#207 - Et fortellende selv og selvbildet

Freud hevdet at mennesket er styrt av ubevisste krefter, og nyere forskning kan bekrefte at han var inne på noe. I 1999 hadde Bargh og Chartrand en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på menneskets ubevisste liv. De konkluderer med at 95 prosent av mennesket styres fra et ubevisst nivå. Det betyr at store deler av det vi foretar oss i løpet av en dag ikke er oppe til bevisst vurdering.

Daniel Kahneman skriver om det fortellende Selvet som har til oppgave å lage sammenhengende historier om oss selv, og disse historiene er ingrediensene i vår identitet eller selvforståelse, men historiene er diktert av ubevisste krefter forankret i tidligere erfaringer. Vår selvbiografiske hukommelse er ganske skrøpelig. Vi husker bare små bruddstykker av vår egen fortid, men det fortellende selvet kommer oss til unnsetning med konstruerte sammenhenger i vår egen historie om oss selv. Når vi forteller om oss selv, opplever oss selv i sammenheng med vår egen fortid, er det aldri en helt objektiv forståelse vi har. Da er det interessant å se på hvordan det fortellende selvet velger å presentere oss. Det fortellende selvet fungerer som et slags kommentatorspor til hele livet. Det snakker til oss hele tiden, men vi hører det ikke. Det påvirker oss og styrer våre tanker, følelser og handlinger på bakgrunn av en mer overordnet idé om hvem vi er. Det fortellende selvet lager gode og sammenhengende historier, og da må det være en viss kontinuitet mellom den vi var før, måten vi reagerer på i dag og hvilke ambisjoner vi kan våge å ha for fremtiden. Med andre ord er det fortellende selvet toneangivende for vår forståelse av oss selv, noe som inkluderer både selvbildet, selvfølelse og identitet. Men faktum er at det fortellende selvet ikke snakker helt «sant», men har som oppgave å konstruere fortellinger med en slags intern logikk. Det fortellende selvet har utviklet sin unike stemme i samspill med erfaringer og miljøet rundt oss, og dermed kan man påstå at dette selvet alltid tolker nye opplevelser i lyset av de gamle. Det er her Freud hevder at fortiden alltid lever i nåtiden. Og det er på dette punktet at utviklingspsykologien kan hjelpe oss å forstå hvordan vi psykologisk sett ble den vi er i dag. Utviklingspsykologien er full av teorier på ulike aspekter som spiller inn på den særegne melodien i vårt fortellende Selv. For eksempel har noen mennesker installert et sett med tanker og følelser som sørger for at de møter nye situasjoner med skepsis, usikkerhet eller forventning om fiasko. Alle nye inntrykk filtreres gjennom dette livsperspektivet eller fortellerstemmen, og naturlig nok kan et slikt ”mentalt filter” blokkere for vekst og utvikling. Måten vi tenker, føler og handler på går mye på automatikk, og når denne automatikken forsyner oss med negative opplevelser, frykt og usikkerhet, har vi et mentalt klima som borger for lav selvfølelse og psykiske plager.

I dagens episode skal vi tilbake til Lyngdal og Rosfjord hotell. I forrige episode holdt jeg et innlegg om selvbildet, og i denne episoden skal publikum slippe til. Jeg synes det ble en spennende dialog om alt som kan påvirke våre oppfattelser av oss selv og livet, og dersom du ikke helt husker mine vanligste teorier på selvbildet, selvfølelse og identitet, så bør du kanskje høre gjennom forrige episode før du tar fatt på denne. Dette er oppfølgeren hvor vi kommer dypere inn i tematikken ved hjelp av innspill og nysgjerrige spørsmål fra publikum. Takk til Blindeforbundet for en fin kveld i Lyngdal.

Kilder

Bargh, J. A. & Cartrand, T. L. (1999). The unbearable automaticity of being. American Psychologist, 54, pp. 462-479.

Kahneman, D. (2013). Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.