#355 - Selvfølelse og sosial sammenligning

I tidligere tider var status og velstand noe som gikk i arv. Var du fattig bonde, ble du værende i den kategorien, og dersom du ble født inn i en adelig familie, var du som regel økonomisk sikret for resten av livet. Det var lite sosial mobilitet, og forskjellen på rik og fattig var enorm. Men man trodde gjerne at dette var Guds vilje, og at man som fattig ble prøvet av Gud og ville få sin belønning i himmelen. Samtidig hadde de fattige Jesus på sitt lag, siden han åpenbart ikke var rik og velstående. Derfor var det en viss aksept for denne forskjellen på folk.

På midten av 1800-tallet begynte man å se overgangen til det som kalles meritokrati, noe som skiftet ut de gamle fortellingen med nye og mer angst-induserende forståelses-rammer. Suksess og rikdom var noe du tilegnet deg gjennom hardt arbeid, intelligens og karakterstyrke, og ikke noe du bare arvet. Så hvis du var fattig, var du ikke bare uheldig og prøvet i kraft av Guds uransakelige vilje, du fortjente faktisk den lave statusen som følge av latskap og idioti.

Meritokrati har selvfølgelig sine fordeler: Det tillater folk å foreta klassereiser, og man er mindre bundet av hudfarge, familieforhold, kjønn og alder. Men dessverre har det også gjort det å være fattig skamfullt.

I tillegg er selvfølelsen vår i høy grad styrt av andres blikk på oss. Hvis noen ikke ler av en vits du forteller, kan det lett få deg til å føle deg dum. Det skal ikke mye til før vi føler oss sårbare og usikre på oss selv. Derfor er det ganske naturlig at vi er engstelige med tanke på vår plass i det sosiale hierarkiet. I vår verden vil status bestemme hvor mye respekt og kjærlighet vi høster fra andre, selv om vi snakker flott og høyt om respekt for alle og likestilling, noe som sekundært påvirker hvorvidt vi kan «elske oss selv» med overbevisning. Det er skadelig å føler seg skyldig for sin egen ulykke, og faktum er at ingen egentlig er det.

Hvem som helst kan bli uføretrygdet, gjeldsslave, minstepensjonist, enslig forsørger, konkursrammet, offer for familievold eller havne i rehabilitering etter uheldige livsvalg. At du er «din egen lykkes smed» er en nyliberalistisk vrangforestilling som trykker de uheldige lenger ned i gjørma.

Med andre ord er økonomisk trygghet en slags forutsetning for god psykisk helse. Jeg tror man kan drive terapi i hundrevis av timer uten helsegevinst dersom personen hele tiden lever med marginale ressurser, høy gjeld og få muligheter til å takle de sosioøkonomiske aspektene ved livet. I et slik perspektiv kan jeg forestille med at fast borgerlønn kunne vært et vanvittig løft i den psykiske helsen til de som lever i vanskelige økonomiske situasjoner.

Du kan høre hele foredraget fra denne episoden ved et abonnement på "SinnSyn Premium". Som abonnent får du tilgang til eksklusive premium episoder av SinnSyn, og ditt abonnement vil støtte dette prosjektet slik at vi kan holde hjulene i gang her på Podcasten. Det er selfølgelig også mulig å støtte prosjektet med et medlemskap på mitt "mentale treningsstudio". Dert får du også ekstra episoder, samt en masse mer ekstramateriale fra denne podcasten.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.