Bibelpodden – Episode 10 - Evangeliet etter Lukas 1.59-63

Har du prøvd å innføre noe nytt, eller kommet med forslag på endringer i en eller annen sammenheng, og blitt møtt med «men vi har jo alltid gjort det slik...».

Det kan være vanskelig å få gjennomslag for nye ideer.

Å bryte ut av gamle mønster, eller båser en har blitt plassert i.

I dagens bibelpodtekst, fra Evangeliet etter Lukas 1.59-63, får vi et eksempel på noen som gjør noe helt nytt, og vi ser reaksjonen de får.

57 Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn. 58 Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor godhet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne.

59 På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren, 60 men moren svarte: «Nei, han skal hete Johannes.» 61 «Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet», svarte de. 62 Da ga de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete. 63 Han ba om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret,

Sakarja og Elisabeth bryter ut av tradisjonens lenker.

Det er kanskje ikke så rart om folk står der og er forundret.

Men de hadde en god grunn. Engelen hadde sagt hva barnet skulle hete.

Derfor var det ikke tradisjonen, og forventningen til de rundt som skulle få bestemme identiteten til Johannes, den var gitt han av Gud.

Vi kan også la oss styre av forventningene til de rundt oss, gå i tradisjonens fastlagte fotspor.

Eller vi kan lytte til hva Gud har å si om oss og til oss. La Gud bestemme retning. Han har nemlig noen ferdiglagde gjerninger for hver enkelt av oss. Som vi kan gå inn i.

Da kan det godt være at noen står igjen ganske forundret over valg vi tar.

Hva tenker du om teksten her i Lukas 1?

Del gjerne dine tanker med meg, kjetil@troogmedier.no, og del gjerne Bibelpodden med noen du kjenner.

Da ønsker jeg deg en fin dag, og så poddes vi plutselig igjen.