Filmfrelst #614: Oscar-sesongen 2025, del 1

Vittorio De Sica var en sentral regissør i den italienske neorealismen, og har med klassikere som Sykkeltyvene (1948) og Umberto D. (1952) sikret seg en evig plass i filmhistoriens kanon. Men De Sica signerte også en rekke filmer som ikke huskes like godt, og i denne podkastsamtalen løfter vi frem en av dem: den vidunderlige satiren Il Boom (1963). Med den folkekjære italienske komikeren og filmskuespilleren Alberto Sordi i sentrum, byr De Sica (og hans faste manusforfatter Cesare Zavattini) i Il Boom på en tragikomisk skildring av den nyrike klassen som vokste frem i Italia på 1960-tallet – en periode med brå økonomisk vekst i etterkrigstidens Italia, ofte omtalt som «Il Boom» – og særlig skjebnen til den velmenende, gjeldstyngede entreprenøren Giovanni Alberti (Sordi). I vår samtale nedenfor presenterer vi filmens plassering i De Sicas filmkunstnerskap, og diskuterer dens ulike kvaliteter som satire og symbolladet komedie, samtidig som vi gir litt ekstra plass til å sette ord på hvordan Alberto Sordi med sitt særlige talent for uttrykksfull mimikk og et karakteristisk fysisk nærvær på lerretet gir Il Boom en gjenkjennelig og vemodig form for humor. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Erik Vågnes. God lytting!

12 Loka 202128min

James Bond er igjen tilbake på kinolerretet, og i denne podkastepisoden diskuterer vi No Time to Die. Dette er femte og siste gang at skuespiller Daniel Craig gestalter verdens mest berømte hemmelige agent. Med amerikansk-japanske Cary Joji Fukunaga i registolen, svenske Linus Sandgren bak kamera og Hans Zimmers navn på partituret – bare for å nevne noen av de involverte filmkunstnerne – lå mye til rette for at No Time to Die kunne bli en verdig opptur og avslutning på Craig-epoken i filmserien om 007, som begynte med Dr. No i 1962 og nå teller totalt 25 filmer. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Thor Joachim Haga, tre av Montages’ mer «vanlig interesserte» i James Bond, så i vår spoilerfylte podkastsamtale nedenfor blir det ikke detaljert nerding på mikroskopisk nivå, men derimot en grundig og åpen vurdering fra panelet av hvordan No Time to Die fungerer (eller ikke fungerer) som Bond- og underholdningsfilm, og hva det er ved James Bond-seriens konvensjoner man ønsker å få servert som vanlig, og hva som har godt av en modernisering. Sentrale punkter i handlingen blir nødvendigvis avslørt – det er vanskelig å diskutere denne filmen på en meningsfylt måte uten å peke på sentrale ting i filmens tredje akt – så vent med å høre denne episoden til du har sett No Time to Die. God lytting!

6 Loka 202143min

Venezia 2021: I denne avsluttende podkastepisoden fra filmfestivalen i Venezia snakker vi om to av hovedkonkurransens mest interessante filmer, Paul Schraders The Card Counter og Pablo Larraíns Spencer. Etter comebacket med First Reformed (2017) har Paul Schrader returnert til den internasjonale festivalverdenens hovedscene med sin nye film, det eksistensielle gamblerdramaet The Card Counter, som altså var nominert til Gulløven. Chilenske Pablo Larraín, som nå virker å ha klippekort i Venezias hovedkonkurranse, følger med Diana-prosjektet Spencer opp mange av motivene fra biografifilm-suksessen med Jackie (2016). Begge disse filmene er blant titlene vi i Montages har diskutert ivrigst underveis på årets festival, men utrolig nok ble hverken The Card Counter eller Spencer belønnet med priser av Bong Joon-hos jury. I episoden nedenfor setter vi av godt med tid til å snakke oss gjennom disse to filmene, deres utforming og tematikk, men uten å komme med spoilere. Mot slutten av episoden trekker vi også inn noen korte refleksjoner rundt et lite knippe andre Venezia-filmer, som noen av oss i panelet har sett og ønsker å løfte frem. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Benjamin Yazdan og Sveinung Wålengen. God lytting!

20 Syys 202158min

Venezia 2021: I denne festivalepisoden fra Lido har vi besøk av den italienske kritikeren Tommaso Tocci, og blant filmene vi setter under lupen er Paolo Sorrentinos The Hand of God («È stata la mano di Dio») og Jane Campions The Power of the Dog – begge produsert av Netflix. Da Bong Joon-ho sin jury delte ut festivalens priser lørdag kveld, ble både Paolo Sorrentino og Jane Campion invitert opp på scenen i Sala Grande for motta hver sin sølvløve. The Hand of God fikk juryens spesialpris og The Power of the Dog ble belønnet med prisen for beste regi. I tillegg gikk prisen for beste unge skuespiller til Filippo Scotti, som gestalter en ung Sorrentino i den dypt selvbiografiske The Hand of God. I samtalen nedenfor – tatt opp noen dager før prisutdelingen – går vi grundig til verks i en diskusjon om disse to filmene, uten å avsløre sentrale plottdetaljer. Episoden er altså uten spoilere, og ser blant annet nærmere på hvordan både Sorrentino og Campion lykkes med å holde sin filmatiske egenart ved like nå som de er tilbake på det store lerretet i Venezia (paradoksalt nok med filmer laget for Netflix), etter at begge har tilbragt vesentlig tid som serieskapere det siste tiåret. Med Tommaso Tocci som gjest ved mikrofonen, i samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich, foregår praten naturlig nok på engelsk, og mot slutten av episoden deler vår italienske kollega også noen observasjoner rundt mindre profilerte filmer han har sett i Venezia, og som også har gjort inntrykk. God lytting!

12 Syys 202155min

Venezia 2021: I denne festivalepisoden av Filmfrelst snakker vi om Last Night in Soho og Mona Lisa and the Blood Moon, som begge har hatt verdenspremiere i Venezia. Den eklektiske britiske regissøren Edgar Wright forsøker seg på et nytt sjangereksperiment i Last Night in Soho, som slekter på både Repulsion (1965), A Nightmare on Elm Street (1984) og diverse italienske giallo-filmer. I hovedrollen møter vi stjerneskuddet Thomasin McKenzie. Vi diskuterer om Wright her lykkes med å hylle sine forbilder, og samtidig skape noe nytt? I Mona Lisa and the Blood Moon returnerer iransk-amerikanske Ana Lily Amirpour (A Girl Walks Home Alone at Night) med en underlig miks J-horror, superheltfilm og buddy-komedie, svøpt inn av en Jim Jarmusch-atmosfære og satt til New Orleans. Episoden inneholder ingen spoilere. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Ida Madsen Hestman og NRK Filmpolitiets Birger Vestmo. God lytting!

10 Syys 202127min

Venezia 2021: Årets mest etterlengtede og påkostede film, Denis Villeneuves adaptasjon av Dune, har endelig hatt verdenspremiere. Montages var til stede og formidler sine reaksjoner i podkasten nedenfor. Regissør Denis Villeneuves pandemi-utsatte science fiction-epos Dune, basert på Frank Herberts kultroman ved samme navn, antas være blockbusteren som for alvor kan bringe folk fra hele verden tilbake til kinosalene. Det gjenstår å se, og hvis inntjeningen ikke står i forhold til budsjettet, er det store sjanser for at de planlagte oppfølgerne ikke blir noe av. Det er verdt å merke seg at den faktiske tittelen på filmen (slik det fremgår i fortekstene) er «Dune Part 1». Med Blade Runner 2049 (2017) demonstrerte Villeneuve at han virkelig mestrer science fiction-sjangeren og det å ivareta og videreutvikle et allerede etablert fiksjonsunivers med både integritet og respekt. Etter at David Lynch gikk på trynet i sitt forsøk på å skape filmmagi av Herberts visjoner i 1984, har det bare vært et tidsspørsmål før noen igjen skulle gi seg i kast med utfordringen Dune – og Villeneuves prosjekt var lenge i utvikling før det omsider gikk i opptak. Det er Timothée Chalamet som spiller Paul Atreides, den unge hovedpersonen fra planeten Caladan, og rollelisten er ellers fylt til randen av store navn som Zendaya, Rebecca Ferguson, Josh Brolin, Oscar Isaac, Charlotte Rampling, Stellan Skarsgård, Javier Bardem og Jason Momoa. Ved mikrofonene på Lido i Venezia sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Ida Madsen Hestman og NRK Filmpolitiets Birger Vestmo. God lytting!

7 Syys 202136min

Venezia 2021: Filmfestivalen i Venezia er i gang og Montages er på plass. I denne første podkastepisoden fra Lido snakker vi om årets åpningsfilm – Pedro Almodóvars Madres paralelas. Med strenge smitteverntiltak på plass, og redusert kapasitet i kinosalene på Lido (annethvert sete holdes ledig), går denne 78. utgaven filmfestivalen i Venezia av stabelen nå i starten av september. Og med den spanske mesterregissøren Pedro Almodóvars nye verk som første film i hovedkonkurransen, starter festivalen på et meget høyt nivå. Madres paralelas handler om snart 40-årige fotografen Janis (Penélope Cruz) og tenåringen Ana (Milena Smit), som deler rom på sykehuset der de føder hver sin datter, på samme dag. De to kvinnene befinner seg på ulike steder i livet, men deler det faktum at de går en tilværelse som alenemødre i møte. Idet faren til Janis' baby mener jenta ikke kan være hans barn, og ber om en farskapstest, settes en serie omseggripende hendelser og avsløringer i gang et drama som føles vintage Almodóvar. Vi unngår spoilere i samtalen nedenfor, så episoden kan trygt lyttes til for de som ikke ønsker å få avslørt noen av filmens spennende vendinger underveis. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Benjamin Yazdan. God lytting!

3 Syys 202134min

Tidligere i år ble regissør Jasmila Žbanić Oscar-nominert for sin nye film Quo Vadis, Aida?, og fra 3. september er filmen kinoaktuell i Norge. I denne podkastepisoden stiller Žbanić til samtale med oss om sitt kritikerroste drama, som utspiller seg 11. juli 1995, den tragiske dagen som innledet folkemordet i Srebrenica under krigen i Bosnia. For femten år siden deltok Žbanić i hovedkonkurransen i Berlin med sin spillefilmdebut Grbavica (2006), som gjorde voldsomt inntrykk med sitt kloke, gripende mor/datter-drama om krigstraumer og livsløgn, og som endte opp med å få Gullbjørnen av juryen ledet av Charlotte Rampling. Senere samme år besøkte hun Norge, og i den anledning gjorde hun blant annet et intervju med Morgenbladet («Indre krigføring»), ført i pennen av Montages-redaktør Karsten Meinich, som den gang var frilans filmskribent. I podkastsamtalen nedenfor plukker Meinich opp noen av trådene fra sin forrige samtale med Žbanić, og knytter samtidig an de dramatiske hendelsene vi får se i Quo Vadis, Aida? til de siste ukenes maktskifte i Afghanistan, der Taliban tok over landet da USA og NATO trakk sine styrker ut, og flyplassen i Kabul ble scene for dramatiske evakueringer og et grusomt terrorangrep. Žbanić reflekterer over hvordan historiske feilgrep virker å gjenta seg i verdens ulike konflikter, og i sin film tematiserer hun nettopp hvordan stormakter og «Vesten» sjelden lærer av sine feil. I filmens kjerne står den lokale bosniske tolken Aida (Jasna Djuricic), som jobber for FN og forsøker å redde lokalbefolkningen fra Srebrenica (som inkluderer hennes egen familie) inn i leiren FN tilsynelatende har sikret med sitt personell – samtidig som serbiske styrker rykker nærmere, ledet av den nå dømte krigsforbryteren Radko Mladić (spilt av Boris Isaković). Samtalen mellom Karsten Meinich og Jasmila Žbanić  inneholder ingen spoilere. God lytting!

31 Elo 202131min