Tunneler

Norges topografi har gitt oss verdensledende kompetanse på tunneler. Men hva er det som gjør at veiutbyggere velger tunnel fremfor bru, hva koster en tunnel, og hva kan tunnelingeniørene møte på inne i fjellet? Dette er noen av spørsmålene vi stiller to av Norconsults fremste eksperter på tunneler i denne utgaven av podcasten, Prosjektkontoret.

Med oss, for å grave oss godt inn i tunnelmaterien, har vi denne gangen Elin Morgan, avdelingsleder for ingeniørgeologi, og John Olav Bjørstad, fagspesialist i avdeling for tunnel og fjellanlegg.

– Enkelt sagt har vi ingeniørgeologer jobben med å planlegge og prosjektere hullet som skal sprenges i fjellet, mens John Olav og avdelingen hans jobber med hva som skal inn i det ferdige hullet av kledning og teknikk, sier Elin Morgan.

Norconsult har et stort fagmiljø innen tunnel. Det består av over 30 ansatte med spisskompetanse og bred erfaring innen prosjektering av tunnelinstallasjoner. Dette spenner fra enkle tunnelprosjekter, til verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunneler, Ryfast og Rogfast, samt store jernbaneprosjekter som Ringeriksbanen. I tillegg har selskapet et stort fagmiljø innen ingeniørgeologi spredt utover hele landet, med de største miljøene i Sandvika og Trondheim.

– Man skulle ikke tro det – et hull i fjellet, er et hull i fjellet – men det har skjedd en enorm utvikling i kravene som settes til moderne tunneler, og til innhold i en tunnel i dag. Mens du i gamle veitunneler fremdeles kan se fjellet, er de fleste tunneler vi lager i dag fôret, og inneholder tekniske anlegg for lufting, sikring og trafikksikkerhet, sier John Olav Bjørstad.

Tunnel er ikke alltid svaret

Tunneler og bruer bygges primært for å redusere reisetid og gjøre reisen sikrere. Det lages også tunneler for å føre vann til kraftturbiner, legge rørledninger eller når man trenger tilgang dit det ikke går vei eller jernbane. Det er sjelden et fritt valg mellom bru eller tunnel, som oftest har topografien gjort valget for utbyggerne.

– Topografien og landskapet bestemmer om det er tunnel, vei i dagen eller bru som velges, og i de aller fleste tilfellene er valget allerede tatt når oppdraget kommer til oss. I Norge er vi glade i både tunneler og bruer, og vi har både topografien, kunnskapen og økonomien som gjør at vi kan bygge tunnel.I andre land er det mer vanlig å snirkle seg rundt hindringer enn å lage tunneler under en fjord eller gjennom et fjell, sier Morgan.

Ingen drager eller grevlinger

Det er sjelden ingeniørgeologene møter på store overraskelser inne i fjellet når tunnelen skal drives. Som oftest har man god oversikt over hva som vil møte en der inne.

– Det er dårlig med drager, gull eller grevlinger i fjellet, men det hender vi møter på hulrom eller områder med vanntrykk, eller løsmasser som sand eller fjell av lav kvalitet. Det kan gjøre arbeidet vanskelig og i noen tilfeller innebærer det at vi må endre planer underveis. I de aller fleste tilfellene stemmer de vurderingene vi gjør oss i forkant, basert på kunnskapen vi har om fjellet og hvordan det oppfører seg når vi starter arbeidene, beroliger Morgan.

Prosjektkontoret er Norconsults Podcastserie som går i dybden på fagfelt og prosjekter Norconsult jobber med. Alle episodene finnes på norconsult.no/podcast

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.