«Piri mitt mitt parian»

Kvart einaste gardstun og kvar einaste bygard i Noreg hadde fram til midten av 1800-talet, og gjerne like fram til den andre verdskrigen, eit grannestemne eller ein naborett. Her blei spørsmål om felles bruk av hus og felles ressursar handsama for å unngå konflikt. Og dersom det likevel oppstod ein konflikt mellom naboar, blei han løyst etter gamal sedvane. Og konfliktpotensialet var stort. Både i bygd og by budde folk tett og inngjekk i nære arbeidsfellesskapar.Korleis klarte ein å sikre at naboskap ikkje gjekk over til fiendskap?Foredraget blir spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimefrå. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Kesä 202049min

Den såkalte englemakersaken slo ned som en bombe i Kristiania i 1900, da seks kvinner ble tiltalt for å ha drept mer enn tjue småbarn som var i deres pleie. Fattiglovene fra 1845 gjorde at foreldreløse barn ble «bortakkordert» etter regelrette anbudsrunder. Drapene ble ansett som vinningskriminalitet, men kvinnene ble også sett på som omsorgsforbrytere. Med utgangspunkt i englemakersaken og andre norske straffesaker, diskuterer forfatter Aina Basso, kriminolog May-Len Skilbrei og advokat Frode Sulland kvinnelige forbrytere gjennom historien. Hva slags forbrytelser dømmes kvinner for, hvordan har blikket på kvinnen som forbryter endret seg, og hvorfor er det egentlig så få kvinnelige forbrytere? Samtalen ledes av Line Norman Hjorth.Nasjonalbiblioteket og prosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet i Bergen arrangerer i 2020 en serie samtaler som tar utgangspunkt i straffesaker som preget samfunnsdebatten i sin tid. Historiske straffesaker som representerer aktuelle samfunnsspørsmål og kan fortelle oss noe om normer og oppfatninger som har utviklet seg over tid, i historien om oss.Bildekreditering: Edvard Munchs maleri Pleiemødre i lagmannsretten. Bildet er hentet fra Photo section,Munchmuseet (CC BY 4.0). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Kesä 202057min

I straffesaker blir tilståelsen ofte kalt «bevisets dronning», men hvor sikre kan vi være på at den faktisk stemmer? Hva er det som får folk til å tilstå forbrytelser de ikke er skyldige i?Det mangler ikke på kontroversielle tilståelser i norsk strafferettshistorie, og forfatter Simen Sætre, avhørsekspert Asbjørn Rachlew og advokat Cathrine Grøndahl diskuterer hva som kjennetegner falske tilståelser, og hvilken rolle de historisk sett har spilt i rettssalen og samfunnet. Samtalen ledes av Frode Helmich Pedersen.Nasjonalbiblioteket og prosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet i Bergen arrangerer i 2020 en serie samtaler som tar utgangspunkt i straffesaker som preget samfunnsdebatten i sin tid. Historiske straffesaker som representerer aktuelle samfunnsspørsmål og kan fortelle oss noe om normer og oppfatninger som har utviklet seg over tid, i historien om oss. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Kesä 202057min

Hører vi navnet Shakespeare, er sjansen stor for at vi tenker på Hamlet eller Romeo og Julie. Men tragediedikteren Shakespeare er vanskelig å sammenfatte i ett enkelt strøk. Fra det merkelige, bloddryppende hevndramaet Titus Andronicus til noen av verdenshistoriens mest uutgrunnelige rollefigurer, som Hamlet,Macbeth og Kong Lear, er det et stort sprang. Hvordan er en slik utvikling mulig? Hvorfor kommer de største tragediene under James I, og ikke under Elizabeth II? Og hvordan ble de mottatt i sin egen tid?«Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med teaterregissør Peer Perez Øian snakker de om tragedieforfatteren Shakespeare.Dette er den første av i alt fire Shakespeare-samtaler med Maria Horvei og Marius Emanuelsen denne våren. Foruten tragediene settes Shakespeares komedier, lyrikk og historiske spill under lupen.Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Touko 20201h 2min

Fra og med den 9. april 1940 førte økonomen, SSB-direktøren og den tidligere finansministeren Gunnar Jahn dagbok. I dagboken beskrev han sitt videre virke som medlem av Administrasjonsrådet og motstandsmann under okkupasjonen, som statsråd, sentralbanksjef og leder av Nobelkomiteen inn i etterkrigstiden.Dagbøkene er slik ikke bare en viktig kilde til kunnskap om dramatiske, politiske begivenheter og konflikter under og like etter krigen, men også om hvordan en aldrende intellektuell embetsmann og politiker møtte menneskene og ideene som forandret Norge.Historiker Eivind Thomassen samtaler med Ola Innset om en borgerlig økonom som følte seg fram mot en ny tid. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.Foto: Gunnar Jahn, 1930. Ukjent fotograf. Kilde: Oslo Museum CC BY SA 4.0 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Touko 202035min

Hør forfatter Birger Emanuelsen holde foredrag om Knut Hamsuns Markens grøde, en fortelling om det nye mennesket som må reise seg fra asken av det gamle samfunnet. Hvordan beskytter vi dem av oss som ikke er Isak, men Eleseus?Foto: André Løyning Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Touko 202030min

Hør folklorist og forfatter Thor Gotaas fortelle om den norske utedoens kulturhistorie. Når begynte man å bygge utedoer? Fantes det regionale forskjeller i oppføringen, og hvorfor varierte størrelsen på hullet? Kanskje får man også vite hva som ble brukt til tørk før dorullen gjorde sitt inntog? Gotaas ga i 2019 ut boken Norske utedoer (Gyldendal).Dette foredraget er spilt inn fra foredragsholders datamaskin hjemmefra, som del av en ekstraordinær digital foredragsrekke Nasjonalbiblioteket presenterte i mars 2020 etter at korona-krisen førte til stengte dører for landets biblioteker.Foto: Ole Magnus Kinapel Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6 Touko 202026min

I 1911 skreiv Oskar Braaten skodespelet Ungen om den triste lagnaden til arbeidarkvinner i Oslo som fekk barn utanfor ekteskap. Straffeforfølging og sosial utstøyting av slike kvinner gjorde barnedrap –mødre som drap sitt eige spedbarn rett etter fødselen – til den største drapskategorien i Norge frå 1600- til 1900-talet. I 1925 skreiv Braaten Den store barnedåpen, som handlar om den sametematikken, men som er ein komedie. Mellom dei to stykka kom dei castbergske barnelovene av 1915, som likestilte barn født innanfor og utanfor ekteskap. Lovene var dei fyrste i sitt slag i verda, oginspirerte tilsvarande lovgjeving i land som USA og Kina.Jørn Øyrehagen Sunde fortel om dei castbergske barnelovene som var det avgjerande steget for å få slutt på minst tusen år med brutal handsaming av kvinner som fekk barn utanfor ekteskap, og barna deira.Dette foredraget er spelt inn heimanfrå, via foredragshaldaren si datamaskin. Det er del av ei digital foredragrekkje som Nasjonalbiblioteket presenterte i mars 2020, då koronakrisa førte til at norske bibliotek måtte stenge dørene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Huhti 202047min