Filmfrelst #475: En samtale med regissør Unni Straume
Filmfrelst8 Marras 2021

Filmfrelst #475: En samtale med regissør Unni Straume

Cinemateket i Oslo ruller i disse dager ut et retrospektiv med Unni Straumes fem kinofilmer, og i katalogteksten beskriver kurator Kjell Runar Jenssen regissøren som er «en av Norges mest kompromissløse filmkunstnere». I podkastepisoden nedenfor møter vi Straume for en lengre samtale om hennes filmkunstnerskap, i anledning visningene på Cinemateket.

Etter spillefilmdebuten med Til en ukjent i 1990, der Straume videreutviklet sine visuelle utforskninger fra dokumentarfilm på 1980-tallet over i et poetisk-realistisk filmspråk, tok hun med seg Strindberg-adaptasjonen Drømspel til Cannes i 1994, hvor hun var invitert til konkurransen i den offisielle sideseksjonen Un certain regard, ved siden av regissører som Claire Denis og Olivier Assayas. (I hovedkonkurransen samme år var det Pulp Fiction som tok hjem Gullpalmen.)

I de to spillefilmene som fulgte, Thranes metode (1998) og Musikk for bryllup og begravelser (2002), jobbet Straume videre med å finne balansen mellom å strukturere filmen rundt et narrativ samtidig som hun forsket i filmmediets poetiske muligheter. Og nettopp betydningen av forskning står sentralt for Straume, ikke minst i regissørens femte (og foreløpig siste) kinofilm, det selvrefleksive essayet remake.me (2014), som av filmviter Mads Outzen er beskrevet som «en eksperimentell reise av montasjemosaikk, som like mye er et utadvendt filmuttrykk som introspektivt prosessdokument.»

I samtale med Montages-redaktør Karsten Meinich åpner Unni Straume opp om både sin opprinnelse som filmskaper, sine inspirasjonskilder og tanker om filmkunstens kår i dag. I norsk filmbransje beskrives ofte «filmkunst» og «kommersiell film» som motpoler, og Straume reflekterer rundt hvordan dette spennet har innvirket på hennes egen filmografi, og på hvilken måte hun opplever at vi her i Norge mangler et fokus på forskning innen film. Underveis i episoden forteller også Straume om sitt viktige samarbeid med fotograf Harald Paalgard og sin kunstneriske prosess med hver av de fem kinofilmene som er del av retrospektivet på Cinemateket.

God lytting!

Jaksot(657)

Filmfrelst #401: Cannes 2020 – dag 10

Filmfrelst #401: Cannes 2020 – dag 10

Cannes 2020: I denne podkasten fra den tiende og siste ordinære festivaldagen i vårt virtuelle Cannes, snakker vi om filmer fra alle kriker og kroker i programmet. Fra John Waters' elleville metafilm Cecil B. Demented (2000) til Ryan Cooglers hyperaktuelle Fruitvale Station (2013) og Richard Kellys notoriske (men profetiske og misforståtte?) Southland Tales. I tillegg diskuterer det ivrige panelet Alan Parkers ornitologiske Grand Prix-vinner Birdy (1984), Gullpalme-road movien Scarecrow (1973, med Al Pacino og Gene Hackman), Gullpalme- og Oscar-vinneren Marty (1955), Agneta Elers-Jarlemans dypt personlige dokumentarmesterverk Smärtgränsen (1983), Ken Loachs sosialrealistiske Riff-Raff (1991) og den dialogløse animasjonsperlen La tortue rouge (2016). I tillegg deler vi til slutt noen morsomme minner fra festivalen, blant annet om tilfeldige (og planlagte) møter med sine idoler i Cannes. Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Truls Foss og Ida Madsen Hestman. God lytting!

8 Kesä 20201h 27min

Filmfrelst #400: Cannes 2020 – Dag 9

Filmfrelst #400: Cannes 2020 – Dag 9

Cannes 2020: I denne niende episoden om filmer fra vårt alternative program til Cannes-festivalen, lar vi de japanske perlene fra programmet trille utover det virtuelle rundebordet. I tråd med festivalens historiske profil, har franske, amerikanske og italienske filmer dominert vårt alternative utvalg – i tillegg til de japanske. Også i dag er Cannes det viktigste internasjonale arrangementet for profilering av japansk filmkunst, og senest i 2018 vant til Gullpalmen for Hirokazu Kore-edas mesterverk Shoplifters. I denne episoden snakker vi om Nagisa Ôshimas Hengingen (1968), Akira Kurosawas Madadayo (1993), Kiyoshi Kurosawas Tokyo Sonata (2008), Naomi Kawases Under kirsebærtrærne (2015), Masaki Kobayashis Seppuku (1962) og Shôhei Imamuras Ålen (1997). Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen, Sveinung Wålengen og Live Øra Danielsen. God lytting!

3 Kesä 20201h 4min

Filmfrelst #399: Cannes 2020 – Dag 8

Filmfrelst #399: Cannes 2020 – Dag 8

Cannes 2020: I denne åttende podkastepisoden fra Montages' alternative Cannes-festival diskuterer panelet filmer av regissører som Pedro Costa, Pier Paolo Pasolini, Chen Kaige og Idrissa Ouédraogo. I løpet av samtalen nedenfor dykker vi først ned i portugisiske Pedro Costas Casa de lava (1994), en film som er vanskelig å bli klok på, men som markerer et viktig veiskille i Costas filmografi. Vi snakker også om Pier Paolo Pasolinis erotiske folkeeventyr i Tusen og en natt (1974), sammensmeltingen av historie, politikk og melodrama i Chen Kaiges bredt anlagte Farvel, min konkubine, og Idrissa Oudraogos Grand Prix-vinner Tilaï (1990). Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Cato Fossum og Chloé Faulkner. God lytting!

29 Touko 20201h 6min

Filmfrelst #398: Cannes 2020 – Dag 7

Filmfrelst #398: Cannes 2020 – Dag 7

Cannes 2020: Vår dekning fra den alternative Cannes-festivalen fortsetter – og i denne spesialepisoden snakker vi med en internasjonal gjest, den italienske kritikeren Tommaso Tocci, som har fulgt festivalen og deler sine tanker om filmer som Anja Breiens Voldtekt (1971), Claude Lelouchs En mann og en kvinne (1966) og Masaki Kobayashis Seppuku (1962). Vårt program for den alternative Cannes-festivalen har påkalt seg en viss internasjonal oppmerksomhet (til vår store glede), og etter at den engelskpråklige versjonen fikk omtale i sosiale medier fra folk som The Florida Project-regissør Sean Baker og IndieWire-redaktør Anne Thompson, fikk vi flere meldinger om at filminteresserte rundt omkring i verden ville slenge seg med å se Cannes-filmer med oss, som en hyllest til festivalen. Franske Christine Masson og amerikanske Andrew Grant har bidratt med anbefalinger og anekdoter, og en internasjonal podkastepisode lå hele tiden i kortene. Vår gjest Tommaso Tocci er en god kritikerkollega vi ofte møter ute på internasjonale filmfestivaler, som både skriver for italienske og engelskspråklige filmpublikasjoner, og som i september 2019 skrev om Dag Johan Haugeruds Barn her på Montages.  I vår samtale nedenfor deler Tocci også sine tanker om hvordan koronakrisen har rammet filmfestivalkulturen og hvorfor han mener det ga mening å følge med på en alternativ Cannes-festival, før vi dykker inn i filmene han har sett fra programmet. (I tillegg til de nevnte titlene over, snakker vi også om Christopher Doyles Away With Words [1999].) Det er Montages-redaktør Karsten Meinich som går i dialog med Tommaso Tocci i denne episoden. God lytting!

25 Touko 20201h 16min

Filmfrelst #397: Cannes 2020 – Dag 6

Filmfrelst #397: Cannes 2020 – Dag 6

Cannes 2020: Den alternative Cannes-festivalen er over midtveis, og i denne sjette podkastepisoden diskuterer panelet en ny samling filmer, som inkluderer Mikhail Kalatozovs Gullpalme-vinner Og tranene flyr (1957), Henri-George Clouzots Grand Prix-vinner Mysteriet Picasso (1956) og Jean-Luc Godards didaktiske Le vent d’est (1970). Og tranene flyr er av mange ansett som selve hovedverket til den georgisk-sovjetiske regissøren Mikhail Kalatozov, og filmen har gjort dypt inntrykk på vårt panel. Det har også Clouzots eksperimentelle Picasso-dokumentar gjort, men på en helt annen måte, naturligvis. Videre diskuterer vi i hvilken grad Godards arbeider med Dziga Vertov-gruppen har tålt tidens tann, og om Richard Kellys Southland Tales (2006) fremstår som profetisk, fjorten år etter skandalepremieren i Cannes? Rundt det virtuelle rundebord sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Erik Vågnes. God lytting!

23 Touko 20201h 11min

Filmfrelst #396: Cannes 2020 – Dag 5

Filmfrelst #396: Cannes 2020 – Dag 5

Cannes 2020: Den alternative Cannes-festivalen er over midtveis, og i denne femte podkastepisoden samles vi for å diskutere særlig to utvalgte filmer fra programmet: Fedora (1978, Wilder) og Girlfight (2000, Kusama). Da filmfestivalen i Cannes gikk av stabelen i 1978, ble Hollywood-majesteten Billy Wilder (Sunset Blvd., Double Indemnity, The Apartment) sin svanesang Fedora vist utenfor hovedkonkurransen, men som vi kommer inn på i denne samtalen: burde den ha vært i hovedkonkurransen? Og burde den – gisp! – ha vunnet Gullpalmen? Etter vår engasjerte gjennomgang av Fedora, glir samtalen over på noe helt annet: Karyn Kusamas kritikerroste debutfilm Girlfight (2000) som også introduserte verden for skuespiller Michelle Rodriguez. (Filmen vises i sideseksjonen Quinzaine des Réalisateurs.) I panelet sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon. (Spoilere for Fedora er varslet underveis i episoden.) God lytting!

21 Touko 202044min

Filmfrelst #395: Cannes 2020 – Dag 4

Filmfrelst #395: Cannes 2020 – Dag 4

Cannes 2020: Den alternative Cannes-festivalen er midtveis, og i denne fjerde podkastepisoden samles vårt podkastpanel for å diskutere et variert utvalg filmer fra programmet. I gårsdagens episode kom italienske filmer i fokus, mens det i dag hovedsaklig er engelskspråklige titler vi snakker om. Samtalen starter sprudlende med åpningsfilmen i sideseksjonen Un certain regard, Baz Luhrmans energiske debutfilm Strictly Ballroom (1992), før den går over i sobert modus når Barbara Kopples sterke, Oscar-vinnende dokumentar Harlan County U.S.A. (1976) kommer på bordet. Deretter tar vi for oss Stephen Frears' krimfilm The Hit (1984), før vi mot slutten av episoden får høre om et av panelmedlemmenes eventyrlystne reise «bort til Kritikeruken», hvor den timeslange obskuriteten Nicht versöhnt oder Es hilft nur Gewalt, wo Gewalt herrscht («Not reconciled», 1965, Jean-Marie Straub) ble vist. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Mads Halvorsen. God lytting!

19 Touko 202047min

Filmfrelst #394: Cannes 2020 – Dag 3

Filmfrelst #394: Cannes 2020 – Dag 3

Cannes 2020: I denne tredje podkastepisoden fra vår alternative Cannes-festival har vi valgt et italiensk fokus. Vårt historisk orienterte festivalprogram rommer påfallende mye italiensk film (som også regissør Unni Straume løftet frem i sin guide til festivalen), og i denne episoden diskuterer vi Elio Petris Grand Prix-vinner Hevet over mistanke (1970), Vittorio De Sicas Miraklet i Milano (1951) og Alice Rohrwachers debut Corpo celeste (2011). Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Roskva Koritzinsky, samt kritiker Benjamin Yazdan. God lytting!

18 Touko 202039min

Suosittua kategoriassa Viihde

tuplakaak
anni-jaajo
grekovit
hei-baby-3
dear-shirly
tervo-halme
terveisia-perheesta
antin-palautepalvelu
the-harlin-show
bella-table
verhon-takaa
antin-elokuvakerho
ootsa-kuullut-tasta-2
tahtitehdas
dear-shirly-ja-arttu
get-jassud
nonsensepodi
everypodi
hollywood-love-stories-2
terkuin-jenna