Norsk visehistorie: Det vi synger for barna

Hvilken utbredelse har skillingsvisene hatt oppigjennom historien? Alf Cranner har formidlet både skillingsviser og andre skatter fra den norske kulturarven. Elin Prøysen har tatt opp arven fra sin far og samlet og forsket på skillingsviser, og Astrid Nora Ressem er ansvarlig for Nasjonalbibliotekets skillingstrykkprosjekt. Nå møter de Kari Slaatsveen til samtale om visene i skillingstrykkene, og Cranner fremfører også et par musikalske eksempler. Arrangementet er en del av serien «Allmuens opera – skillingsviser i Norge». Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Helmi 20191h

Tanken om at vi er heilt aleine i universet kan nesten vere meir skremmande enn tanken om at der finst anna liv der ute. Fabuleringar om utanomjordisk liv har vore eit viktig element i science fiction. Finst det ein samanheng mellom dette og korleis vi meir vitskapleg forheld oss til det ukjende? Kvifor blir utanomjordiske vesen nesten alltid framstilt som slemme? Og kor sannsynleg er det eigentleg at det kan finnast liv der ute? Har kunstig intelligens og AGI bidrege til at vi er nærare eit svar på om vi er aleine eller ikkje? Astrofysikar Maria Hammerstrøm, skribent og science fiction-entusiast Bjørn Are Davidsen og forskar på kunstig intelligens og astrofysikar Signe Riemer-Sørensen møter Kristopher Schau til samtale. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Helmi 201950min

Nasjonalbiblioteket mottok i høst forfatteren Axel Jensens arkiv. Med bøkene Epp (1965), Lul (1992) og Og resten står skrivd i stjernene (1995) skrev han seg inn i norsk science fiction-historie. Hariton Pushwagner traff Jensen i 1968, og de innledet et intenst, om enn kortvarig samarbeid som resulterte i flere uferdige manus. Møtet viste seg senere å ha satt spor i begges kunstnerskap, kanskje tydeligst eksemplifisert i Pushwagners Soft City. Var det mangelen på fremtidstro og det dystopiske som førte dem sammen? Og hva er egentlig forholdet mellom Soft City og Jensens dystopiske by, Oblidor? Petter Mejlænder er formann i Axel Jensen-selskapet, og i høst aktuell med en biografi om Pushwagner. Forfatter Torgrim Eggen arbeider med en biografi om Axel Jensen. De møter Audun Vinger til samtale. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Tammi 20191h 3min

Ridley Scotts Blade Runner (1982) er en actionfilm som også er en filosofisk klassiker. Filmen, som bygger på Philip K. Dicks roman fra 1968, Do Androids Dream of Electric Sheep, tar opp den filosofiske skeptisismens grunnleggende spørsmål: Hvordan vet jeg at du er et menneske? Hvordan kan jeg være sikker på at jeg selv ikke er en maskin? Og hva er egentlig et menneske? Samtidig som Blade Runner utforsker det menneskelige på radikalt vis, er den imidlertid slett ikke fri for sexisme. Dette er ikke en uvanlig kombinasjon, og i foredraget stiller litteraturprofessor Toril Moi også spørsmålet: Hvordan skal vi som kaller oss feminister, forholde oss til kunst og filosofi som både er radikalt utfordrende og deprimerende sexistisk? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Tammi 201951min

Gunvor Hofmo (1921–1995) regnes som en av Norges viktigste lyrikere. Gjennom hele livet skrev hun også ulikeartet og mangfoldig prosa: noveller, kortprosa, avisartikler, reiseskildringer, dagboknotater, litteraturkritikk, debattinnlegg og brev. Denne delen av hennes forfatterskap er mindre kjent for allmennheten. Jan Erik Vold har i lang tid formidlet Hofmos liv og litteratur, og med høstens utgivelse av hennes samlede prosa løfter han denne delen av «mørkets sangerske» frem i lyset. Også Steinar Opstad og Hanne Ørstavik har et nært og langvarig forhold til Hofmos tekster. Nå gir de tre oss innblikk i ulike sider ved Hofmo som prosaist. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Joulu 20181h 22min

Sjalusien synes like gammel og like aktuell som kjærligheten selv, men hvordan skrive frem sjalusi? Hvilke føringer legger det på teksten? Og må det å skrive om sjalusi nødvendigvis også innebære å skrive om kjærlighet? Forfatterne Vigdis Hjorth og Geir Gulliksen har begge befattet seg med sjalusi som motiv i sine forfatterskap, og det samme kan sies om litteraturprofessor Per Buvik, som i 2016 ga ut boka Sjalusi uten grenser. Litterære dybdeboringer fra Evripides til Vigdis Hjorth. I kveld møtes disse tre til samtale om sjalusien som litterært motiv, ledet av forfatter og litteraturforsker Janne S. Drangsholt. Arrangementet er del av serien «Litterære motiver»: En fortelling om et mord, om en reise eller en irriterende lillesøster. Et dikt om en elv gjennom et landskap, eller om tapt kjærlighet. En tekst har som regel et ytre reisverk, et konkret eller abstrakt bilde, som setter teksten i bevegelse. Tekstens motiv. Men hva er egentlig et litterært motiv? Og hvorfor velger en forfatter ett motiv framfor et annet? Litteraturhistorien byr på en lang rekke klassiske litterære motiver som på ulike vis lar forfatterne skrive fram innsikt om hva det vil si å være et menneske i verden. I høst inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere, kritikere og andre til å se nærmere på noen av disse, og diskutere motivets funksjon i en tekst. Er motivet bare en vei til målet, eller spiller det en større rolle? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Marras 201858min

Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Noreg landslov før nesten alle andre? Kva bygde ho på? Korleis virka ho i samfunnet i tida ho blei skrive? Og kva spor kan ein finne av ho i dagens lovgjeving? I august kom Codex Hardenbergianus til Noreg etter 500 år i Danmark. Dette er den viktigaste og vakraste av alle kjende utgåver av landslova, og det er ei stor hending at ho no er blitt tilgjengelig her. Nasjonalbiblioteket inviterer derfor til heilaftan om Magnus Lagabøtes landslov. Jussprofessor og prosjektleiar for Landslovprosjektet, Jørn Øyrehagen Sunde, ein av våre fremste forskarar i norrøn filologi og mellomalderkultur, prof. em. Magnus Rindal, historikar og ekspert på lov og rett i mellomalderen, Anne Irene Risøy, stipendiat i historie, Ole-Albert Rønning, og postdoktor Anna Horn møter programleiarar Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo til samtalar. Øyonn Groven Myhren står for kveldens musikalske innslag, og skodespelar Frank Kjosås les utdrag frå landslova. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Marras 201850min

Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Noreg landslov før nesten alle andre? Kva bygde ho på? Korleis virka ho i samfunnet i tida ho blei skrive? Og kva spor kan ein finne av ho i dagens lovgjeving? I august kom Codex Hardenbergianus til Noreg etter 500 år i Danmark. Dette er den viktigaste og vakraste av alle kjende utgåver av landslova, og det er ei stor hending at ho no er blitt tilgjengelig her. Nasjonalbiblioteket inviterer derfor til heilaftan om Magnus Lagabøtes landslov. Jussprofessor og prosjektleiar for Landslovprosjektet, Jørn Øyrehagen Sunde, ein av våre fremste forskarar i norrøn filologi og mellomalderkultur, prof. em. Magnus Rindal, historikar og ekspert på lov og rett i mellomalderen, Anne Irene Risøy, stipendiat i historie, Ole-Albert Rønning, og postdoktor Anna Horn møter programleiarar Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo til samtalar. Øyonn Groven Myhren står for kveldens musikalske innslag, og skodespelar Frank Kjosås les utdrag frå landslova. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Marras 201839min