8 TWh solkraft innen 2030 er ambisiøst, og mulig

– Det er rene penger som kan få fart på utbyggingen av solkraft.
Vi anbefaler rettighetsbaserte støtteordninger for husholdninger og konkurransebaserte ordninger for alle andre, sier Jørgen Bjørndalen, energirådgiver i DNV.

Et stort flertall på Stortinget mener Norge bør ha et mål om å produsere 8 TWh solkraft innen 2030. Skal dette målet nås, må utbyggingstakten tredobles fra rekordåret 2023 – da det ble satt i drift i overkant av 300 MW.

Sammen med Menon Economics har DNV nylig offentliggjort rapporten «Virkemidler for 8 TWh solkraft innen 2030». I rapporten peker de på barrierer som står i veien for målet, og hvilke tiltak som kan bryte ned eller fjerne barrierene.

Hoved-barrieren mot 8 TWh-målet er lønnsomt. Det vil være behov for statlige subsidier hvis det skal bygges ut så mye sol så raskt som målet tilsier. Menon Economics og DNV har lagt tre prinsipper til grunn for hvordan virkemidler bør utformes:

• Styringseffektivitet: At virkemidlene bidrar til at målet nås.
• Kostnadseffektivitet: Administrative kostnader skal ikke være høyere enn nødvendig. Tiltak som uansett vil bli gjennomført skal ikke subsidieres og virkemidlene bør innrettes slik at anleggene med lavest kostnad bygges ut først.
• Alle skal få være med

- Det siste punktet er knyttet til at hvis solkraftutbygging skal subsidiere ganske tungt, så vil det være en god del fordeler knyttet til at absolutt alle som har en takflate eller et grunnareal hvor det kan bygges noe – kan delta i konkurransen om å få bygge ut. Det vi får med på kjøpet hvis helt alminnelige husholdninger interesserer seg for sol, er at flere vil sette seg inn i strømmarkedet og forstå hvordan det fungerer, sier Bjørndalen.

Oppsummert foreslår Menon Economics og DNV at det tas i bruk rettighetsbaserte støtteordninger for husholdninger og konkurransebaserte ordninger for alle andre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.