Hvordan skal vi forberede oss på klimaet i 2050 – med betydelig mer nedbør?

Hvordan skal vi forberede oss på klimaet i 2050 – med betydelig mer nedbør?

Innen 2100 spår klimaforskere at vi vil ha 20 prosent mer nedbør. Deler av nedbøren vil komme som styrtregn. Hvordan kan vi redusere risiko forbundet med klimaendringer, økt nedbør og flomvann der vi bygger og bor?

Siden 2015 har forskere, offentlige etater og privat næringsliv jobbet sammen i Senter for forskningsdrevet innovasjon, Klima2050, for å finne gode løsninger på økt nedbør i det bygde miljøet i form av eksempelvis fukt i bygninger, overvann og vannutløste skred.

Kunnskapsarven som forskningsinnsatsen etterlater seg inkluderer mer enn 50 innovasjoner, 16 pilotprosjekter, mange spin off-prosjekter, 130 mastergradsstudenter og 15 doktorgradskandidater.

  • Samlet har vi utviklet metodikk, teknologi og løsninger som bringer oss et langt stykke framover, sier NGI-forsker Anders Solheim, som har ledet arbeidet i senteret knyttet til vannutløste jordskred.

  • Vi er en verdikjede, der forvaltningen setter krav og det private næringslivet skal levere løsninger. Ved å jobbe samen har vi fått økt kunnskap og kompetanse om de ulike perspektivene. Disse erfaringene kan vi ta med oss når vi skal finne løsninger, sier Berit Time, senterleder i Klima2050.

Flere resultater og tanker om veien videre for å tilpasse oss klimaendringene får du i podcasten.

Klima2050 er finansiert av 19 partnere og Forskningsrådet. Mer informasjon finner du på Klima2050.no.

Jaksot(25)

What's in the Ground? PFAS, Polluted Soils and Risks in Europe

What's in the Ground? PFAS, Polluted Soils and Risks in Europe

Chemical pollution is often invisible – but it does not go away. In this episode, we meet NGI researcher Hans Peter Arp, a leading expert on contaminated land, PFAS and environmental risk. Together, w...

3 Helmi 34min

Hvordan kan vi håndtere risikoen ved å bygge og bo i områder med kvikkleire?

Hvordan kan vi håndtere risikoen ved å bygge og bo i områder med kvikkleire?

Norge er ett av få land i verden som har kvikkleire. I forskningsprosjektet SAFERCLAY samarbeider forskere, sentrale beslutningstakere, kommuner og industri om å forbedre håndteringen av kvikkleireris...

14 Tammi 52min

Hvordan kan KI «se» gjennom berg og gjøre tunnelbygging tryggere?

Hvordan kan KI «se» gjennom berg og gjøre tunnelbygging tryggere?

Tunnelboring i berg kan være risikofylt. Bergmassene foran borekronen er i stor grad ukjente og kan skjule svakheter som koster tid, penger og i verste fall setter liv i fare. Samtidig samler moderne ...

18 Joulu 202531min

Når snøen begynner å flyte – hva vet vi egentlig om sørpeskred?

Når snøen begynner å flyte – hva vet vi egentlig om sørpeskred?

Sørpeskred er blant våre minst forståtte skredtyper. De kan løsne brått, bevege seg raskt og følge slakt terreng langt ned mot områder som ofte er helt uten snø. Likevel er de svært ødeleggende for ve...

11 Joulu 202527min

Kan lagring av hydrogen under bakken være fremtidens hydrogenlager?

Kan lagring av hydrogen under bakken være fremtidens hydrogenlager?

Hydrogen trekkes fram som en nøkkel i det grønne skiftet. Det kan lages av fornybar strøm, brukes som drivstoff, som energilager for overskuddsenergi fra sol og vind, og som råstoff i industrien. I 20...

13 Marras 202532min

Q-systemet: Norsk metode, global standard for bergklassifisering

Q-systemet: Norsk metode, global standard for bergklassifisering

Når underjordiske konstruksjoner, som tunneler eller fjellanlegg, skal sikres, trenger man å vite kvaliteten på bergmassene. Q-systemet, der Q står for Quality, ble utviklet ved NGI på 1970-tallet. Sy...

8 Loka 202518min

Hvordan kan overvåking i sanntid beskytte mennesker og samfunn?

Hvordan kan overvåking i sanntid beskytte mennesker og samfunn?

De finnes over alt, men vi ser dem som oftest ikke: Sensorer og instrumenter som overvåker alt fra fjell, infrastruktur, bygg og havbunnen. NGI har jobbet med instrumentering og måling siden starten i...

31 Heinä 202552min

Hvordan bruker vi fundamenteringen av Campus Ullevål som et energilager?

Hvordan bruker vi fundamenteringen av Campus Ullevål som et energilager?

Mer enn 26 prosent av Norges landareal har 30 meter eller mer med løsmasser over berg. Ligger det et uutnyttet potensial i å hente ren, fornybar energi ut av disse massene? I NGIs nye kontorbygg, Camp...

18 Joulu 202418min

Suosittua kategoriassa Tiede

rss-poliisin-mieli
rss-mita-tulisi-tietaa
utelias-mieli
tiedekulma-podcast
docemilia
radio-antro
filocast-filosofian-perusteet
rss-duodecim-lehti
rss-ylistys-elaimille
university-of-eastern-finland
vinkista-vihia
sotataidon-ytimessa
rss-ranskaa-raakana
rss-paanavauksia
rss-astetta-parempi-elama-podcast