Mit hjerte banker kjekt og frit. Kjønnsroller i skillingsviser
Skillingstrykkenes overdrevne kjærlighetserklæringer og beinharde klassekamp etterlater ofte et inntrykk av at menn er det sterke og kvinner det svake kjønn. Noen viser bryter med denne oppfatningen, som for eksempel i visa «Frk. Top», ungjenta som helst vil kaste snørelivet og drive med sport og røke sigar. Kjønns- og medieforsker Wencke Mühleisen og viseforsker Trond Haugen diskuterer kjønnsroller og stereotyper i skillingsvisene i samtale med Kari Slaatsveen. Tuva Syvertsen bidrar musikalsk med sterke personligheter fra skillingstrykkene. Arrangementet er en del av serien «Allmuens opera – skillingsviser i Norge» Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
14 Touko 201953min
Ei natt med Venus, eit liv med Merkur. Støkken Dahl om syfilis
På 1800-talet blei syfilis stadig vanlegare, og før penicillin var dette ein sjukdom mange døydde av. Lenge var det i staden kvikksølv, eller «mercury», som var den føretrekte medisinen, noko som ofte må ha gjort vondt verre for pasientane. Prostituerte og folk frå lågare sosiale lag blei oftast ramma, og historia om syfilis er i så måte også ei forteljing om fattigdom og tragiske menneskeskjebnar. Lege og forfattar av boka Gleden med skjeden, Ellen Støkken Dahl, skriv om syfilis i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
7 Touko 201948min
Charleston i Grukkedalen. Boklansering
Allerede i siste halvdel av 1800-tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener – blant annet som sangere, dansere, musikere og «blackface»-komikere. De nye taktene ble møtt med både fascinasjon og forakt, lovord og latterliggjøring. I boken Charleston i Grukkedalen, som Nasjonalbiblioteket gir ut i vinter, har musikkviter Erlend Hegdal samlet fotografier, anmeldelser og illustrasjoner fra epoken. Boken trekker frem et delvis glemt kapittel i norsk kulturhistorie og er en fortelling om både rasisme og frigjøring, mediehistorie og musikkglede. Også medieforsker og forfatter Elisabeth Eide har skrevet om «fremmede» i norsk mediehistorie, og hun møter Hegdal og musiker Earl Wilson til en samtale ledet av kulturhistoriker Richard Gjems. Musikalske innslag ved ragtimepianist Morten Gunnar Larsen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
30 Huhti 20191h 9min
Den norske sjukdommen. Anne Kveim Lie om radesjuken
Radesjuken er ein ukjend sjukdom for dei fleste i dag, men på 1700-talet var den Noreg sitt største helseproblem. Sjukdomen var ikkje kjend frå andre stader og fekk difor tilnamnet «den norske». Radesjuken sine herjingar gjorde at det blei oppretta 16 sjukehus rundt om i landet, og desse danna grunnlaget for det moderne sjukehusvesenet. På 1800-talet var radesjuken på retrett, men eitt spørsmål står likevel att: Kva var eigentleg radesjuken? Anne Kveim Lie er utdanna lege og idéhistorikar og fyrsteamanuensis i medisinsk historie. Ho skriv om radesjuke i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
23 Huhti 201937min
Roboter, spøkelser og barndom. Philip og Eirik Newth
Bøkene om roboten Matilda har underholdt barn i nærmere 40 år. Matildas «far», Philip Newth, har nå gitt arkivet sitt til Nasjonalbiblioteket, og med utgangspunkt i dette vil han snakke om forfatterskapet sitt. Newth blir også intervjuet av Eirik Newth – sønn, astrofysiker og forfatter. For første gang deler han scenen med sin far! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
16 Huhti 201950min
Den fabelaktige forfatteren. Tor Åge Bringsværd
Hva hadde norsk science fiction vært uten Tor Åge Bringsværd? Allerede på universitetet møttes Bringsværd og Jon Bing i en felles fascinasjon for science fiction, og utover i 1960-årene ble de drivende krefter i arbeidet med å få anerkjent science fiction som en seriøs litterær form. Senere introduserte de også begrepet «fabelprosa» som betegnelse på alle former for fantastisk diktning, en diktning som hele veien har stått sentralt i Bringsværds rikholdige forfatterskap. Men hvor kommer denne fascinasjonen fra? Hva er det med science fiction-sjangeren han finner så tiltalende? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
9 Huhti 20191h 2min
Frå mystikk til mekanikk. Zahid om hjartemedisinen si historie
Opp gjennom historia har hjartet blitt sett på som eit mystisk organ, som styrer tankar og kjensler. Gradvis fekk vi meir kunnskap om hjartet sin funksjon, og i dette oppdagingsarbeidet var ikkje norske legar bakpå. Faktisk er det mykje som tyder på at Vesten sin fyrste hjarteoperasjon blei gjennomført av den norske kirurgen Axel Hermansen Cappelen på Rikshospitalet i Kristiania i 1895. Wasim Zahid er lege og spesialist i indremedisin og kardiologi, så vel som skribent, føredragshaldar og forfattar. Han har skrive om hjartemedisinen si historie i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
2 Huhti 201943min
Begynnelser. Sigrid Undsets ukjente skjønnlitterære forsøk. Del 2
Foredrag i anledning lanseringen av digital utgave av fire skjønnlitterære fragmenter av Sigrid Undset. Nobelprisvinneren Sigrid Undset etterlot seg fire korte påbegynte tekster, begynnelser til noe skjønnlitterært som hun etter noen sider har forkastet. Alle foregår i hennes samtids Kristiania. Fragmentene er udaterte, men må være skrevet i en tidlig fase av forfatterskapet (ca. 1908–1912). De ligger i Undsets arkiv i Nasjonalbiblioteket og utgis for første gang i bibliotekets digitale serie «NB kilder». På dette seminaret presenterer Tone Modalsli og Liv Bliksrud utgivelsen og setter Undsets fragmenter inn i en større sammenheng. https://www.bokselskap.no/boker/undsetfragmenter/tittelside Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
26 Maalis 201939min
