Novelle. Sjangerlære med Gunnhild Øyehaug, Hans Herbjørnsrud og Hans H. Skei
NB:arrangement27 Maalis 2017

Novelle. Sjangerlære med Gunnhild Øyehaug, Hans Herbjørnsrud og Hans H. Skei

Arrangement måndag 13. februar Fortetta røyndom, klarsyn og konsentrasjon er ord som ofte blir brukte til å skildre den norske novella. I nyare tid har også den fabulerande og ekspanderande stilen vore sentral. Den moderne forma for noveller braut ikkje gjennom i Noreg før mot slutten av 1800-talet, men har vore viktig for mange av dei fremste forfattarane våre. Kvar står sjangeren i dag? Gunnhild Øyehaug og Hans Herbjørnsrud har begge fordjupa seg i moglegheitene og tradisjonane for novella, og har vore viktige for utviklinga av sjangeren. Saman med prof.em i litteraturvitskap Hans H. Skei møter dei Kaja Schjerven Mollerin til samtale om kva vegar desse korte tekstane har teke gjennom litteraturhistoria. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jaksot(279)

Gjenhør: Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey

Gjenhør: Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey

I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket lanserer neste bok i serien «Fortidens folkelesning» med Pedro Carmona-Alvarez som leser Tor Jonsson, gjenpubliserer vi de tidligere foredragene i serien gjennom sommeren. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som ikke lenger leses like mye. Har bøkene fortsatt appell? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Kesä 202147min

Sommerserie fra NB:arrangement

Sommerserie fra NB:arrangement

I sommer presenterer Nasjonalbiblioteket hver uke et gjenhør med de tidligere foredragene i «Fortidens folkelesning». Du kan høre Vigdis Hjorth om Herman Wildenvey, Ole Robert Sunde om Johan Borgen, Toril Moi om A. O. Vinje, Kjersti Annesdatter Skomsvold om Aksel Sandemose, Tore Renberg om Mikkjel Fønhus Olaug Nilssen om Anne-Cath. Vestly og Pedro Carmona-Alvarez om Tor Jonsson. Første gjenhør kommer allerede i morgen. Hør "Fortidens folkelesning"! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Kesä 202156s

I studio med TNT. Med Ronni Le Tekrø og Anne Lise Frøkedal

I studio med TNT. Med Ronni Le Tekrø og Anne Lise Frøkedal

Bare to uker før albumet Tell no tales skulle sendes til trykkeri i 1987 var TNTs Ronni Le Tekrø og Morten «Diesel» Dahl på diskotek. Der hørte de en trommerytme som gjorde at de dro tilbake til Nidaros Studio i Trondheim, og kombinerte rytmen med et gitarriff de tidligere ikke hadde visst hva de skulle gjøre med. Innspillingen av låta «10.000 lovers (in one)» inkluderte så mange som sytti (70!) «overdubs» av kassegitar og en gitarsolo med baklengseffekter. Nå kommer Ronni Le Tekrø til Nasjonalbiblioteket for å snakke om låta som akkurat kom med på plata og ble en internasjonal kjempehit. Arrangementet ledes av låtskriver og produsent Anne Lise Frøkedal, som er kjent som soloartist og fra band som I Was A King og Harrys Gym. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4 Touko 202152min

Min kilde: Det syke barn. Ivo de Figueiredo og Ola Innset

Min kilde: Det syke barn. Ivo de Figueiredo og Ola Innset

Da en influensaepidemi brøt ut i Paris i 1889 flyttet den norske kunstneren Edvard Munch ut til forstaden Saint-Cloud. På jakt etter et kunstnerisk prosjekt skrev han korte minnetekster, blant annet om sin søster Sofies død mange år tidligere: «Hun så med sine store øine ind i lampen – det var så trist.» Scenen med det døende barnet var da godt kjent fra Munchs gjennombrudds-maleri Det syke barn fra 1886. I teksten forener Munch livet og kunsten, og den virkelige hendelsen blir blandet sammen med hans egne kunstneriske bearbeidelser av den. Hva kan en biograf få ut av en slik kilde? Hva betød sykdom og død for Munchs liv og kunstnerskap, og hvordan var han som bror?Ivo de Figueiredo er historiker, forfatter og kritiker – blant annet kjent for prisvinnende biografier om Henrik Ibsen og Johan Bernhard Hjort. I 2022 gir han ut en ny biografi om Edvard Munch, og her samtaler han med Nasjonalbibliotekets Ola Innset med utgangspunkt i en av kildene han har benyttet seg av i arbeidet. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Huhti 202146min

Levande brev: Kjære mor

Levande brev: Kjære mor

«Ikke før hadde jeg skrevet det foregående, og endog før jeg hadde fått tid til å postlegge det, så får jeg ditt elleville, redselsfulle dokument om hvor vårkåt du føler deg, i en alder av snart 80 år, og at du akter å komme til Oslo til syttende mai», slik innleier Agnar Mykle teksten «Brevet til moren». I brevarkiva hos Nasjonalbiblioteket og Arkivverket er det mangt eit menneske, både gamalt og ungt, som har skrive heim til mor. På både vondt og godt er og blir ho ei hamn å søke seg til i livets storm og stille. Ei å skjelle ut, eller ei å tru seg til. Gisken Armand, Helene Bergsholm, Kingsford Siayor og Mads Ousdal levandegjer eit lite knippe av breva stila til ei kjær mor. Kari Slaatsveen losar oss gjennom programmet, og Ellen Andrea Wang toneset arrangementet. Under fana «Levande brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesing av brev frå den norske kulturhistoria. Vi har allereie teke føre oss kjærleiken, katastrofen, reisa, ulykka, kamp og Jens Bjørneboe som brevskrivar. Denne gongen er det «Kjære mor» som står for tur. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Maalis 202144min

Norsk humor: Fredrikssons fabrikk. Else Kåss Furuseth og Yousef Hadaoui

Norsk humor: Fredrikssons fabrikk. Else Kåss Furuseth og Yousef Hadaoui

Over 20 år etter at Fredrikssons fabrikk gikk på lufta første gang, opplevde skuespillerne fortsatt å bli stoppet på gata nesten daglig. Folk ville prate om «Fredrikssons fashion». Serien om fire streikelystne syersker som stadig er i disputt med sin svenske fabrikkdirektør, ble raskt en seersuksess. Da den første sesongen gikk på lufta i 1990, var NRK uten særlig konkurranse, men også episodene i andre og tredje sesong trakk mellom 1,3 og 1,5 millioner seere, til tross for at TV2 hadde startet opp. Hvorfor ble serien så populær? Hvilke strenger spilte de late arbeiderne og den oppgitte direktøren på, og hva sier serien om norsk humor på 90-tallet? Else Kåss Furuseth har vunnet alt fra Gullruten til Åpenhetsprisen og er en av våre fremste komikere. Nå møter hun Yousef Hadaoui til komikerprat om Fredrikssons fabrikk. Hva får oss til å le? Hvordan har humoren forandret seg opp gjennom årene, og hva kan vitsene og karakterene vi har ledd av, fortelle oss om den norske kulturen? Yousef Hadaoui har gitt ut boka Pappa elsker Fleksnes! (2019), og er kjent fra blant annet Svart humor og Satiriks. I denne serien får han med seg andre komikere på gjensyn med norske humorklassikere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Maalis 202135min

Konstruksjonen av Norden: Kalmarunionen

Konstruksjonen av Norden: Kalmarunionen

I dag ønsker lederne for de nordiske landene at Norden skal bli verdens tettest integrerte region. Men allerede i 1397 ble Norge, Sverige og Danmark samlet under en monark, i en unionsavtale inngått i den svenske byen Kalmar. Hvilke lærdommer, inspirasjoner og advarsler kan man hente fra denne fredstiden i Nordens historie, og hvordan har Kalmarunionen blitt forstått av ettertiden? Dette er noen av spørsmålene som Tore Rem, leder av Universitet i Oslos forskningssatsing UiO:Norden stiller til professor i historie Hilde Sandvik i denne samtalen.Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i? I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningssatsingen UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet –fra middelalderen og fram til i dag. Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har trukket oss fra hverandre? Hva har ledet oss fram mot den nordiske modellen –dens betoning av likhet, likestilling, velferd og tillit –og hvordan står vi i Norden rustet til å møte samtidens og framtidens utfordringer?Gjennom foredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg de store spørsmålene om Nordens fortid og framtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Maalis 202118min

Konstruksjonen av Norden: Reformasjonen

Konstruksjonen av Norden: Reformasjonen

Reformasjonen er et av de store vendepunktene i europeisk historie. Hvilke konsekvenser fikk den for Norden? Luther mente at tro var et anliggende mellom enkeltindividet og Gud, og samtidig at verdslig øvrighet var plassert der etter Guds vilje. I Norden fløt kirke og fyrstemakt sammen i sterke statskirker. Dermed fikk protestantismen store følger for både politikk og kultur. Spiller dette noen rolle for utviklingen av den nordiske modellen og de nordiske samfunnene slik vi kjenner dem i dag? Tore Rem er direktør for UiO:Norden og samtaler kort om reformasjonen med Nils Ivar Agøy, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i? I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningsatsingen UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – fra middelalderen og fram til i dag. Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har trukket oss fra hverandre? Hva har ledet oss fram mot den nordiske modellen – dens betoning av likhet, likestilling, velferd og tillit – og hvordan står vi i Norden rustet til å møte samtidens og framtidens utfordringer? Gjennom foredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg de store spørsmålene om Nordens fortid og framtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Helmi 202118min

Suosittua kategoriassa Yhteiskunta

olipa-kerran-otsikko
kolme-kaannekohtaa
i-dont-like-mondays
siita-on-vaikea-puhua
sita
aikalisa
poks
antin-palautepalvelu
rss-ootsa-kuullut-tasta
yopuolen-tarinoita-2
kaksi-aitia
mamma-mia
ootsa-kuullut-tasta-2
gogin-ja-janin-maailmanhistoria
rss-murhan-anatomia
meidan-pitais-puhua
murha-joka-tapahtui-2
lahko
terapeuttiville-qa
loukussa