Sesongvarsler: Sannsynlighet, Sliding Doors og vær forbi alle normaler

Erik Kolstad, forsker I ved Norce og Bjerknessenteret har forsket på værvarslingsmodeller og langtidsvarsler i nærmere 15 år. Han er usikker på om vi noen gang vil klare å varsle været langt frem i tid.

- Det er to hovedkilder til usikkerhet i langtidsvarsler. Det ene er at værvarslingsmodellen ikke er perfekt. En perfekt værvarslingsmodell ville vært en modell som simulerer alle molekyler i atmosfæren og havet. Det er utenkelig. Så vi må gjøre en del forenklinger. Vi deler jorden inn i bokser som typisk er 50 x 50 kilometer. Og så regner vi sannsynlig værutvikling innenfor en sånn boks. Men det er jo en enorm forenkling i forhold til virkeligheten. Så der har vi allerede gjort en veldig stor forenkling som gjør at modellen er usikker. Den andre hovedkilden til usikkerhet er det vi kaller kaosteori eller sommerfugleffekten. At selv om vi hadde hatt en helt perfekt modell – ville vi kanskje likevel ikke klart å varsle været fordi det er tilfeldigheter eller usikkerheter i universet, sier Kolstad.

Han forklarer kaosteori eller sommerfugleffekten med 90-talles klassikeren Sliding Doors (der en kvinne - spilt av Gwyneth Paltrow – akkurat rekker eller akkurat ikke rekker T-banen og vi ser de to ulike historiene utspille seg og der altså en tilsynelatende liten hendelse – som å akkurat rekke eller akkurat ikke rekke T-banen – får stor betydning)

- Jeg tenker mer og mer at kaosteorien eller sommerfugleffekten er veldig stor og at å varsle været langt frem i tid rett og slett er vanskeligere enn de mest optimistiske værvarslerne tror, sier Kolstad.

Klimaendringer og vær utenfor normalverdiene

Global oppvarming gjør det både mer og mindre forutsigbart å varsle været frem i tid.
- Klimaendringene gjør det noe enklere fordi vi vet at i utgangspunktet er sannsynligheten høy for at det blir relativt varmt på grunn av at vi har en sterk oppvarming. Samtidig er det vanskeligere fordi vi går inn i ukjent farvann, sier Kolstad.

Han viser til ekstremværet Hans som et eksempel.

- Jeg undersøkte Tunhovd målestasjon og historiske nedbørsdata, forteller Kolstad.

Tunhovd ligger i nærheten av Nesbyen som var særlig rammet av Hans. Tunhovd målestasjon har data 30 år tilbake i tid. I forbindelse med ekstremværet Hans ble det målt 120 mm nedbør i løpet av to døgn. De historiske dataene viste at det aldri tidligere de siste 30 årene aldri var målt mer enn 70 mm på to døgn. Nesten dobbelt så mye nedbør er langt utenfor normalen.
- Men sannsynligheten for styrtregn og hetebølger – værhendelser som ikke tidligere er registrert – øker.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.