Hva kan vi få når revolusjonerende hjerneforskning møter kunstig intelligens?

Hva kan vi få når revolusjonerende hjerneforskning møter kunstig intelligens?

Før fant de enkeltceller. Nå kan det hentes data fra tusen nerveceller. Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser fant stedsansen. Nå har de utviklet to nye superverktøy, og leter etter algoritmene i hjernen.


Det er rett og slett en liten revolusjon.


Hva kan vi få når revolusjonerende hjerneforskning møter kunstig intelligens?


Møt Edvard Moser som er professor i nevrovitenskap. I denne episoden forteller han hvordan teamet leter etter forklaringen på hvordan kommunikasjonen i nervecellene i hjernen gjør at vi for eksempel husker bursdagen til barndomsvennen vår.


Med seg har han Keith Downing som er professor i datateknologi, og ekspert på kunstig intelligens. Han vil veldig gjerne bruke algoritmene fra menneskehjernen til å lage datamaskiner som forstår mennesket bedre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jaksot(18)

Er hjernen skapt for å forstå klimakrisa?

Er hjernen skapt for å forstå klimakrisa?

Da koronaen kom aksepterte de aller fleste strenge restriksjoner. Nærmest ved et uhell gikk også klimautslippene ned. Det er tvilsomt om like mange ville akseptert de samme restriksjonene hvis målet var kutt i klimautslipp. Hvorfor kjører vi bil, reiser med fly, spiser rødt kjøtt og kjøper oss ting vi ikke trenger når vi vet at det skader klimaet? Klimapsykolog Christian Kløckner forteller at svaret henger sammen med at hjernen vår er nesten helt lik som for ti tusen år siden. Hør også sosiologen Tomas Moe Skjølsvold forklare hvordan det ikke bare er vår egen skyld at vi ikke greier å være så klimavennlige som vi skulle ønske. Valgene vi tar i hverdagen er i stor grad påvirket av hva vi ser på som normalt, forteller designer Ida Nilsstad Pettersen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Tammi 202125min

Er hytta en klimaversting?

Er hytta en klimaversting?

Utslippene fra nær en halv million norske hytter er store. En stor del av utslippene kommer fra å holde hytta varm når man ikke er der. Hyttene legger også beslag på mer natur enn nordmenn flest liker å tenke på. Hvordan kan vi gjøre hyttedrømmen mer bærekraftig? Møt arkitekt Pasi Aalto ved NTNU som mener at man lett kan halvere en del av utslippene. Med seg har han samfunnsøkonom Anne Borge Johannesen som mener at en naturavgift kan være en løsning. Professor og ordfører Geir Arild Espnes mener at unge mennesker vil ha helt andre hytter enn det som bygges nå. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6 Tammi 202125min

Suosittua kategoriassa Politiikka ja uutiset

aikalisa
rss-ootsa-kuullut-tasta
tervo-halme
ootsa-kuullut-tasta-2
rss-vaalirankkurit-podcast
politiikan-puskaradio
otetaan-yhdet
rss-kuka-mina-olen
aihe
the-ulkopolitist
et-sa-noin-voi-sanoo-esittaa
radio-antro
rss-podme-livebox
rss-raha-talous-ja-politiikka
rss-tasta-on-kyse-ivan-puopolo-verkkouutiset
rikosmyytit
eevan-politiikkapodi-totuuksia-suomesta
politbyroo
rss-kaikki-uusiksi
rss-hyvaa-huomenta-bryssel