Da norske 1600-tallsbønder emigrerte til Amsterdam
NB:arrangement2 Marras 2025

Da norske 1600-tallsbønder emigrerte til Amsterdam

I dette foredraget forteller kartekspert Benedicte Gamborg Briså en for mange ukjent utvandringshistorie. På 1600-tallet var Nederland verdens mest urbaniserte land. Dette tiltrakk seg en bølge av fattige nordmenn på jakt etter jobb. Så mange at Amsterdam ble den byen utenfor Norge som hadde størst andel norsk befolkning. Her var det muligheter også for kvinner til å gjøre seg selvstendige, drive egne forretninger og tjene penger. De nordmennene som reiste tilbake til Norge, tok med seg skikker og ord som har en plass i norsk språk og samfunn den dag i dag.

Benedicte Gamborg Briså er forsker ved Nasjonalbiblioteket og har spesialisert seg på karthistorie. Hun har en cand.philol.-grad fra Universitetet i Oslo og har arbeidet med kartsamlingen siden 1997. Forskningen hennes fokuserer på kart fra middelalderen og renessansen samt tidlig moderne tid, med særlig vekt på hvordan kart reflekterer historiske verdensbilder og geografisk forståelse. Hun var med på å etablere Kartsenteret på Nasjonalbiblioteket og har kuratert utstillinger som viser Norges og nordområdenes karttradisjoner.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tämä jakso on lisätty Podme-palveluun avoimen RSS-syötteen kautta eikä se ole Podmen omaa tuotantoa. Siksi jakso saattaa sisältää mainontaa.

Jaksot(282)

Allmuens opera. Slaatsveen, Cranner, Prøysen og Ressem

Allmuens opera. Slaatsveen, Cranner, Prøysen og Ressem

Hvilken utbredelse har skillingsvisene hatt oppigjennom historien? Alf Cranner har formidlet både skillingsviser og andre skatter fra den norske kulturarven. Elin Prøysen har tatt opp arven fra sin fa...

12 Helmi 20191h

Hallo, er det nokon der ute? Om utanomjordisk liv. Schau, Hammerstrøm, Riemer-Sørensen og Davidsen

Hallo, er det nokon der ute? Om utanomjordisk liv. Schau, Hammerstrøm, Riemer-Sørensen og Davidsen

Tanken om at vi er heilt aleine i universet kan nesten vere meir skremmande enn tanken om at der finst anna liv der ute. Fabuleringar om utanomjordisk liv har vore eit viktig element i science fiction...

5 Helmi 201950min

Soft dystopi. Petter Mejlænder og Torgrim Eggen om Pushwagner og Axel Jensen

Soft dystopi. Petter Mejlænder og Torgrim Eggen om Pushwagner og Axel Jensen

Nasjonalbiblioteket mottok i høst forfatteren Axel Jensens arkiv. Med bøkene Epp (1965), Lul (1992) og Og resten står skrivd i stjernene (1995) skrev han seg inn i norsk science fiction-historie. Hari...

29 Tammi 20191h 3min

Hvordan vet jeg at du er et menneske? Toril Moi om Blade Runner og kvinnelighet

Hvordan vet jeg at du er et menneske? Toril Moi om Blade Runner og kvinnelighet

Ridley Scotts Blade Runner (1982) er en actionfilm som også er en filosofisk klassiker. Filmen, som bygger på Philip K. Dicks roman fra 1968, Do Androids Dream of Electric Sheep, tar opp den filosofis...

15 Tammi 201951min

Støv og papir. Jan Erik Vold, Steinar Opstad og Hanne Ørstavik om Hofmos prosa

Støv og papir. Jan Erik Vold, Steinar Opstad og Hanne Ørstavik om Hofmos prosa

Gunvor Hofmo (1921–1995) regnes som en av Norges viktigste lyrikere. Gjennom hele livet skrev hun også ulikeartet og mangfoldig prosa: noveller, kortprosa, avisartikler, reiseskildringer, dagboknotate...

14 Joulu 20181h 22min

Et grønnøyd monster. Buvik, Hjorth, Gulliksen og Drangsholt om sjalusi som litterært motiv

Et grønnøyd monster. Buvik, Hjorth, Gulliksen og Drangsholt om sjalusi som litterært motiv

Sjalusien synes like gammel og like aktuell som kjærligheten selv, men hvordan skrive frem sjalusi? Hvilke føringer legger det på teksten? Og må det å skrive om sjalusi nødvendigvis også innebære å sk...

23 Marras 201858min

Lova for landet. Om Magnus Lagabøtes landslov. Del 3

Lova for landet. Om Magnus Lagabøtes landslov. Del 3

Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Nore...

16 Marras 201850min

Lova for landet. Om Magnus Lagabøtes landslov. Del 2

Lova for landet. Om Magnus Lagabøtes landslov. Del 2

Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Nore...

9 Marras 201839min

Suosittua kategoriassa Yhteiskunta

olipa-kerran-otsikko
sita
kaksi-aitia
i-dont-like-mondays
hupiklubi
ihme-ja-kumma
siita-on-vaikea-puhua
uutiscast
poks
antin-palautepalvelu
gogin-ja-janin-maailmanhistoria
kolme-kaannekohtaa
mamma-mia
rss-murhan-anatomia
yopuolen-tarinoita-2
rss-palmujen-varjoissa
meidan-pitais-puhua
aikalisa
lahko
kummitusjuttuja