En ny tid. Gerd-Liv Valla om samfunn og arbeiderbevegelse i Norge etter 1917

Arrangement 25.10.2017 i Nasjonalbiblioteket Kaja Schjerven Mollerin om Aleksandra Kollontaj og den nye tids seksualmoral. Den russiske politikeren, ambassadøren til Norge og forfatteren Aleksandra Kollontaj spilte en viktig rolle under revolusjonen i Russland i 1917. Hun kom også til å bli sentral for kvinnebevegelsen, og ikke bare i sin egen samtid. Utover 1970-tallet fikk Kollontajs ideer om politikk og seksualmoral en renessanse, også her i Norge. Hvordan leser vi henne i dag? Litteraturkritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin ser i dette foredraget nærmere på Kollontajs tekster om den private og den politiske kjærligheten. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Marras 201749min

Arrangement 26.9.2017 i Nasjonalbiblioteket Christian Krohgs Albertine kom ut på Huseby & Co mandag 20. desember 1886. Dagen etter ble den beslaglagt av politiet etter ordre fra justisdepartementet. Noen få dager senere anmeldte kritikeren Margrete Vullum boka i Verdens Gang. Hennes dom lød som følger: «’Albertine’ er en dejlig Bog». Hva var det som skilte hennes vurdering så radikalt fra justisdepartementets vurdering av denne romanen? Professor emerita Irene Iversen, advokat Cathrine Grøndahl og forskningsbibliotekar Trond Haugen tar saken. Arrangementet er en del av serien «Litteraturkritikkens historie». Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Loka 20171h 1min

Arrangement 14.10.2017 i Nasjonalbiblioteket Frå fridom, likskap og brorskap til fred, brød og jord. Det var ikkje berre i politikken dei nye framtidsretta ideologiane vann fram i åra frå den franske revolusjonen i 1789 til den russiske i 1917. Utover 1800-talet blei musikk ei individuell og sanseleg oppleving. Komponistane gjorde seg uavhengige av den politiske eliten, og musikken skulle ikkje lenger gje prakt og ære til makta, men forme og styrkje det sosiale fellesskapet mellom innbyggjarane. Dei politiske konfliktane i tida sette likevel djupare og større spor i musikken etter kvart som borgarskapet blei utfordra på fleire hald. Historikar og musikkritikar Erling Sandmo fortel om musikken mellom to revolusjonar, frå Marseillaisen til Internasjonalen. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Loka 20171h 3min

DEL 3/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 Paneldebatt I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redusert lesning til formalisme og mistankens hermeneutikk. Ved å vende tilbake til den hverdagsfilosofiske tradisjonen etter Ludwig Wittgenstein, talehandlingsteoretikeren J. L. Austin og den amerikanske filosofen Stanley Cavell, presenterer Moi nye svar på grunnleggende litteraturkritiske spørsmål om forholdet mellom tekst, verden og lesning. Etter Mois foredrag blir det innlegg og diskusjon fra forfatter Vigdis Hjorth, professor i litteraturvitenskap Anniken Greve (UiT), professor i kulturhistorie Helge Jordheim (UiO), professor i nordisk Christine Hamm (UiB) og forskningsbibliotekar Trond Haugen (NB). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Loka 201742min

DEL 2/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 00:00:13: Trond Haugen 00:26:03: Christine Hamm 00:46:21: Helge Jordheim I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redusert lesning til formalisme og mistankens hermeneutikk. Ved å vende tilbake til den hverdagsfilosofiske tradisjonen etter Ludwig Wittgenstein, talehandlingsteoretikeren J. L. Austin og den amerikanske filosofen Stanley Cavell, presenterer Moi nye svar på grunnleggende litteraturkritiske spørsmål om forholdet mellom tekst, verden og lesning. Etter Mois foredrag blir det innlegg og diskusjon fra forfatter Vigdis Hjorth, professor i litteraturvitenskap Anniken Greve (UiT), professor i kulturhistorie Helge Jordheim (UiO), professor i nordisk Christine Hamm (UiB) og forskningsbibliotekar Trond Haugen (NB). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Loka 20171h 11min

DEL 1/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 00:00:13: Intro 00:02:54: Toril Moi 00:59:02: Vigdis Hjorth 01:21:06: Anniken Greve I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redusert lesning til formalisme og mistankens hermeneutikk. Ved å vende tilbake til den hverdagsfilosofiske tradisjonen etter Ludwig Wittgenstein, talehandlingsteoretikeren J. L. Austin og den amerikanske filosofen Stanley Cavell, presenterer Moi nye svar på grunnleggende litteraturkritiske spørsmål om forholdet mellom tekst, verden og lesning. Etter Mois foredrag blir det innlegg og diskusjon fra forfatter Vigdis Hjorth, professor i litteraturvitenskap Anniken Greve (UiT), professor i kulturhistorie Helge Jordheim (UiO), professor i nordisk Christine Hamm (UiB) og forskningsbibliotekar Trond Haugen (NB). Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Loka 20171h 43min

Arrangement tirsdag 5. september. Camilla Colletts Amtmandens Døttre fra 1854–55 regnes som Norges første moderne roman. For ettertiden står den støtt i en stolt tradisjon av bøker som belyste kvinners erfaringer, som George Sands Lettres d’un Voyager (1834–37)Charlotte Brontës Jane Eyre (1847) og George Eliots Middlemarch (1872). Hvordan ble romanen lest da den kom? Diskusjon ved forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg, professor Tone Selboe fra Universitetet i Oslo og professor Erik Bjerck Hagen fra Universitetet i Bergen. Arrangementet er en del av serien «Litteraturkritikkens historie». Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Syys 20171h 6min

Arrangement fredag 8. september. Hvordan vi nedtegner verden forteller mye om samfunnet vi lever i. Gamle kart kan si noe om hva folk en gang trodde på, hva vi visste og hva vi drømte om den gangen verden fortsatt var ubeskrevet. Hvilke byer var viktige nok til å tegne inn på kartet? Og hvordan så man for seg det som lå bortenfor havene og landene man kjente til? Sjøfolk, handelsreisende og eventyrere tegnet inn fjord etter fjord, fjell etter fjell langs norskekysten og verdenshavene, før kartene lenge etter fant veien til arkivet. Nå har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg Nasjonalbibliotekets kartekspert Benedicte Briså til en samtale om verden slik den så ut for folk som kom før oss. Arrangementet er en del av serien «Arkivert». Dypt inne i hvelvene åtte meter under bakken på Solli plass finner man de mest fantastiske ting fra den norske kulturhistorien. Bøker, musikk, kart, bilder og trykk som forteller historien om oss. I Nasjonalbibliotekets nye programserie «Arkivert» snuser nysgjerrigper-ene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom arkivene etter det mest spennende og kuriøse de kan finne. Med ujevne mellomrom stikker de hodet opp og inviterer med seg en gjest som kan tilfredsstille nysgjerrigheten og fortelle oss alt vi trenger å vite om de forunderlige tingene de finner. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Syys 20171h 14min