Verden trenger 240 Northern Lights i 2030
Energi og Klima29 Sep 2024

Verden trenger 240 Northern Lights i 2030

Fullt utbygd skal Northern Lights lagre 5 millioner tonn CO2 i året. I 2030 vil vi trenge omtrent 240 ganger så mye CO2-lagringskapasitet globalt.

26. september 2024 – tre år og fire måneder etter at daværende statsminister Erna Solberg la ned grunnsteinen, fikk energiminister Terje Aasland æren av å markere at første fase av Norges første fullskala anlegg for transport og lagring av CO2, Northern Lights, er ferdig.

Northern Lights er en del av Langskip-prosjektet som også inkluderer fangst av CO2 fra Heidelbergs sementfabrikk i Brevik og fra Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud, i tillegg til transport av CO2 med skip.

Fangst fra 2025

Fangst av CO2 fra sementfabrikken starter opp første halvår 2025, og hvis alt går etter planen kan CO2-utslippene fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud fanges fra 2029.
Skipene som skal frakte CO2-en til Øygarden er fremdeles i Kina, men lagringsanlegget i Øygarden utenfor Bergen er altså ferdigstilt.

– Setter Norge i en globalt ledende posisjon

- Nå beviser vi for hele verden at det går an å fange, transportere og lagre CO2 trygt og permanent på norsk sokkel. Dette er en viktig del av klimaløsningene og det setter oss veldig tydelig i en globalt ledende posisjon, sa Aasland til Energi og Klima.

Northern Lights har kostet 7,5 milliarder kroner. Staten har tatt 80 prosent av regningen. Shell, TotalEnergies og Equinor eier selskapet Northern Lights JV i fellesskap og har betalt resten.

- Dette er viktig. Nå viser vi at vi har fått et prosjekt som før bare var på power point og nå er en realitet som gjør at kunder i Europa har mulighet til å lagre CO2-en sin trygt i Nordsjøen, sier konsernsjef i Equinor, Anders Opedal.

Northern Lights fase to kan være klar i 2028

I første fase har Northern Lights kapasitet til å lagre 1,5 millioner tonn CO2 per år. Men det er delvis preinvestert i en kapasitet på 5 millioner tonn per år.
- Vi er egentlig klare til å starte utbygging av neste fase så fort vi får klarsignal. Arbeidet kommer til å ta oss cirka tre år. Hvis vi får et klarsignal relativt snart, skal vi være klare i 2028, sier onshore manager for Northern Lights, Rune Nilsen.

– Viktig i diskusjonen om hva som skjer videre

Globalt fanges og lagres det ca. 50 millioner tonn CO2 i året.
For å være innenfor målene i Parisavtalen vil vi måtte fange omtrent 1,2 milliarder tonn i 2030.
Selv om Northern Lights utgjør en veldig liten del, er det likevel et viktig prosjekt, sier professor og ekspert på reservoarfysikk, Martin Fernø ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

- Det som jeg mener er det viktigste bidraget globalt er at vi kan eksportere teknologien – altså hvordan gjør man karbonfangst og -lagring på en god og sikker måte. Vi kan være et foregangsland. Har holdt på med dette i 10-15 år. Det som jeg gjør mer og mer nå er å snakke on hva dette er. I Norge er folk forholdsvis positive og det betyr at det er lettere å sette i gang slike store industriprosjekt. I andre deler av verden har ikke folk kjennskap til hva det er. Derfor er vi ofte ute i Europa og snakker med Tyskland og andre som har enorme utslipp, men som er skeptiske til hva dette innebærer. Når Northern Lights er på plass kan vi peke på et konkret eksempel. Og det er viktig i diskusjonen rundt hva som skjer videre, sier Fernø.

– Nå begynner jobben

Det har vært bred politisk støtte til at Norge skal bidra til kostnadseffektiv utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Nå venter den vanskelige testen, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen.

– Spørsmålet er hvordan vi skalerer dette opp. Staten kan ikke finansiere alt og da må selskapene komme opp med forretningsmuligheter som viser at dette kan fly, sier han.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(276)

Norges vei til null, episode 4: Kua som aldri blir utslippsfri

Norges vei til null, episode 4: Kua som aldri blir utslippsfri

Ytterst på en halvøy ved Hardangerfjorden har det vært gårdsdrift siden 1500-tallet.Melkebonde Peder Nernæs er 14. generasjon bonde her. Han har solceller på fjøstaket og dieseltraktoren kan erstattes med en elektrisk, men så lenge han produserer melk og kjøtt, kan gården aldri bli utslippsfri. Jordbruket er ansvarlig for 9,4 prosent av Norges utslipp. Jordbrukets klimaproblem er ikke kull, olje og gass, men den metanholdige tarmgassen fra husdyra. Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn. Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Sep 202316min

Norges vei til null, episode 3: Hjørnesteinsbedriften i Svelgen

Norges vei til null, episode 3: Hjørnesteinsbedriften i Svelgen

Nord for Florø og Sør for Måløy ligger Svelgen og smelteverket til Elkem Bremanger. Elkem Bremanger er en klassisk hjørnesteinsbedrift: En viktig arbeidsplass. En samfunnsbygger. Men med et CO2-utslipp på over 200 000 tonn i året er Elkem Bremanger også kommunens største klimaproblem.Kjernen i en vellykka klimaomstilling handler om å kutte utslipp, uten å kutte arbeidsplasser og verdiskaping.- Omstillingen til nullutslipp er ikke nødvendigvis kroken på døra. Men industrien må tilpasse seg en verden som skal til nullutslipp og stille seg spørsmålet: «hva betyr omstillingen for oss?», sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn. Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Sep 202321min

Norges vei til null, episiode 2: Fra elferge-toppen til null utslipp fra all transport?

Norges vei til null, episiode 2: Fra elferge-toppen til null utslipp fra all transport?

For åtte år siden var det én elektrisk ferge i Norge. Nå er det 87. En etter én er dieselferger erstattet med elektriske. Norge er både på elbiltoppen og elferge-toppen. Men vi er langt unna å løse klimaproblemet. En tredel av Norges klimagassutslipp kommer fra transport.  Hvor går veien fra elbiler og batteriferger til en utslippsfri transportsektor?Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning mener det er nødvendig å koble næringspolitikk og innovasjonspolitikk tettere for å få skalaen opp og kostnadene ned på de teknologiene vi trenger i klimaomstillingen.- Skip bruker diesel og bunkersolje fordi vi har infrastruktur for det, og skipene er designet for å bruke det. Og omstillingen tar tid. Derfor må vi tenke litt hvassere om innovasjons- og næringspolitikk, sier Hermansen.   Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn. Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Sep 202314min

Norges vei til null, episode 1: Hva skal til?

Norges vei til null, episode 1: Hva skal til?

- Norge uten utslipp vil være et ganske annerledes samfunn, sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.Menneskeskapte klimaendringer gjør verden varmere og ekstremvær vanligere. For å stanse temperaturøkningen må vi slutte å slippe ut klimagasser. For Norges del betyr det at vi må redusere klimagassutslippene våre fra nesten 50 millioner tonn i året – til null.Over 80 prosent av Norges utslipp kommer fra tre sektorer: Fra transport, fra industri og fra produksjon av olje og gass. Skal Norge redusere utslippene til null, må store deler av kuttene tas her.- Det er ikke primært løsninger som mangler. Snarere handler det om å implementere løsninger, skalere de opp slik at de grønne løsninger blir bedre og billigere enn dagens fossile løsninger, sier Hermansen.Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn. Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Sep 202316min

Valg 2023: - INP har truffet en nerve

Valg 2023: - INP har truffet en nerve

- Jeg tror INP har bedre sjanse til å bryte sperregrensen enn noe annet ungt parti har hatt noen gang, sier valgekspert og professor i politisk historie ved UiB, Yngve Flo. Industri- og næringspartiet (INP) er mot vindkraft, mot Parisavtalen og for økt satsing på olje og gass. Ved lokalvalget i 2019 fantes ikke partiet. I år har INP fått inn 238 kommunestyrerepresentanter i 115 kommuner. - De har opplagt truffet en nerve, og stikkordene er energi, klima og industri, sier Flo.At nye partier dukker opp, er ikke uvanlig. Det unike er at partiet etablerer seg i så mange og så forskjellige kommuner. I 18 kommuner fikk INP mer enn 10 prosent av stemmene. Halvparten av disse kommunene er i Vestland fylke.  Det er ifølge Flo flere faktorer som er med på å forklare INPs oppslutning:Strømpriskrisa og synet på at noe er pill råttent i kraft- og energipolitikkenSkepsisen til kunnskapen om årsakene til klimaendringeneSpliden mellom klassisk naturvern og klimapolitikkProtest mot Oslo-makta.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Sep 202330min

Acer-saken og demokratiparadokset

Acer-saken og demokratiparadokset

- Det er ingen tvil om at Nei til EU komme til å tape. Det som er interessant er hvilke retningslinjer av mer generell karakter Høyesterett trekker opp, sier professor Tarjei Bekkedal ved Senter for europarett, UiO.Denne uka går den såkalte Acer-saken for Høyesterett. Det er en historisk rettssak der Høyesterett i plenum behandler spørsmålet om Stortinget hadde anledning til å vedta EUs tredje energimarkedspakke og dermed også vedta norsk tilslutning til energibyåret Acer med alminnelig flertall og ikke tre-fjerdedels flertall.Det er Nei til EU som har gått til sak mot staten med påstand om at Stortinget skulle brukt Grunnlovens spesialbestemmelse om myndighetsoverføring, paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall.Jusprofessor Tarjei Bekkedal har tidligere tatt til orde for at Nei til EU bør gis anledning til å fremme saken for Høyesterett. Han er imidlertid ikke i tvil om at Nei til EU kommer til å tape fordi Acers makt er lite inngripende. Han peker også på demokratiparadokset som saken berører.   - Det er demokratisk problematisk dersom store beslutninger overfor norske borgere blir lagt til utenlandske organer. Men det er også et demokratisk paradoks dersom det er slik at i saker som ikke er viktige bestemmer flertallet, mens hvis en sak er viktig, gis et mindretall på en-fjerdedel veto. Det er omvendt av demokratiets alminnelig prinsipper, sier Bekkedal.   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6 Sep 202325min

Ny klimakommissær, klimapolitikk-motstand og menneskeskapt ekstremvær

Ny klimakommissær, klimapolitikk-motstand og menneskeskapt ekstremvær

Kommissær for EUs grønne giv, Frans Timmermans har forlatt EU-kommisjonen og Nederlands utenriksminister Wopke Hoekstra er på vei inn. Det er venstresiden i Europaparlamentet lite begeistret for.- Timmermanns hadde en formidabel arbeidskapasitet. Han gikk ikke stille i dørene og ertet på seg mange men klarte å få gjennom mange av de vanskelige klima- og miljøsakene, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.I denne podkast-episoden forteller Ask hva mannskapsskifte betyr, hvorfor det er en økende skepsis blant europeere til EUs klimapolitikk, og om hvordan det går med Norges forhandlinger om deltakelse i EUs forsterkede klimapolitikk.I tillegg forteller Lars Ursin, Redaktør for <2°C, om hva attribusjonsstudier  har gitt oss av kunnskap om sammenhengen mellom menneskeskapte klimaendringer og ekstremvær. Podkastvert er Kirsten Øystese. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

31 Aug 202330min

Superministerens opp- og nedtur, dårlige klimanyheter og skremmende graf

Superministerens opp- og nedtur, dårlige klimanyheter og skremmende graf

Hvorfor har populariteten til Tysklands superminister, Robert Habeck, dalt de siste månedene? Hva blir konsekvensene av at viktige klimasatsinger i Norge har møtt på problemer? Hvorfor taler regjeringen med minst to tunger om norske klimamål? Hva er greia med den skremmende grafen over stigende havtemperatur?I siste podkast-episode på denne siden av sommeren oppsummerer Olav Øvrebø, Anders Bjartnes, Lars Ursin og Kirsten Øystese første halvår 2023.  Få også med deg Lars lesetips for sommeren: Om kjøtt og klima: https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/er-klimapolitikk-meir-populaert-enn-vi-trur/ https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/kjottvaner-er-vonde-a-vende/Om klimanisjen og faren for at tett befolkede områder blir ubeboelige:https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/faller-utenfor-klimanisjen/Om kjernekraft:https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/kan-kjernekraft-bli-lonnsomt/https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/slik-kan-atomkraftverk-lage-bomber/https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/hva-gjor-vi-med-atomavfallet/https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/kjernekraft-er-smatt-bedre-enn-stort/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Jun 202339min

Populært innen Politikk og nyheter

giver-og-gjengen-vg
aftenpodden
popradet
bt-dokumentar-2
forklart
stopp-verden
fotballpodden-2
aftenpodden-usa
dine-penger-pengeradet
det-store-bildet
lydartikler-fra-aftenposten
aftenbla-bla
hanna-de-heldige
rss-gukild-johaug
rss-ness
rss-penger-polser-og-politikk
kommentarer-fra-aftenposten
nokon-ma-ga
e24-podden
unitedno