Klimafiksing: En god, eller helt forferdelig idé?
Energi og Klima18 Tammi 2023

Klimafiksing: En god, eller helt forferdelig idé?

- Jeg gikk skeptisk inn i forskningen og er fremdeles skeptisk. Jeg håper vi klarer å bremse klimakrisen uten å ta i bruk teknologier som manipulerer klimasystemene, sier forsker ved NTNU, Helene Muri.

Klimafiksing eller klimamanipulering handler om å aktivt påvirke klimasystemet med mål om å bremse den globale oppvarmingen. Den mest lovende teknologien innebærer å sende partikler opp i stratosfæren som skal skjerme for solinnstrålingen. Inspirasjonen kommer fra vulkanutbrudd – der historien har vist at de voldsomste vulkanutbruddene – de som har sendt millioner tonn svoveldioksid ut i atmosfæren – har hatt en nedkjølende effekt på klimaet.

Muri mener forskningen er flere tiår unna å kunne tas i bruk i en skala som kan ha effekt på det globale klimasystemet, og helst håper hun at det aldri blir nødvendig. Men i USA forsøker et lite oppstartselskap å kommersialisere klimafiksing. Selskapet tilbyr kunder å kjøpe små doser svoveldioksid, som de etterpå sender opp i lufta med ballonger. Initiativet har skapt sterke reaksjoner – ikke minst fra forskningsmiljøene.

- Det er altfor prematurt. Jeg synes det er skummelt at aktører eksperimenterer på egenhånd, sier Muri.

Fascinerende og skummelt er det også at det ikke finnes lovverk eller retningslinjer som regulerer hvem som kan ta klimafiksingsteknologiene i egne hender.
- Kanskje blir en av konsekvensene av initiativet til oppstartsselskapet i USA at vi får på plass noe vi forskere har vært opptatt av lenge – nemlig styringsorganer, regler og lovverk, sier Muri.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jaksot(276)

Ekstremvær: - Vi vet at at værrekordene kommer hyggigere, men vi er elendige på å tilpasse oss

Ekstremvær: - Vi vet at at værrekordene kommer hyggigere, men vi er elendige på å tilpasse oss

Sommerens varme, tørke og skogbranner i Europa og flommen i Pakistan er innenfor prognosene som ble laget for 10-15 år siden.  Vi vet at vær-rekordene kommer hyppigere. Likevel er vi elendige på klimatilpasning, sier forsker I ved NORCE Klima, Erik Kolstad.Sommeren 2003 var en vekker for Europa. Temperaturen nådde rekorder vi ikke hadde sett før, og mange trodde da at rekorden kom til å stå lenge. Men det tok bare ti år før den ble slått. Og 2018 ble nok en rekordvarm sommer i Europa. Og 2021. Og kanskje vil årets sommer passere fjorårets.I denne podkast-episoden forteller Kolstad hva vi vet om hvor ekstremt ekstremvær blir fremover. Han forteller hvordan ekstremvær-hendelser vil ramme ulikt og han forklarer hvorfor det er lite sannsynlig at temperaturen i Norge vil passere 40 grader – slik den gjorde i Storbritannia i år.I samtalen kommer vi inn på en grafisk fremstilling av somrene i Europa fra 1950 til 2021, som viser den tydelige tendensen med somre som blir varmere. Du finner grafen og kan lese mer om data-underlaget her: https://climate.copernicus.eu/europe-experienced-its-warmest-summer-record-2021-accompanied-severe-floods-western-europe-and-dry Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Syys 202232min

EU oppdatert: Tørken forsterker energikrisen og sender villsvin på vindrueslang

EU oppdatert: Tørken forsterker energikrisen og sender villsvin på vindrueslang

- Sommerens tørke har vidtrekkende konsekvenser: Store landområder er brent. Tørre elver hindrer skipstrafikken. Avlinger går tapt og villsvin stjeler vindruene. Men det er energiprisene folk flest er aller mest opptatt av, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. I denne podkast-episoden forteller han om konsekvensene av sommerens hete og tørke i Europa. Om hvordan energisituasjonen er forverret men også om hvordan det industrielle landbruket og atomkraften har fått en renessanse. EU-kommisjonen og EU-landene (bortsett fra Polen og Ungarn ) har hittil vært tydelig på at klimamålene ligger fast, men med økt bruk av kull og LNG går EU en krevende tid i møte.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Elo 202223min

Strømdebatten: – Solberg og Støre står frem som voksne der andre tyr til lettvinte svar

Strømdebatten: – Solberg og Støre står frem som voksne der andre tyr til lettvinte svar

Arendalsuka og den første partilederdebatten har sparket i gang det politiske høstsemesteret. Strømpris-krisen står øverst på agendaen og kommer til å gjøre det lenge. - Strømpris-krisen kommer til å ta mye plass så lenge krigen i Ukraina varer og også lenge etter det, fordi det er en så fundamental ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. Etter torsdagens partilederdebatt på NRK, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars Henrik Paarup Michelsen at særlig statsminister Jonas Gahr Støre og Høyre-leder Erna Solberg sto frem som de voksne i debatten. Men han er bekymret for at næringslivet ikke er nok påkoblet virkeligheten.- Veldig mye handlet om strøm og strømpriser på Arendalsuka, men det var også en del arrangement under overskrift grønn energiomstilling. Utfordringen her er at den grønne agendaen henger litt igjen i korona-virkeligheten. Alle peker på staten og det er ikke grenser for hvilke og hvor mange virkemidler de krever at staten må få på plass for at de skal kunne gjøre sin del av jobben, sier Lars Henrik.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Elo 202224min

– Ny klimalovpakke gir USA troverdighet internasjonalt

– Ny klimalovpakke gir USA troverdighet internasjonalt

- Det er overraskende og veldig gledelig at demokratene har klart å enes om en klimalovpakke som vil ta USA mye nærmere å nå egne klimamål, sier professor ved NMBU og ekspert på amerikansk klimapolitikk, Guri Bang. Med knappest mulig flertall stemte Senatet i USA for en klimapolitikk-pakke søndag 7. august. Det er ventet at Representantenes hus vil gjøre det samme fredag 12. august og da gjenstår bare president Joe Bidens signatur før loven kan tre i kraft.I denne podkast-episoden spør vi Bang: - Hva inneholder lovpakken av konkret klimapolitikk? - Hvilke konsekvenser vil klimapolitikken ha for næringsliv og den vanlige amerikaner?- Hvor nærme kommer USA klimamålene for 2030 med denne klimapolitikk-pakken?- Hvilke konsekvenser har politikken utenfor USA?- Hva er faren for at republikanerne omgjør hele klimapolitikken igjen ved første mulighet? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Elo 202223min

Vi bygger ned skog tilsvarende 7000 fotballbaner hvert år

Vi bygger ned skog tilsvarende 7000 fotballbaner hvert år

– Det er lett for en kommune å tenke at deres små inngrep ikke betyr så mye. Men det gjør de. Det er summen av alle inngrep som gjør at naturen bygges ned, bit for bit, sier forskningssjef ved Nibio, Gunnhild Søgaard.Nedbygging av natur har store konsekvenser for plante- og dyrelivet. I tillegg fører det til store utslipp av klimagasser.- Avskoging alene gir et årlig utslipp på ca. 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse utslippene rapporterer vi til FNs klimakonvensjon hvert år. Men fordi klimagassregnskapet for arealbruksektoren både inneholder utslipp og opptak, kamufleres utslippene på et vis av skogens store CO2-opptak, sier Søgaard.Forskningssjefen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) leder arbeidet med det nasjonale klimagassregnskapet for arealbruksektoren.I denne podkasten forteller Søgaard hvordan klimagassregnskapet for arealbruksektoren er bygd opp. Hvordan utslippene og opptakene i sektoren har endret seg siden 1990. Hvorfor vi ligger dårlig an mot målet om netto null utslipp og hvorfor arealnøytralitet ikke nødvendigvis er så nøytralt som det høres ut som. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4 Heinä 202227min

Krigen har ikke svekket EUs klimapolitikk

Krigen har ikke svekket EUs klimapolitikk

- Verken pandemien eller krigen i Ukraina har satt EUs klimapolitikk på vent. Men energisituasjonen på kort sikt er svært krevende for å si det forsiktig, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Kesä 202227min

Åslaug Haga: Vi trenger mer vindkraft på land for å nå 2030-målene

Åslaug Haga: Vi trenger mer vindkraft på land for å nå 2030-målene

- Jeg er super-entusiastisk for havvind. Men vi vil i praksis ikke ha havvind av betydning i Norge før etter 2030.Skal vi nå klimamålene er vi helt avhengig av mer vindkraft på land, sier administrerende direktør i Norwea, Åslaug Haga. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Kesä 202228min

Klimaangst? Klimasorg? Eller middels bekymret?

Klimaangst? Klimasorg? Eller middels bekymret?

- De fleste følelser kan fungere som en positiv drivkraft, sier Thea Gregersen. Hun forsker på hvilke følelser vi har knyttet til klimaendringer og på sammenhengen mellom følelser og handling. Hvorfor er unge mennesker mer bekymret for klimaendringene enn eldre?Hvorfor er kvinner mer bekymret enn menn?Hvorfor føler noen mer på sorg eller sinne enn på bekymring over klimaendringene?Og er det slik at de som er mest bekymret for klimaendringer tar mer klimavennlige valg enn de som ikke bekymret seg? Thea Gregersen forsker på klimapsykologi ved Institutt for samfunnspsykologi og Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Kesä 202230min

Suosittua kategoriassa Politiikka ja uutiset

rss-ootsa-kuullut-tasta
aikalisa
tervo-halme
ootsa-kuullut-tasta-2
politiikan-puskaradio
otetaan-yhdet
rss-vaalirankkurit-podcast
rss-kuka-mina-olen
et-sa-noin-voi-sanoo-esittaa
aihe
radio-antro
the-ulkopolitist
rss-podme-livebox
rikosmyytit
eevan-politiikkapodi-totuuksia-suomesta
rss-raha-talous-ja-politiikka
politbyroo
linda-maria
rss-kaikki-uusiksi
rss-hyvaa-huomenta-bryssel