Om episode
Fullt utbygd skal Northern Lights lagre 5 millioner tonn CO2 i året. I 2030 vil vi trenge omtrent 240 ganger så mye CO2-lagringskapasitet globalt. 26. september 2024 – tre år og fire måneder etter at daværende statsminister Erna Solberg la ned grunnsteinen, fikk energiminister Terje Aasland æren av å markere at første fase av Norges første fullskala anlegg for transport og lagring av CO2, Northern Lights, er ferdig. Northern Lights er en del av Langskip-prosjektet som også inkluderer fangst av CO2 fra Heidelbergs sementfabrikk i Brevik og fra Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud, i tillegg til transport av CO2 med skip. Fangst fra 2025 Fangst av CO2 fra sementfabrikken starter opp første halvår 2025, og hvis alt går etter planen kan CO2-utslippene fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud fanges fra 2029. Skipene som skal frakte CO2-en til Øygarden er fremdeles i Kina, men lagringsanlegget i Øygarden utenfor Bergen er altså ferdigstilt. – Setter Norge i en globalt ledende posisjon - Nå beviser vi for hele verden at det går an å fange, transportere og lagre CO2 trygt og permanent på norsk sokkel. Dette er en viktig del av klimaløsningene og det setter oss veldig tydelig i en globalt ledende posisjon, sa Aasland til Energi og Klima. Northern Lights har kostet 7,5 milliarder kroner. Staten har tatt 80 prosent av regningen. Shell, TotalEnergies og Equinor eier selskapet Northern Lights JV i fellesskap og har betalt resten. - Dette er viktig. Nå viser vi at vi har fått et prosjekt som før bare var på power point og nå er en realitet som gjør at kunder i Europa har mulighet til å lagre CO2-en sin trygt i Nordsjøen, sier konsernsjef i Equinor, Anders Opedal. Northern Lights fase to kan være klar i 2028 I første fase har Northern Lights kapasitet til å lagre 1,5 millioner tonn CO2 per år. Men det er delvis preinvestert i en kapasitet på 5 millioner tonn per år. - Vi er egentlig klare til å starte utbygging av neste fase så fort vi får klarsignal. Arbeidet kommer til å ta oss cirka tre år. Hvis vi får et klarsignal relativt snart, skal vi være klare i 2028, sier onshore manager for Northern Lights, Rune Nilsen. – Viktig i diskusjonen om hva som skjer videre Globalt fanges og lagres det ca. 50 millioner tonn CO2 i året. For å være innenfor målene i Parisavtalen vil vi måtte fange omtrent 1,2 milliarder tonn i 2030. Selv om Northern Lights utgjør en veldig liten del, er det likevel et viktig prosjekt, sier professor og ekspert på reservoarfysikk, Martin Fernø ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen. - Det som jeg mener er det viktigste bidraget globalt er at vi kan eksportere teknologien – altså hvordan gjør man karbonfangst og -lagring på en god og sikker måte. Vi kan være et foregangsland. Har holdt på med dette i 10-15 år. Det som jeg gjør mer og mer nå er å snakke on hva dette er. I Norge er folk forholdsvis positive og det betyr at det er lettere å sette i gang slike store industriprosjekt. I andre deler av verden har ikke folk kjennskap til hva det er. Derfor er vi ofte ute i Europa og snakker med Tyskland og andre som har enorme utslipp, men som er skeptiske til hva dette innebærer. Når Northern Lights er på plass kan vi peke på et konkret eksempel. Og det er viktig i diskusjonen rundt hva som skjer videre, sier Fernø. – Nå begynner jobben Det har vært bred politisk støtte til at Norge skal bidra til kostnadseffektiv utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Nå venter den vanskelige testen, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. – Spørsmålet er hvordan vi skalerer dette opp. Staten kan ikke finansiere alt og da må selskapene komme opp med forretningsmuligheter som viser at dette kan fly, sier han.