Hjemmekontor, sosial distansering og ensomhet

Isolasjon og ensomhet er de viktigste ingrediensene i psykiske plager. Nå oppfordres vi til sosial distansering og står sammen på avstand. Det er en merkelig og utfordrende situasjon på mange måter.

Ensomhet kan handle om fravær av sosiale forbindelser, men det kan også innebære en uoverskridelig kløft, ikke bare mellom en selv og andre, men mellom en selv og verden. Ensomhet er et stort og viktig tema. Jeg har snakket om det i episode 87 og 88, men nå skal jeg snakke om det igjen. Som vanlig skal det handle mye om ensomhetens vesen generelt, men også denne gangen er det åpenbart at koronavirus, karantene, isolasjon og sosial distansering pirker så dypt i vår eksistensielle sårbarhet at jeg blir nødt til å fokusere litt på det også. Eksistensfilosofer påstår at de fleste menneskelige problemer kan spores tilbake til vår frykt for ensomhet, død og meningsløshet. Koronaviruset angriper luftveiene våre, men dert angriper vitterlig også våre grunnleggende eksistensvilkår, noe som igjen skrur opp temperaturen for ulike varianter av eksistensiell angst. Ensomhet er som sagt et stort tema. I dag blir vi bedt om å holde oss for oss selv, ikke omgås i grupper, og på denne måten vinner vi kampen mot smitte og overfylte intensivavdelinger. For de som har familie, inkludert meg selv, er dette foreløpig kun et familiært eksperiment jeg tror min familie hadde godt av. Min kone, mine tre barn og jeg henger sammen mye mer enn vanlig. Min kone og jeg deler på å gå på jobb, og resten av dagene går med til hjemmeskole, turer i skog og mark og vi holder oss unna lekeplasser og andre folk så godt vi kan. På en måte er det koselig. Barna forstår til en viss grad hvorfor vi gjør det, og når vi forstår hvorfor, er det litt meningsfullt å være del av et fellesskap som løfte i flokk uten å møtes. Andre ganger er det dypt og inderlig frustrerende og mine barn påstår at de er i fengsel og lider nød. Likevel føler jeg meg heldig, og situasjonen tvinger frem kreativitet, nye måter å leke sammen på og jeg føler at jeg er pappa på heltid, omtrent som i sommerferien, bortsett fra alle de vanlige aktivitetstilbudene vi oppsøker i ferier. Det er en slags amish-sommerferie, og jeg trodde ikke jeg skulle oppleve det slik, men jeg synes ikke det er så verst. Når det er sagt, og grunnen til at jeg sier det, er for å anerkjenne at jeg føler meg uhyre priviligeert, og alle mine tanker går til de som ikke er like privilegerte. De som er alene, opplever mindre kontakt enn vanlig, er avskåret fra sine aktivitetstilbud, mister inntekt, går en usikker økonomisk fremtid i møte, mange som sliter psykisk, bor alene og kanskje i tillegg befinner seg i faresonen for et virus som angriper på finurlig vis.

Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.

Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken.

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.