Easy Stories in Norwegian: Rødhette og ulven

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/5-8-sami-food/ Support me here --> Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠ For more content to learn Norwegian --> YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠ The Sami people is an indigenous people in Norway traditionally based in northern Norway and in certain places in Trøndelag. There are about 40,000 to 60,000 Sami in Norway and 100,000 in the world. The majority of the Sami people live in Norway and Sweden. The Sami language is very different to Norwegian, and it is not even an Indo-European language. In this episode, we will talk about Sami food. Reindeer meat is very important to Sami food as it has a special place in Sami culture. The Sami people are very known for reindeer herding, although not all Sami are reindeer herders, of course. Reindeer herders look after their herds and make sure that they find suitable pastures. They mostly eat grass and heather. The Sami people have traditionally lived in close contact with the nature around them, and this is evident in their food culture. Hunting and fishing have been important elements in Sami food. Moreover, the Sami people had to adapt their food to the season and to which food items were available at the time. They also had to create methods for food preservation such as salting and drying the meat, seeing that there was no safe way of storing fresh meat before modern freezing techniques. A very peculiar Sami dish is laŋasguolli which is fish that has been fermented in the stomach of a sheep. But reindeer meat is by far the most important ingredient in traditional Sami food. The most famous dish is called bidos and consists of reindeer meat, potatoes, vegetables and meat broth. It is often served in Sami weddings and on important holidays. It is quite old and has been developed and changed during the centuries. For instance, it has not always been made with potatoes. Before potatoes were popularized in Norway in the latter part of the 18th century, it was usually served with bread. This is still possible today. Although it is considered to be the quintessential Sami dish, it is not really that unique. It is very similar to other Norwegian meat broths. For example, sodd, a central Norwegian dish, is made with meat broth and moose meat or beef. It is usually served with potatoes and carrots. Bidos and sodd are very similar, the most striking difference being the choice of meat as bidos is always made with reindeer meat.

19 Marras 202111min

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/5-7-norwegian-desserts Support me here --> Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠ For more content to learn Norwegian --> YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠ In this episode, we have looked at some traditional Norwegian desserts. The first one is called “Tilslørte bondepiker” which translates to “veiled peasant girls”. It is usually served in a glass and consists of mashed apples mixed with sugar. A layer of crumbs and sugar is put on this. To top the dessert, you add some whipped cream. The legend has it that it was Ivar Aasen who discovered the dessert. Ivar Aasen is the founder of Nynorsk, the written standard, and he lived during the 19thcentury. According to the legend, he was in love with a peasant girl who made this dessert. He tried several times to propose to her, but she declined all his approaches. Finally one day, she offered him to taste her sweets. Aasen being an eager man thought she was offering herself to him. Unfortunately for Aasen, she was talking about the dessert she was making. Immensely disappointed, Aasen called the dessert “tilslørte bondepiker” or “veiled peasant girls”. The story is almost certainly only a legend and has probably never happened. The next dessert we shall examine is gomme. This is a Norwegian dessert made with casein separated from milk. It exists in several versions with geographical variations. It used to be eaten during Christmas in Norway, but this is less common today. However, gomme is still eaten all around the country, especially in certain parts of northern Norway, Trøndelag, and in the south and western parts of the country.

11 Marras 202110min

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/5-6-apples-in-hardanger Support me here --> Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠ For more content to learn Norwegian --> YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠ Epler i Hardanger Epler dyrkesi Asia, Amerika og Europa. Det er en av få frukter vi faktisk kan dyrke i Norge. De aller fleste frukter trenger et varmere klima for å overleve, men enkelte eplesorter klarer seg i det norske klimaet. Epledyrking kom til Norge fra England. Kilder tyder på at engelske munker tok med seg epledyrking til Norge på ca. 1300-tallet. I Norge er det mest kjente stedet for epledyrking i Hardanger på Vestlandet. Hardanger er et større område som ligger litt innenfor Bergen. Det er ikke langt ifra Bergen. Det er et svært fint område med fjell og fjorder. Hardanger er et område som har ganske midle vintre og våren kommer ikke så seint som den gjør lenger nord i Norge. Blandingen av et kjølig klima på våren og mye lys gir eplene en både frisk og syrlig smak. Norske epler pleier å være litt friskere og mindre søte enn andre epler. Den milde vinteren i Hardanger gjør at epletrærne ikke får frostskader når det er på det kaldeste. Det er 380 fruktbønder i Hardanger som jobber med å dyrke og høste epler. Det er ikke bare epler som blir produsert i Hardanger; de produserer også en kjent eplesider. Eplesider fra Hardanger har blitt produsert siden 1800-tallet. Det er altså lange tradisjoner for å lage eplesider i Hardanger. Det finnes forskjellige typer eplesider, og det er mulig å lage ganske forskjellige smaker. For eksempel vil eplene variere i sødme, man kan variere alkoholinnholdet og gjæringsprosessen. Alle disse prosessene vil ha innvirkning på smaken. De vil påvirke hvordan sideren smaker. 2021 var et uvanlig bra år for epledyrking i Hardanger. Det blei høsta 1,795,000 epler i Hardanger i år. Gjennomsnittet ligger på ca. 1,000,000. 2021 er et rekordbra år for epler i Hardanger. Det er helt annerledes i år sammenligna med i fjor. 2020 var et veldig dårlig år for epler i Hardanger, og det blei bare høsta 650,000 epler. Det er nesten tre ganger færre enn i 2021. Eplebønder sier at de må regne med et dårlig år for epler hvert femte år. 2015 var for eksempel også et dårlig år for epler. Temperaturen på våren og sommeren og nedbør avgjør om det blir et bra eller dårlig år for epler. 2021 har vært et veldig bra år for epler.

5 Marras 20218min

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/5-5-milk-and-lactose-tolerance-in-norway Support me here --> Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠ For more content to learn Norwegian --> YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠ Melk og laktosetoleranse i Norge I Norge drikker vi først og fremst kumelk. Vi bruker også geitemelk og litt reinsdyrmelk, men dette er mindre vanlig enn kumelk. I Norge er det mulig å kjøpe kumelk i litt ulike varianter, alt etter fettinnholdet. Skumma melk har minst fett med bare 0,1% fett. Lettmelk er den vanligste melka i Norge; den har 1% fett. Imellom skumma melk og lettmelk har vi ekstra lettmelk med 0,5% fett. Den melka vi drikker som har høyest fettinnhold er helmelk med 3,5%. Det er vanlig å lage grøt med helmelk. Dersom fettinnholdet er høyere enn dette er det enten fersk melk rett fra kua eller så er det fløte. Fløte kan ha fettinnhold på 18% til 35%. I Norge bruker vi melk til matlaging, vi drikker den og vi bruker den til å bake med. Det er veldig vanlig å ha melk på frokostblandinga si i Norge, eller å drikke et glass med melk med brødskivene. Jeg husker at det var vanlig å få utdelt skolemelk på både barneskolen og ungdomsskolen. Barneskolen er fra man er 6 til 12år og ungdomsskolen er fra 13 til 15år. Denne ordningen fungerte slik at vi kunne melde oss på for å få melk på skolen. Da fikk man en melkekartong på ca. 2,5dl hver eneste dag ved lunsjen. I Norge er det generelt et stort fokus på at melk er sunt. Proteininnholdet i melk er av veldig høy kvalitet. I tillegg er det mange bra vitaminer i melk som vitamin D, E og K. I tillegg er det mye kalsium i melk som er viktig for beina og tennene. Barn har skjelett og bein som vokser mye og endrer seg. Da er det viktig at de får nok kalsium. Jeg tror det er grunnen til at vi fikk subsidiert melk på skolen. Jeg tror en av grunnene til at vi har et så positivt syn på melk i Norge er at mesteparten av befolkningen tåler laktose. Laktose er melkesukker og det er ikke alle som klarer å fordøye dette. Dersom man ikke klarer å fordøye laktose sier man at man har laktoseintoleranse. Alle spedbarn opp til en viss alder tåler laktose. Det er først når man blir eldre at mange mister evnen til å bryte ned laktose. Laktoseintoleranse er veldig vanlig i verden. Faktisk er det bare mindretallet av voksne mennesker som tåler laktose. I Asia er 80-100% laktoseintolerante. I Afrika sør for Sahara er 85-100% laktoseintolerante. Blant søreuropeere er dette 60-85%. Blant hvite amerikanere er det bare 10-25% som er laktoseintolerante. Det er likevel nordeuropeere som tåler laktose best. I Nord-Europa er det bare 5-15% som har laktoseintoleranse. Norge er et av landene i verden med høyest toleranse for laktose. Blant den norske befolkningen er det bare 2-3% som er laktoseintolerante. Det betyr at 97% av voksne nordmenn tåler laktose. Det er veldig uvanlig sammenligna med resten av verden.

22 Loka 202113min

For seafood recipies in Norwegian: https://godfisk.no/ Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/5-4-norwegian-seafood-cod-and-salmon Support me here --> Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠ For more content to learn Norwegian --> YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠ Norsk sjømat: Torsk og laks Norge er kjent for sin sjømat. I 2014 eksporterte Norge sjømat til over 150 land. En grunn til dette er at Norge har en lang kyst. Norge har mye hav. I tillegg er det mange fjorder i Norge. Det gir mange gode mat- og gytemuligheter til fisken. Å gyte er når fisken «parer seg». Norge er kanskje spesielt kjent for torsk og laks. Jeg kommer til å fokusere på disse to i denne episoden. Vi begynner med torsk. Torsk er en veldig viktig del av norsk matkultur. Mange nordmenn spiser torsk hver eneste uke. Lettsalta torsk er for eksempel en veldig vanlig matrett. Det er fersk torsk som man salter og koker. Det er vanlig å ha smelta smør og poteter ved siden. De viktigste stedene for torskefiske i Norge er Lofoten og Vesterålen i Nord-Norge og Møre på Nord-Vestlandet. Torsk er en hvit fisk med en ganske mild smak. Det er kanskje grunnen til at den er så populær. I tillegg er den veldig sunnmed masse proteiner. Torsk er ikke bare viktig for Norge nå; den har også vært viktig for Norge i historien. Torsk har en viktig historisk betydning i Norge. Sannsynligvis har mennesker i Norge fiska torsk så lenge det har vært mennesker her. Torskefiske er et eget begrep i Norge. Dette gjaldt spesielt for noen steder i Nord-Norge. Da ville mennene på gårdene gå ut i fiskebåtene og fiske etter torsk. Kvinnene og barna var igjen og gjorde gårdsarbeidet imens mennene var borte for å fiske. For mange var torskefiske en viktig næringskilde.

7 Loka 202110min

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/5-3-farikal-and-smalhove/ Support me here --> Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠ For more content to learn Norwegian --> YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠ Fårikål og smalahove Fårikål og smalahove er to veldig tradisjonelle norske matretter. Begge er laga av sau, eller «får» og «smale» som er andre ord som betyr sau. Likevel er de ganske annerledes. Vi begynner med fårikål. Fårikål består av tre ord: «Får», «i» og «kål». Det betyr rett og slett sau i kål. For å lage fårikål tar man sauekjøtt og koker det sammen med kål. I tillegg er det viktig å krydre det med masse pepper. Den høres simpel ut, og det er den også. Det tar litt tid å koke, men ellers er det veldig lett å lage. Det er vanlig å ha potet ved siden av. Hvorfor snakker jeg da om denne simple retten? Vel, den er kåra til Norges nasjonalrettav det norske folk først i 1972 på et radioprogram og seinere også i 2014. Fårikål har altså blitt kåra to ganger til Norges nasjonalrett. Det er altså en veldig norsk rett. Men er den gammel? Å koke grønnsaker sammen med sauekjøtt er nok veldig gammel. Men selve retten fårikål hører vi først om på 1800-tallet. Første gang fårikål dukker opp i ei kokebok er i 1835.

30 Syys 202112min

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/5-2-brown-cheese Support me here --> Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠ For more content to learn Norwegian --> YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠ Brunost Brunost er en veldig norsk matvare. Kanskje du har prøvd det i Norge? Den er brun og søt. Konsistensen er ganske tykk. Brunost er ikke som annen ost. Det er kanskje best å ikke tenke på det som ost; det ligner kanskje mer på karamell. Brunost passer veldig godt sammen med syltetøy. Man kan bruke det i dessert eller bare på skiva. Men hva er egentlig brunost? Vel, brunost er laget av myse. Myse er avfallet av osteproduksjonen. Myse er det som er igjen i melka etter at man har tatt ut ostestoffet. I vanlig ost bruker man ostestoffet i melka; det gjør man ikke i brunosten. Så brunost er veldig annerledes enn vanlig ost. De er laga av to helt forskjellige ting. I Norge bruker vi ofte brunost som pålegg. Pålegg er det man har oppå skiva. Man kan altså ha det på brød. Jeg hadde selv ei brødskive med brunost med syltetøy på skolen hver eneste dag. Det er også vanlig å bruke brunost i desserter. For eksempel er det vanlig å ha brunost på vaffelen i Norge. Da tar man gjerne litt smør på vaffelen og noen skiver med brunost. Det finnes ulike typer brunost. Faktisk finnes det en flytende brunosttype som heter prim. Prim har over 30% vann. Det gjør at det er mulig å smøre prim på skiva, akkurat som peanøttsmør. Ekte brunost har derimot mye mindre vann. Det gjør at de er faste. I Norge bruker vi ostehøvel til å skjære brunosten i skiver. I tillegg til vannmengden er det forskjell på hvor mye fløtebrunosten har i seg. Fløte er veldig fettholdig melk. Fettinnholdet kan variere fra 7% til 28% i brunosten. Det kan altså være veldig mye fett i brunost. Brunost har veldig lange tradisjoner. De første kildene som nevner brunost er fra 1400-tallet i Norge. Denne brunosten hadde mye mindre fett i seg enn dagens moderne brunost. Denne brunosten blei laga på bondegårder rundt omkring i Norge. Den moderne brunosten blei funnet opp på 1800-tallet. Anne Haav laga oppskrifta på den første moderne brunosten på 1800-tallet. Hun bodde på en gård i Gudbrandsdalen på Østlandet. I 1908 begynte et meieri å masseprodusere brunosten til Anne Haav. Slik begynte den moderne brunosten å spre seg i hele Norge.

23 Syys 202111min

Email: Laernorsknaa@gmail.com Transcript: https://laernorsknaa.com/norwegian-cuisine-and-food-culture Support me here --> Patreon: ⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠ Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠⁠ For more content to learn Norwegian --> YouTube: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A⁠⁠⁠ Norsk matkultur Norge ligger langt nord: Vinteren er lang og sommeren er kort. Det er vanskelig å drive jordbruk i Norge. Dette har gjort at man har brukt andre kilder til mat i tillegg. For eksempel fiske, plukking av bær og urter og dyr. Det man lager maten av kaller vi ofte råvarer på norsk. Råvarer kan for eksempel være fisk som man deretter lager en fiskematrett av. Råvarene i Norge er ofte tilgjengelige i ganske korte perioder. For eksempel torskefiske i Nord-Norge eller eplesesongen. Dette gjør at det vokser mye på kort tid, men det er ikke tilgjengelig resten av året. Resten av året får man ikke tak i de råvarene. I norsk matkultur har det derfor vært viktig å lage metoder for at maten skal holde lenger uten å bli dårlig. La oss begynne med å se på noen vanlige råvarer i norsk mat. Vi begynner med kjøtt og fisk. Før i Norge var det viktig å slakte dyrene på høsten. Dyra hadde da spist mye på våren og sommeren og var klare til å slaktes og så spises. I tillegg var det ikke nok mat til å gi alle dyrene nok på vinteren. I Norge spiste man derfor bare ferskkjøtt på høsten. Likevel var det bare litt av kjøttet som blei spist. Mesteparten av kjøttet blei salta, tørkaeller røykt slik at det skulle holde lenger. Spekemat har for eksempel sterke tradisjoner i Norge. Spekemat er salta og tørka kjøtt. Norge er et land med lang kyst. Langs kysten har man derfor alltid brukt fisk. For eksempel er norsk laks verdenskjent i dag. Likevel er det kanskje torsken som har vært den viktigste fisken for Norge i historien. I Norge har man også lange tradisjoner for å spise og selge tørrfisk. Tørrfisk er tørka fisk som holder seg lenger. Melk blei for det meste brukt til å lage ost og smør. Fersk melk holder seg ikke så lenge og det var ikke så vanlig å drikke mye fersk melk før på 1900-tallet. Ost har likevel lange tradisjoner i Norge. Kornslaga bygg og havre var vanligst i Norge før. Mange steder i Norge er det vanskelig å dyrke korn. For eksempel kan det være ganske kaldt på våren mange steder i Norge. Det kan drepe mye av kornet. Andre steder regner det veldig mye. På store deler av Vestlandet er det for mye regn for mange typer korn. Da poteten kom på 1700-tallet til Norge var den derfor viktig for norsk matkultur. Poteten gjorde at folk i Norge fikk det bedre. Potet har blitt en veldig viktig del av norsk matkultur.

16 Syys 202112min