Da Norge okkuperte Grønland

Den 27. juni 1931 tok fem norske fangstmenn i Myggbukta av seg luene, heiste det norske flagget og erklærte et område på Nordøst-Grønland for norsk under navnet ‘Eirik Raudes Land’. Det som startet som en privat okkupasjon, tvang den norske regjeringen inn i en diplomatisk krig med Danmark.

Hvorfor følte nordmennene at de hadde rett på Grønland? Og hvordan endte denne kampen opp som et av de største traumene i moderne norsk historie?

Grønlandsaken er den største konflikten Norge har vært i med et naboland i moderne tid. Noe som dagens gjest beskriver som en nasjonalt traume som har formet Norge. Polarhistoriker Harald Dag Jølle er med oss denne uken. Han har deltatt i ekspedisjon til Sørpolen i 2011 (100 år etter Amundsen), Nordvestpassasjen i 2016 og nordspissen av Grønland i 2018. I sin nyeste bok, Ytterst i verden (2025), utforsker polarkultur basert på egne reiser.

Grønlandssaken var en konflikt mellom Norge og Danmark om suvereniteten over Grønland. Konflikten nådde sitt høydepunkt i 1931–1933.

I Kieltraktaten av 1814 fikk det danske kongedømmet beholde de gamle norske områdene, Grønland, Island og Færøyene, selv om de vært en del av det norske kongedømmet i middelalderen.

Etter unionsoppløsningen i 1905 kom spørsmålet opp om Grønland burde anses som et gammelt norsk land. Dette hadde ikke minst sammenheng med at nordmennene hadde fangstinteresser i området. Danmarks suverenitet over Vestgrønland var ubestridt. Men Østgrønland ble, særlig av nasjonalistiske interesser i Norge, betraktet som ingenmannsland. Territoriell ekspansjon framstod som et utenrikspolitisk mål også for Norge i en tid hvor kolonialisme og imperialisme sto sterkt blant flere europeiske nasjoner. Kilde: Store Norske Leksikon.

Programleder Christian Gilsvik

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.