– Ekstremt viktig at rettferdig klimapolitikk ikke blir det samme som uthuling eller uthaling - Sigrun Aasland, daglig leder i ZERO
For ZERO-leder Sigrun Aasland er det en selvfølge at en rettferdig klimapolitikk også kan være effektiv.- Teknologien finnes. Problemet er at de fossile løsningene er billigere. Vår jobb er å peke på og dytte frem de konkrete løsninger og synliggjøre barrierene som står i veien for at de blir tatt i bruk, sier Aasland.6. september 2021 begynte hun som daglig leder Miljøstiftelsen ZERO. Hun kan ikke tenke seg noe viktigere å jobbe med akkurat nå.- Det er egentlig ikke noe annet vi kan lykkes med om vi ikke klarer å få ned klimagassutslippene. Og det må skje fort. Vi har dårlig tid og da må vi få til en klimapolitikk som både er ambisiøs og effektiv, og samtidig rettferdig. Det er viktig å ha folk med, sier Asland.I denne podkasten forteller Aasland hvordan ZERO jobber for å fremme konkrete klimaløsninger, hvilke forventninger hun har til ny regjering og hva miljøstiftelsen kommer til å prioritere de kommende årene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
3 Loka 202126min
Grønn skipsfart: – Målet er at ammoniakk skal fungere i alle skip
- Hvis vi kan blande inn 20-30 prosent ammoniakk i eksisterende skip og øke andelen etter hvert som drivstoffet blir mer tilgjengelig, vil det ha større effekt enn å utvikle én båt som går 100 prosent på ammoniakk, sier salgssjef i Wärtsila Norge, Cato Esperø.20 000 – 30 000 store skip i internasjonal trafikk seiler i dag med en motor fra Wärtsila. Dette er motorer som utelukkende brenner fossilt drivstoff. I forkant av COP26 har mer enn 150 selskaper og organisasjoner signert et opprop der budskapet er at verdens skipsfart kan bli utslippsfri innen 2050. Wärtsila er ett av selskapene som har signert oppropet. - Utslippsfri skipsfart er mulig innen 30 år. Hydrogen kommer til å bli brukt på kortere distanser, og grønn metanol kan være en god løsning i en overgangsfase, men skal vi ha et karbonfritt alternativ til dagens drivstoff, er ammoniakk alternativet som kan ta oss raskest og billigst til målet, sier Esperø. I sommer gjennomførte motorprodusenten en vellykket fullskala test hvor det ble benyttet et blandingsdrivstoff av 70 prosent ammoniakk og 30 prosent diesel. - Vårt mål er at innen to år skal alle motortyper kunne benytte ammoniakkblandinger i eksisterende skip med minst mulig ombygging. Vi har ikke tid til å vente på at eksisterende skip byttes ut med nybygg. Vi er avhengig av at også eksisterende skip og skip som bygges i dag kan bruke karbonfrie drivstoffer, sier Esperø. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
28 Syys 202122min
Strømprissjokk, oljepolitikk og grønn omstilling – dette venter en ny regjering
Det norske folk har stemt for å skifte ut regjeringen Solberg. I denne podkasten oppsummerer ansvarlig redaktør i Energi og Klima Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk Klimastiftelse Lars Henrik Paarup Michelsen og programleder Kirsten Ånestad Øystese klimavalget 2021 og snakker om hva som møter den nye regjeringen og hva vi kan forvente at de leverer av energi- og klimapolitikk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
15 Syys 202130min
– Næringslivet må ha minst like ambisiøse klimamål som Norge – Hanne Løvstad, PwC
- Selskaper som ønsker å operere innenfor målene i Parisavtalen kan ikke ha mindre ambisiøse mål enn netto null utslipp i 2050, sier Hanne Løvstad, leder for bærekraft og klimarisiko i PwC.Årets Klimaindeks fra PwC viser at kun fire av Norges 100 største selskaper har kuttet utslippene de siste tre årene i tråd det med som er nødvendig for å nå målene i Parisavtalen.- Det er ganske skuffende. Næringslivet må være en drivkraft i omstillingen og ha minst like ambisiøse klimamål som Norge, sier Løvstad.Å begrense den globale oppvarmingen i tråd med målene i Parisavtalen innebærer at utslippene må halveres innen 2030 og nå netto null innen 2050. I denne podkasten snakker Løvstad med programleder Kirsten Ånestad Øystese om hva vi må kunne forvente at næringslivet bidrar med og hvor langt unna Norges 100 største selskaper er å innfri disse forventningene i dag. Kun fire av Norges 100 største selskaper kutter utslippene tilstrekkeligPwCs klimaindeks viser at et stort flertall av selskapene har klimaregnskap, men kun 31 av selskapene har vedtatt mål for utslippskutt som er i tråd med målene i Parisavtalen og altså ikke mer enn fire selskaper – Posten, Schibsted, Storebrand og Vinmonopolet – har kuttet utslippene tilstrekkelig tre år på rad til å få topp-score i PwCs klimaindeks. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
14 Syys 202124min
Historisk klimavalg kan gi mer ustabil politikk – valgforsker Jørgen Bølstad
Senterpartiets fall og miljøpartienes vekst er den mest interessante trenden i årets valg, i følge valgforsker Jørgen Bølstad. En uke før valget anslår han et regjeringsskifte som mer enn 99 prosent sannsynlig. Han beregner at det er 71 prosent sannsynlig at Rødt kommer over sperregrensen og over 80 prosent sannsynlig at Venstre og Miljøpartiet de Grønne klarer sperregrensen. KrF ligger ifølge Bølstads beregninger dårligere an, med 33 prosent sannsynlighet for å klare sperregrensen. - Årets valg kan bli historisk på flere måter. Klima har ikke tidligere vært en sak som har mobilisert velgerne i stor grad, men etter at FNs klimapanels rapport ble lagt frem i august har vi sett at det har hatt stor innvirkning på valgkampen og på oppslutningen. Rødt og MDG ligger godt an til å komme over sperregrensen og Venstre ser også ut til å redde seg inn. Et av de store spørsmålene er om de rødgrønne (Ap, SV og Sp) kan få flertall alene – per nå gir jeg de 70 prosent sjanse, sier Bølstad.At flere partier ligger an til å komme over sperregrensen, kan gi en mer ustabil politisk situasjon.- Hvis Ap, Sp og SV trenger støtte fra MDG eller Rødt – er det større risiko for at vi får partier både på utsiden av en regjering og på innsiden av en regjering som er misfornøyde, sier Bølstad. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
6 Syys 202115min
Hvilken klimapolitikk kan vi vente etter valget?
Stortingsvalget 2021 ligger an til å bli et klimavalg.Klima og klimapolitikken er kommet høyt på dagsorden og får mye plass i mediene.- Småpartiene som har hatt klima som sin viktigste sak, griper selvsagt fatt i dette. For Arbeiderpartiet og Høyre er det mer krevende fordi de står i en spagat der de må ta mange hensyn.Taperen er – slik det ser ut nå – Senterpartiet. Senterpartiet har vært mer opptatt av å snakke mot enn for klimapolitikk og de har truffet dårlig med kommunikasjonen. Det kan de forsøke å snu, men jeg tror det blir vanskelig, sier Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Energi og Klima.Sammen med daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars Henrik Paarup Michelsen, snakker han om hvilke regjeringsalternativer som fremstår som mest sannsynlige og hva det betyr for klimapolitikken.Programleder er Kirsten Å. Øystese Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
25 Elo 202140min
Fit for 55 er den største reformpakken EU har lagt frem på mange år
Med klimapakken Fit for 55 har EU-kommisjonen denne uka lagt frem forslag til politikk og tiltak som skal bidra til at EU når målet om å redusere utslippene med minst 55 prosent innen 2030 og når målet om klimanøytralitet innen 2050. - Det er et tegn i tiden hvor alvorlig EU ser på klimaendringene og viljen de viser til å gjøre noe med det, sier Energi og klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask, som i denne podkasten forteller hva hovedessensen i EUs Fit for 55-pakke er, og hvordan pakken er mottatt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
15 Heinä 202134min
Hva kan vi lære av pante-suksessen?
Vi i Norge er verdensmestre i å pante. Mer enn 9 av 10 flasker og bokser som vi kjøper, tar vi med oss tilbake til butikken og putter inn i panteautomaten. Panteordningen har røtter tilbake til slutten av 1800-tallet og vi har klart å beholde den helt frem til i dag.Uansett om vi er unge, gamle, rike eller fattige – så har vi lært oss til at tomflaskene skal pantes.Men hvorfor er vi så lojale til panteordningen? Og kan vi lære noe av pante-kulturen når større klima- natur- og ressurs-sløse-problemer skal løses?Gjest i podkasten er professor i miljøhistorie ved Universitet i Stavanger, Finn Arne Jørgensen. Han har en doktorgrad i teknologi og vitenskapsstudier fra NTNU og skrev doktoravhandling om panteautomatens historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
1 Heinä 202139min
