Kjønnsorgan på avveie / Kjønnsorgan på avvege: Erlend Loe og Kristopher Schau

«Pet» og «Bitter» av Akwaeke Emezi, foredrag ved Lara Okafor.Hva er koblingene mellom spekulativ fiksjon og den ekte kampen for en bedre verden? Ungdomsromanene Pet (2019) og Bitter (2022) handler begge om livet i byen Lucille, henholdsvis etter og før det blir et utopisk samfunn. Akwaeke Emezi har bygget verdenen på arbeidet til aktivisten Mariame Kaba, som jobber med fengselsavskaffelse, å støtte ungdomsledelse og å gjøre slutt på vold. I Pet og Bitter utforsker Emezi veien mot et ideelt samfunn, og det harde arbeidet man må gjøre for å holde monstrene vekk også når alle tror at kampen er vunnet.Akwaeke Emezi (f. 1987) er en nigeriansk forfatter. De debuterte med romanen Freshwater i 2018 til stor jubel fra både lesere og kritikere, og har allerede rukket å utgi 6 bøker siden. Forfatterskapet deres blander fantasy, mytologi og sosialrealisme, og tar for seg temaer som identitet, spiritualitet, tilhørighet og urettferdighet, med mye inspirasjon fra eget liv og egen nigeriansk (spesielt igbo) arv.Lara Okafor er masterstudent ved Universitetet i Oslo med lang bakgrunn fra den skeive aktivismen, blant annet som styreleder i Skeiv Verden Oslo og Viken og prosjektkoordinator i Salam Norge. I vår er de aktuell som forfatter i den ferske science fiction-antologien En strek gjennom tyngdekraften. I dette foredraget forteller Okafor om Emezis to ungdomsromaner og hvordan spekulativ fiksjon kan brukes til å fantasere om en bedre (skeiv) fremtid.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Elo 202240min

«Zami: en ny måte å stave navnet mitt på» av Audre Lorde, foredrag ved Marjam Idriss.Zami: en ny måte å stave navnet mitt på fra 1982 er en sjangerblandende selvbiografi, definert av Audre Lorde selv som en «biomytografi», fordi den kombinerer historie, biografi og myte. Boka følger Lorde fra oppveksten i Harlem på 1930-tallet, gjennom den harde virkeligheten hun møtte som svart lesbisk kvinne, og veien inn i skriften. «Zami» betyr «kvinner som jobber sammen som venner og elskere», og illustrerer hvor gjennomgripende det kvinnelige fellesskapet var i Lordes liv og diktning.Audre Lorde (1934-1992) var en amerikansk forfatter, akademiker og aktivist. Hun er særlig kjent for poesien og essayene sine, som på hver sin måte blander det litterære og det aktivistiske i kampen mot rasisme, sexisme, homofobi og klassediskriminering. Hun lar ulike og noen ganger motstridende egenskaper stå likeverdige side om side, en tenkemåte som leder fram mot det som senere er blitt kjent som et interseksjonelt perspektiv.Marjam Idriss er forfatter og oversetter. Hun debuterte med romanen Jannikeevangeliet i 2017, og har blant annet oversatt poeten Amanda Gorman til norsk. Hun har også utgitt tegneserien Dekknavn Smørblomst og andre historier du ikke fikk høre på skolen om skeiv norsk historie med illustrasjoner av Stian Tranung. I dette foredraget forteller Idriss om Lordes litterære selvbiografi, og om hva den har betydd for henne.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

31 Heinä 202242min

«Garçon manqué» av Nina Bouraoui, et foredrag ved Ellen Mortensen.Algerisk far, fransk mor. Når man er født i 1967, bare fem år etter den blodige uavhengighetskrigen, er det en byrde. Hva hvis man i tillegg ikke identifiserer seg med kjønnet man er tildelt? Romanen Garçon manqué (Guttejente) følger Yasmina – gjennom boka kjent som Nina, så Ahmed, så Brio – i jakt på egen identitet, og skildrer det desperate og smertefulle i å ikke høre hjemme noe sted. Ikke algerisk eller fransk – ikke jente eller gutt.Nina Bouraoui (f. 1967) er en fransk-algerisk forfatter. Hun har skrevet nærmere 20 bøker siden debuten i 1991, og kretser rundt temaer som rotløshet, begjær og identitet i forfatterskapet sitt. Garçon manqué fra 2000 er basert på hennes egen oppvekst, og romanen er både dypt personlig i hennes egen utforskning av kjønn, og representativ for en hel generasjon fransk-algeriere i deres jakt på tilhørighet.Ellen Mortensen er professor emerita i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, med kjønnsteori og nyere fransk og angloamerikansk litteratur som særlig interessefelt. Hun har også lang bakgrunn som feministisk og skeiv aktivist. I dette foredraget forteller Mortensen om Bouraouis selvbiografiske roman, og om hva den har betydd for henne.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Heinä 202243min

Skeive klassikere: «Farvel til Eddy Bellegueule», et foredrag ved Erik Eikehaug.Hvordan er det å være en feminin og følsom gutt i et miljø hvor menn skal være sterke og harde? Eddy vokser opp i en arbeiderklasselandsby nord i Frankrike dominert av fattigdom og alkoholisme, hvor «homse» er et av de styggeste skjellsordene. Han blir stemplet som homofil lenge før han selv forstår at han er det, og lever et liv i vold, utenforskap og ensomhet. Først da han begynner på videregående i en større by oppdager han andre sosiale klasser og andre måter å leve på, som blir veien til et annet liv.Edouard Louis (f. 1992) er en av Frankrikes største samtidsforfattere og politiske tenkere. Han skriver i sjiktet mellom skjønnlitteratur, selvbiografi og sosiologi, med et tydelig politisk utgangspunkt. I debutromanen Farvel til Eddy Bellegueule fra 2014 skriver han om sin egen oppvekst og om identitetsreisen fra Eddy Bellegueule til Edouard Louis. Romanen ble en braksuksess i Frankrike, er oversatt til en rekke språk og dramatisert flere ganger.Erik Eikehaug er forfatter, og debuterte i 2017 med romanen James Franco spytter når han snakker. Siden har han skrevet ungdomsboka Bare Victor i samarbeid med Victor Sotberg, og den nye romanen Skatten og Tyven er rett rundt hjørnet. Eikehaug var også del av det kunstneriske teamet da Farvel til Eddy Bellegueule ble dramatisert på norsk i 2015. I dette foredraget forteller han om Louis’ roman, og om hva den har betydd for ham.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Heinä 202252min

«Goodbye to Berlin» av Christopher Isherwood, et foredrag ved Johan EhnI Goodbye to Berlin fra 1939 skildrer Christopher Isherwood mellomkrigstidens Berlins frigjorte underverden, i skyggen av nazismens framvekst og Hitlers vei til makten. Her møtes kabaretartister, jøder og andre utstøtte i en dekadent og frenetisk verden som stadig blir mørkere. Boka er basert på Isherwoods egne erfaringer fra Berlin tidlig på 1930-tallet, som preget store deler av forfatterskapet hans. Senere ble den utgangspunktet for musikalen Cabaret.Christopher Isherwood (1904-1986) var en britisk forfatter av skjønnlitteratur, dramatikk, selvbiografier og dagbøker, med over 40 utgitte titler. Han var en av de første til å skrive om homofile forhold i mainstream-litteraturen, og publiserte flere selvbiografier og dagbøker hvor han skrev åpent og positivt om å være homofil.Johan Ehn er en svensk skuespiller, dramatiker og forfatter. Han er blant annet kjent for romanen Hesteguttene, som ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, og er satt til samme tid og miljø som Goodbye to Berlin. I dette foredraget forteller Ehn om Isherwoods klassiker, og om hva boka har betydd for ham.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Heinä 20221h 13min

Ralph Ellison. Jack London. Virginia Woolf. Disse forfattergigantene ble alle rammet av “skrivesperra”, altså at de i perioder følte det umulig å skrive seg videre i sine forfatterskap. For noen er skrivesperra midlertidig eller kontrollerbar, men for andre utgjør den slutten på skrivinga.For Per Petterson har tilfellet vært ekstremt. “Nå er det ingen blodtåke, ingen distraherende adrenalinpumpe som dunker rett inn bak trommehinna, om dagen, om natta, særlig, men heller en slags trøtthet, oppgitthet,” skriver han innledende i Mitt Abruzzo. Journal 29.1 – 18.7.2021. Så Petterson gjorde som Jack London før ham, og satte seg som mål å skrive litt hver dag, og tvinge frem pennen for å holde forfatteren i ham i live.Resultatet ble Mitt Abruzzo, journalen som han holdt ved like gjennom de siste månedene med pandemien. Boka er Pettersons mest omfattende litterære verk, både i sidetall og innhold, og byr på utallige dyptgående refleksjoner om eget liv og virke. I kjent Petterson-stil deler han minner og tanker fra barndom til voksenliv med følsomhet og et øye for de riktige detaljene. Det reflekteres begeistret og med ærefrykt rundt klassiske og moderne forfattere, og Petterson kan ikke unnlate å sammenligne seg med sine helter.Per Petterson er sjelden ute og snakker om bøkene sine. Likevel er han en av Nordens fremste forfatterstemmer, og har lenge vært en sentral figur i norsk samtidslitteratur. Dette ikke minst på bakgrunn av de prisvinnende bøkene om den smått ikoniske Arvid Jansen, som kan virke sterkt forbundet med Pettersons eget liv. Men nå kommer vi nær Petterson selv, for første gang siden Månen over porten i 2004.Det er Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo som leder samtalen. Selboe er forfatter av flere bøker om skrive- og romankunst, sist boka Leselyst: Om bøker, liv og litteratur i 2018. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Huhti 20221h

Hør første episode her. I podkasten Olaug og Aubert på Litteraturhuset møtes forfatterne Olaug Nilssen og Marie Aubert for å snakke om bøker de liker. I subjektiv bokklubb-stil samler de seg om ulike temaer som tro, klasse, utroskap, litterære sjangre og den aller første skriveerfaringen. Nye episoder kommer hver fredag! Du kan klikke deg inn og høre her eller du kan søke den opp der du hører podkaster.Vignett ved Hans Kristen HyrvePodkasten er laget for Stiftelsen Litteraturhuset i 2022 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Huhti 202242s

Afrikanske forfattere må alltid forsvare seg, mener forfatteren Dilman Dila. «Hvis ikke det er noen som spør hvorfor de ikke tar for seg sentrale samfunnsproblemer, så er det noen som lurer på hvorfor de bare skriver om kontinentets elendighet og lidelse.»Dilemmaet Dila påpeker, er kanskje en mulig forklaring på hvorfor vi ser en bølge av nyere afrikanske forfattere som dropper realismen og skriver afrikansk spekulativ fiksjon. Denne nye paraply-betegnelsen er beslektet med det mer kjente amerikanske begrepet afrofuturisme, og inkluderer blant annet framtidsfabler, fabelprosa med utgangspunkt i mytologier, teknologi-forståelser, religioner og folklore fra det afrikanske kontinent.Hva skriver denne nye generasjonen forfattere om? Er vendingen bort fra realismen en måte å unnslippe forventningen om å «sette problemer under debatt»? Eller gir den spekulative fiksjonen nettopp friere tøyler til å utforske politiske og samfunnsmessige spørsmål?Marta Mboka Tveit er stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, hvor hun forsker på pan-afrikanske og norske framstillinger av framtiden. I dette foredraget ser hun nærmere på en sentral trend i afrikansk samtidslitteratur: framveksten av spekulativ fiksjon.Gjennom en serie foredrag vil Litteraturhuset gi en innføring i noen av de litterære tradisjonene fra det afrikanske kontinentet.Litteraturliste:Romaner/novellesamlinger:“Theory of Flight” – Siphiwe Gloria Ndlovu (2021)“A killing in the sun” – Dilman Dila (2014)“Lagoon” – Nnedi Okorafor (2014)“Incomplete solutions” – Wole Talabi (2019)“Wormwood triologien” – Tade Thompson (2016)“Silence of the Wilting Skin” – Tlotlo Tsamaase (2020)“The old Drift” – Namwali Serpell (2019)“Club Ded” – Nikhil Singh (2020)Tilbakeblikk:“Who Remembers the sea” – Mohamed Dib (1962)“Woman of the aeroplanes” – Kojo Laing (1988)“Life and a half” – Sony Lab’ou Tansi (1979)“The Famished Road” – Ben Okri (1991)Antologier:“Africanfuturism” – Wole Talabi + Nnedi Okorafor (red.) (2020). (Gratis på nett)«AfroSF» (triologi) (2012 - 2018)«Africa risen» (2022)Filmer:“Airconditioner” (kort film) – (2020) Angola“Pumzi” (kort film) – (2015) Kenya (https://vimeo.com/46891859)“Crumbs” (film) – (2015), Etiopia“Les Saignantes” – (2005), Cameroon Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Huhti 202239min