19: Redningsmann med Svalbard som kontor - Mari Mowe Martinsen

Episode 19 av PolarPrat skulle egentlig vært ute for lenge siden. Episoden var spilt inn, praten fløt, stemningen var gull, og så skjedde det eneste som absolutt ikke kan skje når man lager podcast: lyden var helt ødelagt. Altså… total katastrofe. Litt sånn “legg deg ned på gulvet og stirr i taket”-stemning.

Men enkelte gjester fortjener åpenbart en ekstra runde, og derfor er jeg skikkelig glad for å kunne ønske Mari Mowe Martinsen tilbake i stua mi. Og tro meg, denne episoden var verdt ventetiden.

Jeg sier ofte at folkene på Svalbard er unike. Alle her oppe går rundt med historier som høres oppdiktet ut. Men Mari… hun er i en egen kategori. Ikke bare har hun et mellomnavn du sent kommer til å glemme, hun er også én av bare seks kvinnelige redningsmenn i Norge. Og hvis du tror det er tilfeldig, så kan jeg fortelle at hun allerede som 9 måneder gammel ble brukt som markør under snøskredtrening. Altså noen blir født inn i familiebedriften. Mari ble bokstavelig talt gravd ned i den.

I denne episoden forteller hun om hvordan hun målbevisst har jobbet mot drømmen om å bli redningsmann helt siden videregående. Presset var heller ikke akkurat lite, med tanke på at faren hennes var med på å bygge opp den norske redningsmanntjenesten, og var redningsmann nummer én. Da Mari ikke kom inn på første opptak, traff det hardt. Men hun nekta å gi seg. Og historien om telefonen som endelig kom? Det høres genuint ut som sluttscenen i en norsk feelgood-film.

Vi snakker selvfølgelig også om tittelen «redningsmann». Burde den hete noe annet når man er kvinne? Eller handler tittelen om yrket – ikke kjønn? Mari deler både fordommene hun har møtt fra andre, men også de tøffeste: de hun har hatt mot seg selv.

Hun forteller hvordan hverdagen faktisk ser ut i et yrke de fleste av oss bare ser på TV. Hva som skjer når alarmen går. Hvordan man trener på det umulige. Og jeg må stille spørsmålet jeg oppriktig ikke klarer å slippe: Hva gjør du når du står i en situasjon du aldri har opplevd før, og noen sitt liv avhenger av at du finner ut av det?

Vi snakker også om kjærligheten til Svalbard. Om den enorme naturen som gjør deg både fri og bitteliten på samme tid. Om fellesskapet her oppe. Om sorgen i hvor ofte folk flytter. Og den smådesperate følelsen når venner begynner å si ting som: “vi tenker kanskje å flytte ned neste år…”

Dette er en episode med gåsehud, latterkrampe, sterke historier og verdens fineste Svalbard-refleksjoner.

Lytt og le!