Bedrifts abonnement på mentalt treningsstudio

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.Noen mener at psykiske lidelser svært sjeldent opptrer som et isolert fenomen i individet. Tradisjonelt sett har psykodynamisk orientert psykologi beskjeftiget seg med konflikter og psykiske spenninger i individet, og individets evne til å inngå i relasjon med andre. Det handler om hvordan vi psykologisk sett står i forhold til oss selv, og ikke minst hvordan vi relaterer oss til andre. Det er med andre ord et vesentlig fokus på individet.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Syys 202011min

Noen ganger er symptomer hos en person et tegn på problemer som stikker dypere, og kanskje konflikter som tilhører hele familien som system.I disse litt kortere episodene ønsker jeg å sette fokus på familieproblemer. Familien er et system med sin egen psykologi. De fleste tilhører en familie eller har tilhørt en familie, og sannsynligvis er det slik at denne familien har påvirket oss som menneske. Familier har sin egen kultur, og på ett eller annet nivå blir vi en del av denne kulturen, enten vi vil eller ikke. Og dessverre er det slik at et familiesystem kan fanges i uheldige mønster, noe som kommer til å påvirke alle familiemedlemmene.Det finnes en rekke samspillsmønstre som kan ende opp i forskjellige familieproblemer. I disse episodene vil jeg ta deg gjennom de vanligste ”familiefellene”. Målet er å identifisere problemet slik at vi kan endre kurs og få familien på et spor som gir frihet og vekst.I en familie kan underliggende konflikter komme til overflaten i maskert form. I noen tilfeller er det slik at ett av familiemedlemmene utvikler en form for atferd eller symptom som gestalter de underliggende problemene. Hvis vi forstår det utelukkende som et problem isolert til personen med symptomer, risikerer vi å gå glipp av kompleksiteten og de relasjonelle komponentene som lurer under det som kommer til uttrykk. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Syys 202011min

Hvis familien presser oss inn i en bestemt rolle, kan det være vanskelig å slippe unna. Familier har syndebukker, klovner, glansbilder, urokråker og så videre. Noen ganger blir enkelte medlemmer bærere av et problem som egentlig tilhører hele familien som system.Rigide rollegrenser betyr at medlemmene i familien har fått tildelt forskjellige roller som de ikke kan unnslippe. Det kan hemme både familien og individet med hensyn til selvrealisering, identitetsdannelse og vekst.I noen familier blir den enkelte tillagt en bestemt rolle. Slike roller kan være utviklende og utfordrende for individet, men fastlåste rollemønstre i en familie kan også hemme både familien og enkeltindividets muligheter for utvikling og vekst. I denne episoden skal jeg se litt på hvilke psykologiske mekanismer som ligger bak familier hvor familiemedlemmene på sett og vis fanges av bestemte forventninger og roller som begrenser livet og hindrer selvrealisering. Den kjente familien, Soprano, tjener som et eksempel på en familie som sliter med psykisk ubehag som følge av ganske rigide relasjonsmønstre.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Syys 202022min

Jeg er over 40 år, og jeg har et horn i siden til sosiale medier. Når jeg bruker tid på scrolling i en sosial app, eller ser på fremmede mennesker som faller og slår seg, opplever jeg i etterkant en blanding av anger, meningsløshet og frustrasjon. Jeg vet ikke om noe annet som får meg til å føle at jeg kaster bort tid på en så meningsløs måte som enkelte appen på min smarttelefon. Den samme telefonen gir meg tilgang til et hav av lydbøker og lange interessante samtaler mellom mennesker med store kunnskaper, og det setter jeg pris på. Moderne telefoner er etter alt å dømme et samarbeid mellom det gode og det onde. Du kan bli opplyst, engasjert og motivert eller apatisk, passiv og rastløs. Det er risikabelt å ha en telefon i lomma. I denne episoden skal jeg snakke om min bekymring knytte til vår digatiale hverdag, samtidig som jeg skal annonsere min nye tilstedeværelse på både Instagram og TikTok. Det jeg nærer en voldsom skepsis til, har jeg nå tenkt til å bruke selv, helt parallelt til mitt forhold til narkotika. I denne epsioden redegjør jeg for min skepsis, samtidig som jeg forsvarer min egen debut i de raske mediene: If you cant beat them, join them.Følge meg gjerne på Instagrem eller TikTok.Bli medlem av SinnSyns mentale treningsstudio på Patreon Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Syys 202020min

Barn må få lov til å være barn. Likevel brukes noen barn som ventil for foreldrenes konflikter og uavklarte følelser. Det kan skape kaos i barnets indre liv og føre til lojalitetskonflikter, dårlig samvittighet, forvirring, skyldfølelse, sinne, hat og usikker kjærlighet.Man kan høre foreldre si at de har et veldig åpent forhold til sine barn. Man kan også høre foreldre si at de er som venner eller venninner med sine barn, og mange kan tenke at dette høres ut som et fantastisk forhold. Det er ikke alltid slik. Åpenhet er bra, men i forholdet mellom foreldre og barn, er det også en rekke elementer som bør sorteres ut. Noen ganger kan man se at slike ”intime” og ”åpne” forhold mellom foreldre og barn egentlig handler om at barna brukes som substitutt for et inadekvat forhold mellom foreldrene. Problemet er altså at forbindelsen mellom foreldrene er forstyrret, og for en eller begge foreldrene har barnet blitt følelsesmessig viktigere enn partneren.Cullberg uttrykker det slik:”Det kan komme til uttrykk i fortrolighet, åpenlys favorisering eller subtile utspill, som binder og forfører barnet, og som gir anledning til motspill og misunnelse hos de øvrige familiemedlemmene.”Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Syys 202016min

Familier som har lite følelsesmessig kommunikasjon er sårbare for både angst, depresjon, kroppslige smerter, sosial usikkerhet og en rekke andre symptomer.En rekke psykiske vansker kan oppstå som resultat av utfordringer i familien. Det kan dreie seg om rus eller omsorgssvikt, kriser og høykonflikt mellom foreldrene, eller samspillsvansker mellom foreldre og barn.Samtidig kan familien være en fantastisk ramme for bedring og utvikling. Dette utspillet kommer fra psykologspesialistene Ani Elise Vik og Anneli Otnes ved Institutt for Aktiv Psykoterapi (IAP).– Men hvor flinke er egentlig psykologer til å involvere hele familien i terapirommet?– Hvis man ikke har erfaring med å jobbe som familieterapeut over tid, tror jeg mange vil kvie seg for å jobbe med familier der man vet det er mye konflikt, sier Otnes.Selv er det først og fremst mangel på tid som gjør at jeg sjelden involverer familien i terapien, selv om jeg ofte ser at det ville være hensiktsmessig. Siden jeg jobber i gruppeterapi til vanlig, er ikke overgangen til det terapeutiske arbeidet med familier så stor. I de kommende ukene vil jeg i alle fall ha litt fokus på familier her på SinnSyn. I en rekke med korte episoder skal jeg gå gjennom de vanligste familiefellene og konfliktsituasjonene som oppstår i de tusen hjem. Familiepsykologi er et helt eget fagfelt, og det er fordi at familien representerer et særegent system med sine egne psykologiske dynamikker. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Syys 202020min

I en tidligere episode har på SinnSyn har jeg snakket om at man ikke bør bry seg om bagateller. Denne tematikken er litt i samme gate: Hvis man er utsatt for mennesker mer kverulerende og relasjonsforstyrra tendenser, er det vår oppgave å ikke bite tilbake med samme mynt. Det er lett å gå i fella, fanges av et mellommenneskelig drama, miste nattesøvn, og leve på en underliggende irritasjon som borger for et hjerteinfarkt i alt for ung alder, eller vi kan opprettholde en passe distanse til problematikken, slik at andres idioti ikke går ut over vår egen helse. Når jeg snakker om å holde passe avstand, handler det altså om at vi ikke må la andre mennesker få kontroll over vårt indre liv, da vi selv bør få lov til å bestemme der inne. I hjelperollen er det lett å bli så engasjert og empatisk innlevende at vi til sist blir en del av problemet, snarere enn en som ikke er tatt av samme malstrøm og derfor har større mulighet for å gripe inn og avhjelpe på en god måte. Å holde passe avstand i hjelperollen, handler ikke om at vi skal bry oss mindre, men passe på at vi bryr oss fra en posisjon hvor vi selv ikke tar skade - En skadet eller utbrent hjelper er ingen god hjelper. Det er dette landskapet jeg også mener man bør ferdes i, når man forsøker å håndtere narsissister, egoister eller kverulanter. I denne episoden kan du høre en kort «rant» jeg hadde om nettopp dette i en samtale om hvordan man håndterer narsissistiske personer. Dette utdraget er hentet fra en lengre episode om narsissisme som er postet på min Patreon-konto. Som de fleste vet, er Patreon en side hvor man kan støtte dette prosjektet med en liten sum i måneden. Som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Det vil blant annet si mange flere episoder av SinnSyn, videoer og mine bøker i lydbokversjon, samt masse øvelser hvor målet er å sette den psykologiske teorien ut i praksis. Blant de eksklusive episodene på min Patreon-konto, som jeg kaller et mentalt treningsstudio, finner du altså en halvannen times episode som går i dybden på narsissisten og den selvopptatte personligheten. Hvordan skal vi forstå det, og hvordan kan vi håndtere det? Sjekk det ut i dag ved å tegne et medlemskap på mitt «Mentale treningsstudio». Dett var for så vidt en avsporing med hensyn til dagens episode, eller en litt lang og assosierende innledning til en episode som egentlig skal handle om folkeopplysning, psykologers ønske om å spre kunnskap om psykisk helse og hvordan psykologer kan ivareta seg selv i en krevende arbeidshverdag.I denne episoden har jeg altså snakket med to psykologer som nettopp var veldig interesserte fagformidling, fellesskap og deling av erfaringer. De hadde hørt på SinnSyn, og de hadde tanker om et lignende prosjekt. Det ble en hyggelig prat, og vi danser rundt tema selv-ivaretakelse, faglig kommunikasjon mellom kollegaer, folkeopplysning og en følelse av fellesskap. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Syys 20201h 3min

Liker du denne episoden, altså en litt mer hverdagspsykologisk episode fra SinnSyn, så kan jeg røpe at du finner flere slike episoder på min Patreon side. Jeg har blant annet laget en slik episode om misunnelse og misnøye. Ønsker du mer SinnSyn hver måned, bidra til å holde hjulene i gang her på podcasten og få et eksklusivt medlemskap på mitt mentale helsestudio, så kan det hende at patreon.com/sinnsyn er noe for deg.Som kanskje mange av dere har fått med seg, så har jeg altså opprettet en Patreon-konto for en tid tilbake. Patreon er et nettsted og en app hvor man kan velge å gi en liten sum i måneden til SinnSyn. Jeg har ikke tenkt til å bli rik, men podcasten er ganske kostnadskrevende for meg, både når det gjelder tidsbruk og alt fra teknisk bistand til abonnement på distribusjonsplattformer og lydtekniske tjenester. Med en liten månedlig støtte fra dere som finner verdi her på SinnSyn, tilsvarende prisen på en kopp kaffe eller to i måneden, så vil det hjelpe meg å fortsette prosjektet og dessuten prioritere det høyere. Jeg håper på bedre kvalitet og kvantitet på podcasten med deres hjelp. De som har det økonomisk vanskelig, skal ikke behøve å betale noen ting. De får ukentlige episoder fra SinnSyn akkurat slik som før. De av dere som kunne tenke dere å bidra, vil få et medlemskap på det jeg kaller SinnSyns Mentale helsestudio. Som medlemmer får dere mange fordeler. Allerede nå ligger det mange ekstra podcast-episoder på denne siden, som kun er tilgjengelig for medlemmer, og det kommer nytt materiale flere ganger i måneden. Jeg lager også månedlige øvelser som har til hensikt å stimulere og utvikle våre «mentale muskler». Én ting er å ha innsikt i seg selv, mens en annen ting er å bruke denne innsikten til å leve bedre. Vi er nødt til å implementere psykologisk teori og selvforståelse i eget liv dersom det skal ha noen faktisk verdi. Blir du medlem i SinnSyns helsestudio for du altså mye mer SinnSyn hver måned og du bidrar til å holde hjulene i gang på denne podcasten. Er du interessert i å lese mer om fordelene eller stifte medlemskap i klubben min, så man du gå inn på SinnSyns Patreon. Tusen hjertelig takk til dere som allerede er medlemmer i klubben. Det setter jeg utrolig stor pris på, og jeg ser nå en lysende fremtid for podcasten og mine muligheter for å bruke tid på dette. Det er jeg særdeles glad for ettersom jeg liker å produsere episoder her på SinnSyn. Selv lærer jeg mye og opplever prosessen som kreativ og meningsfull. Det er mye takket være dere som støtter podcasten via Patreon, så tusen hjertelig takk!KilderBaker, Lucius and Walters, Ronald W. (1989). Jesse Jackson’s 1984 Presidential Campaign. University of Illinois Press.Baker, James H. (2008). Elementary Psychology. BiblioBazaar.Goleman, Daniel. (2002). Emosjonel intelligens. Oslo: Gyldendal.Wilde, Oscar (2004). Bildet av Dorian Gray. Kagge. (Anbefales!)Yalom, Irvin (2003). Terapiens gave – Et åpent brev til en ny generasjon terapeuter og deres pasienter. Pax Forlag.Yalom, Irvin (2008). Å stirre på solen – Om å overvinne frykt for døden. Arneberg Forlag.Yalom, Irvin (2007). Religion og psykiatri. Arneberg Forlag.Yalom, irvin (2011). Eksistensiell psykoterapi. Arneberg Forlag. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

31 Elo 202031min