Stresstest

Hva skjer med deg når du er stressa?

Hvor kjenner du det i kroppen? Hva skjer i huet?

Jeg stenger ned.

Og skrur på.

De ti ekstra girene jeg har. De som sier at hvis jeg bare biter tenna sammen og bøyer nakken, så kommer jeg til å komme gjennom til den andre siden. Fordi jeg må komme gjennom til den andre siden. Må levere. Må prestere. Fort.

Og jeg glemmer å gjøre alt det som er godt for meg.

Glemmer de rolige morgenene. Glemmer den sunne maten. Glemmer å bevege meg. Glemmer å ta pauser. Glemmer å være sosial. Klarer ikke å skrive.

De siste par ukene har vært et skikkelig gufs fra fortiden for min del. Det som har vært fantastisk er hvor bevisst jeg tross alt har klart å være. At jeg har klart å sitte med stressfølelsen i stedet for å prøve å dytte den vekk. At jeg har hatt en slags omsorg for meg selv, selv om refleksen har vært å stenge ned. Det har vært fantastisk å klare å stoppe opp og både si til meg selv, og tro på, at det jeg stresser over ikke er farlig. Ubehagelig, ja, men ikke farlig. (Og noen ganger helt fiktivt.)

Jeg er fortsatt ikke ferdig med alt jeg skal. Men jeg ser at jeg ikke klarer å holde på sånn som dette lenger, og jeg har fått flytta på deadlines, skrudd ned tempoet. Trenger ikke følge de gamle mønstrene mine helt ut lenger. Har lært noen nye mønstre. Lært å stoppe litt før.

*

Romanjobbing: Jeg er i gang med andreutkastet på den nye romanen. Jeg har justert plottet, og jobber nå med et mål om at dette en gang skal bli en trilogi (men én bok om gangen 😬). Det går, selvfølgelig, ikke så raskt som jeg vil. Både fordi jeg stresser med andres bøker om dagen, og fordi sånn er det jo alltid. Jeg har fått gode tilbakemeldinger på de første fem sidene om at både språket, universet og karakterene sitter bedre, men jeg kjenner at det er tungt å skulle skrive «pent». Så nå er det tilbake til gamle metoder: 1000 dårlige ord, for å få det nye stoffet ned på papiret, og så får jeg heller redigere underveis.

*

Måtte du få gode dager

I kjærlighet

Din Kaja