Anker på armen og hjarte på brystet

Da bind én av «Min kamp» kom ut i 2009, insisterte Karl Ove Knausgård på at alt i boken er sant. Samtidig kalte han boken en roman. Hva er en roman, og hva er «Min kamp» om den ikke er en roman? Kan dagens debatter omkring forholdet mellom fiksjon og sakprosa – som memoarsjangeren, historieskriving og personlige essay – hjelpe oss til å forstå Knausgårds prosjekt i «Min kamp»? Og hvordan bidrar Knausgårds verk til disse debattene? Litteraturprofessor og forsker II ved Nasjonalbiblioteket Toril Moi viser i dette foredraget at «Min kamp» utfordrer veletablerte dogmer omkring forholdet mellom språk og virkelighet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Touko 201758min

Arrangement torsdag 23. mars «Essayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn», skrev Georg Johannesen. «Det er den jeg tror mest på.» Essayet er en litterær sjanger som vekker sterke meninger – ikke bare for sitt innhold, men også for sin funksjon og form. Hva er det med essayet som gjør at det virker så sterkt? I Ole Robert Sundes sprenglærde tekster trekkes selvrefleksjonen inn i historien og kulturen. Sammen med litteraturprofessor Kjersti Bale møter de litteraturviter og forfatter Kaja Schjerven Mollerin til samtale om det norske essayet før og nå. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Maalis 20171h

Arrangement torsdag 23. februar Dramatikk var lenge ein av dei heilt sentrale litterære sjangrane i Noreg. Gjennom dialogar blei sjela granska, samfunnet kritisert og lesarane opplyste. Kva rolle spelar den dramatiske teksten i det offentlege i dag, og kva forhold har samtidsdramatikarane våre til kjempene frå fortida? Arne Lygre og Cecilie Løveid er blant dei mest tonegjevande og anerkjende dramatikarane våre, som på kvar sine vis har utforska og utfordra dramatikktradisjonen. Therese Bjørneboe er teatermeldar og redaktør for tidsskriftet Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, og dei tre møter no Alfred Fidjestøl til samtale om den litterære sceneteksten. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Maalis 201757min

Arrangement torsdag 9. mars Med Amtmandens Døttre (1854–55) fikk Norge sin første moderne roman. Siden har den vent seg bort fra samfunnsrealismen, inn i det psykologiske, gjennom modernismen, mellom det politiske og tilbake til virkeligheten. Hvilke verk har vært viktige for sjangerens utvikling, og hvordan virker romanen i Norge i dag? Romanens mulighet til å utforske relasjoner mellom mennesker var noe av det Tone Selboe undersøkte i sin bok Hva er en roman?. Sjangerens kjennetegn og funksjoner blir også tema når hun møter Rune Christiansen og Johan Harstad, to romanforfattere som på ulike vis nærmer seg den språklige innsikten sjangeren kan gi. Møt de tre i samtale med redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Maalis 201754min

Arrangement måndag 13. februar Fortetta røyndom, klarsyn og konsentrasjon er ord som ofte blir brukte til å skildre den norske novella. I nyare tid har også den fabulerande og ekspanderande stilen vore sentral. Den moderne forma for noveller braut ikkje gjennom i Noreg før mot slutten av 1800-talet, men har vore viktig for mange av dei fremste forfattarane våre. Kvar står sjangeren i dag? Gunnhild Øyehaug og Hans Herbjørnsrud har begge fordjupa seg i moglegheitene og tradisjonane for novella, og har vore viktige for utviklinga av sjangeren. Saman med prof.em i litteraturvitskap Hans H. Skei møter dei Kaja Schjerven Mollerin til samtale om kva vegar desse korte tekstane har teke gjennom litteraturhistoria. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Maalis 20171h 4min

Arrangement onsdag 1. februar Litterær sakprosa skal skildre virkeligheten med særlig grad av etterrettelighet. Men hva er sant og virkelig? Og er skillet mellom fiksjon og ikke-fiksjon tilstrekkelig som sjangerdefinisjon? Ivo de Figueiredo er en av dem som har utforsket sakprosaens muligheter i en tid der virkeligheten stadig oftere skildres med skjønnlitterære og subjektive virkemidler. Kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås har den siste tiden rettet pennen mot nettopp disse grensene, mens Anders Heger også kan belyse diskusjonen fra et forleggerperspektiv. Sammen med Cathrine Sandnes diskuterer de sakprosasjangerens utvikling og fremtid. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Maalis 20171h 8min

Arrangement torsdag 26. januar Fra drottkvætt, heltedikt og stev via barokke salmer av Dorothe Engelbretsdotter til Henrik Wergelands brudd med klassisismen. Sigbjørn Obstfelders fremmedgjøring, Arnulf Øverlands sosiale engasjement og Rolf Jacobsens moderne byer. Etterkrigstid med Olav H. Hauge og Halldis Moren Vesaas. Triztan Vindtorns surrealisme. Bærer samtidslyrikken med seg sin litterære sjangerhistorie, og hvilke muligheter og grenser finner vi i poesien i dag? Øyvind Rimbereid og Inger Elisabeth Hansen har allerede skrevet seg inn i litteraturhistorien som to av våre mest innflytelsesrike poeter. De møter litteraturviter Trond Haugen, som nylig bidro i NRKs kåring av Norges beste dikt, til en samtale om poesien som sjanger, ledet av Cathrine Strøm. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Maalis 201759min

Arrangement 16.11.2016 Jazzmusikeren Arve Henriksen har vokst opp mellom vestlandske fjell og fjorder. Nylig oppdaget han familierøtter som strekker seg langt mot nord, helt til det kvenske og finsknorske, og har nå lett i Nasjonalbibliotekets folkemusikkarkiv etter sin kvenske musikkarv. Hvordan forandrer folkemusikken seg fra fjordene i vest til finnene i nord? Den prisbelønte Henriksen har spilt med blant andre Supersilent, Trygve Seim Ensemble og David Sylvian, han står bak en rekke soloprosjekter og har bidratt til mer enn 140 plateutgivelser. Nå snakker han med Kari Slaatsveen og forskningsbibliotekar Hans-Hinrich Thedens om å nærme seg et nytt klangbilde, og gir oss smakebiter på mer ukjente folketoner. Foto: Moers C. Oliver Heisch Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Joulu 201658min