Kritikken av «Amtmandens Døttre». Tone Selboe, Erik Bjerck Hagen og Marius Wulfsberg

Allerede som 22-åring trådte Niels Henrik Abel (1802–1829) inn i de store matematikeres rekker med en liten avhandling som han lot trykke privat. Her beviste han at femtegradsligninger ikke generelt kan løses ved rottegnsuttrykk. Videre rakk Abel, før han døde av tuberkulose som 27-åring, å utføre arbeider om algebraiske ligningers teori, uendelige rekkers teori og elliptiske funksjoners teori, og han er dessuten kjent for det abelske addisjonsteorem, om integraler av algebraiske funksjoner. Jo Røislien er matematiker og professor i medisinsk statistikk, forsker og forfatter. Han har fått priser for sin formidling av kompliserte vitenskapelige emner til et stort publikum, og nå tar han for seg Abels liv og banebrytende matematiske forskning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Huhti 201843min

Lapsete livsnyter, selskapsløve og aristokrat, og forfatteren bak de skarpeste skildringene av klasseskiller og sosiale skjevheter i norsk litteratur. Alexander Kiellands romaner tegner opp konflikten mellom den gamle tids verdier og konvensjoner, og det moderne samfunnet på slutten av 1800-tallet: tidens mest berømte levemann var også dens fremste kritiker. I vinterens to «Arkivert»-arrangementer leter Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo i Nasjonalbibliotekets samling etter spor av fin de siècle – overgangen fra den gamle til den nye tid. Litteraturprofessor Tore Rem har skrevet om Kielland og hans krets i boken Forfatterens strategier, og nå møtes de tre til samtale om århundreskiftet og kiellandske kontraster. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Huhti 20181h 7min

Arrangement 13.3.2018 På 70-talet delte kvinner verda over sine erfaringar og sette dei i system under parolen «det personlege er politisk». Kvar står dette slagordet i dag? Er det integrert i politisk praksis, eller handlar dagens feminisme og kamp for kvinners rettar om noko anna? Sosiolog Hannah Helseth har forska på korleis muslimar argumenterer for kvinners rettar i norsk offentlegheit i dag. Stortingsrepresentant Tina Bru leier Høgres kvinneforum, og Nora Mehsen er kriminolog, samfunnsdebattant og likestillingsbyråkrat. Prest og performancekunstnar Gyrid Gunnes har skrive om feministisk preikepraksis i pamfletten Å forkynne Guds ord klart og urent. No møtest dei til samtale om feminisme før og no. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Maalis 20181h

Arrangement 15.3.2018 Med kvinnerørsla på 70-talet vaks ei ny offentlegheit fram, med ei rekkje nye tidsskrift som skulle få kvinner i tale. Sirene blei raskt populært då det i 1973 kom som eit feministisk alternativ til vekeblada. To år etter etablerte Kvinnefronten sitt eige tidsskrift, der dei i større grad ville løfte fram kvinner i arbeidarklassa. Hanne Wilhjelm var ein av redaktørane for Kvinnejournalen og sat i landsstyret til Kvinnefronten. Astrid Brekken var med å etablere Nyfeministane og var blant initiativtakarane til Sirene, medan IdaLou Larsen sat i redaksjonen då bladet gav ut sitt siste nummer i 1983. No møter dei redaktør i Fett, Hedda Lingaas Fossum, til samtale om feministisk offentlegheit før og no. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Maalis 20181h 3min

Arrangement 8.3.2018 Kvinnekampen på 70-talet skapte eit sterkt medvit rundt ei kvinnerolle i endring. Det gav gjenklang i kunsten, og i norsk film såg ein no ei meir nyansert framstilling av kvinner som aktørar. Vi har invitert to filmskaparar som var sentrale dette tiåret, og som utmerkte seg med kvinnepolitiske bodskap på lerretet. Anja Breien er blant dei best kjende regissørane i norsk film, med filmar som Hustruer, Arven og Den allvarsamma leken. Vibeke Løkkeberg har ofte tematisert kvinnelege erfaringar, og regisserte på 70-talet kortfilmar som Abort og Regn før spillefilmdebuten Åpenbaringen. No møter dei filmkritikar Oda Bhar til samtale om film og kvinnekamp. * Endring i program: Laila Mikkelsen måtte dessverre melde avbud til arrangementet. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Maalis 20181h 1min

Arrangement 7.3.2018 Då straffelova av 1902 blei skrive hadde ikkje kvinner stemmerett i Noreg. Lova blei skrive av og kanskje også for menn, noko som prega kva som blei rekna for lovbrot og storleiken på straffa. Korleis har lova endra seg i takt - eller i utakt - med samfunnet? Og på kva vis har den norske kvinnekampen medverka til å endre synet på vald knytt til kjønn og legning, og seksualisert vald? I lys av samfunnsutviklinga frå 70-talet til i dag ser jussprofessor Ragnhild Hennum i dette føredraget nærare på straffelova med eit feministisk og historisk blikk. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Maalis 20181h 4min

Arrangement 2.3.2018 «Dersom det var mulig å reise i tid, er jeg ikke i tvil om hvilken gjeng jeg helst ville ha tilhørt: kvinneforeningen Skuld.» skriver journalist og forfatter Marta Breen i boka «Kvinnekamp. Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs» om den tidlige kvinnekampen i Norge som Nasjonalbiblioteket gir ut i vår. Skuld ble dannet av seks kvinner i 1883, og 140 år senere er det lett å le av holdningene de møtte: Flere professorer mente at akademiske studier ville skade kvinnens hjerne. Skuld kjempet for at kvinner skulle få utdanne seg, rett til å stemme og delta i offentlige debatter. Kampen deres ble kronet med seier, og Breen forteller nå om hvordan seks kvinner satte i gang en bevegelse som skulle forandre Norge. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Maalis 201849min

Arrangement 6.3.2018 For førti år sidan vedtok Stortinget – med ei stemme overvekt – lova om sjølvbestemd abort. Abort hadde vore lovleg sidan 1964, men ei nemd avgjorde om kvinna fekk avslutte svangerskapet eller ikkje. Abort var ei av hovudsakene for kvinnerørsla på 70-talet, og både i politikken og blant folket var frontane steile og kjenslene sterke. Lege Gro Nylander var nyfeminist og aksjonerte for kvinners sjølvråderett. Torild Skard var sentral i SV og deltok aktivt i debatten som stortingsrepresentant fram til 1977. Ingeborg Moræus Hanssen leia Høgre si feministgruppe, som sto midt i dei ideologiske debattane i Høgre dette tiåret. No møter dei forfattar og samfunnsdebattant Susanne Kaluza til samtale om ein av 70-talets store samfunnsdebattar. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP» Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Maalis 201859min