i løpet av livet, oppleve angst på et nivå som tilfredsstiller kriteriene for en angstlidelse i den psykiatriske diagnosemanualen. Angst er vanlig og det er i utvikling. Vi lever i en verden som blir tryggere på veldig mange måter, men samtidig opplever flere og flere mennesker angst. Det er et slags psykisk-helse-paradoks som trolig har mange forklaringer. I dagens episode skal jeg tilbake til angst og uro. Jeg skal snakke om alt det vi forsøker å gjøre for å bli kvitt bekymring, uro, stress og angst som ikke fungerer, og hvorfor det ikke fungerer. Dernest skal jeg snakke om noen strategier som faktisk fungerer. Det er en vei ut av indre uro og angst, og veien er både enkel og veldig komplisert. Du trenger ikke ha en pågående angstlidelse for å ha utbytte av disse teknikkene. De fleste av oss vil oppleve perioder med stress, bekymring, indre spenninger, uro, psykisk ubehag og litt frynsete nerver i løpet av et år. Ikke nødvendigvis på et nivå som kvalifiserer for en diagnose, men på et nivå som likevel skaper sterkt ubehag. Uro og psykisk ubehag er altså et fenomen som berører de fleste, og mange sliter med å finne veien ut av av den labyrinten man ofte beveger seg inn i når angsten først har fått grep. Imidlertid finnes det altså noen ganske universielle prinsipper som avhjelper angst og uro, og disse prinsippene kan være gull verdt for alle med en pågående angstlidelse, men ofte like anvendelige for «folk flest» som bare sliter litt med bekymring og uro i enkelte perioder.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Touko 202350min

De fleste har hørt at for mye stress er skadelig for oss. Det kan forårsake diabetes, overvekt, hjerte- og karsykdommer, hukommelsessvikt fordøyelsesbesvær og mye mer. Den mest hardtslående informasjonen om stress rapporterer at langvarig stress øker sjansen for en fortidig død med 43 %. Det er skremmende, men denne studioet sier samtidig at dette kun gjelder de som tror at stress er skadelig. De som opplever mye stress, men anser at stress er en normal del av livet, har ikke de negative helsekonsekvensene i samme grad. Det er interessant, og de antyder at holdningen vi har til stress er avgjørende. Nettopp det poenget skal vi forfølge videre i dagens episode, men først: Hva er egentlig stress?Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Touko 202356min

Grubling er som å sitte i en mental gyngestol. Tankene går frem og tilbake uten at du kommer noen vei.Dagens episode skal handle om grubling. Grubling må skilles fra annen form for tenkning som planlegging eller problemløsning. Mange kan forveksle disse tenkemåtene. Grubling kjennetegnes ved å være negativ, selvfokusert og sirkulerer rundt hvorfor negative erfaringer skjedde som det gjorde. Noen mener at grubling handler om fortiden, men bekymringer knytter seg til fremtiden. Å sette seg «mentalt fast» i fortiden kan føre til depresjon, mens uro for fremtiden kan avstedkomme angst og stress-symptomer.For å slappe av eller falle i søvn, kan man ikke fortsette å tenke aktivt på problemer. Man kan i alle fal ikke gruble seg i søvn, og derfor er det viktig at man vet hvordan man tar en mental pause, akkurat som man vet å ta en pause når man skal gå en lang tur. Det første du kan gjøre er å avsløre grublingen for det den er. I det du merker at du begynner å gruble, kan det derfor være lurt å spørre seg selv om grublingen har noen nytteverdi; og videre finnes det egentlig noe svar på det du grubler på?Er tankene som begynner å kverne av det negative slaget, som bare bidrar til å skape stress og håpløshet, eller såkalt «resirkulering av gruff», som professor ved NTNU, Hans Nordahl kaller det? Da er det viktig å la tankene passere og i stedet fokusere utover mot situasjonen du er i, her og nå.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Touko 202352min