Verden trenger 240 Northern Lights i 2030
Energi og Klima29 Sep 2024

Verden trenger 240 Northern Lights i 2030

Fullt utbygd skal Northern Lights lagre 5 millioner tonn CO2 i året. I 2030 vil vi trenge omtrent 240 ganger så mye CO2-lagringskapasitet globalt.

26. september 2024 – tre år og fire måneder etter at daværende statsminister Erna Solberg la ned grunnsteinen, fikk energiminister Terje Aasland æren av å markere at første fase av Norges første fullskala anlegg for transport og lagring av CO2, Northern Lights, er ferdig.

Northern Lights er en del av Langskip-prosjektet som også inkluderer fangst av CO2 fra Heidelbergs sementfabrikk i Brevik og fra Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud, i tillegg til transport av CO2 med skip.

Fangst fra 2025

Fangst av CO2 fra sementfabrikken starter opp første halvår 2025, og hvis alt går etter planen kan CO2-utslippene fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud fanges fra 2029.
Skipene som skal frakte CO2-en til Øygarden er fremdeles i Kina, men lagringsanlegget i Øygarden utenfor Bergen er altså ferdigstilt.

– Setter Norge i en globalt ledende posisjon

- Nå beviser vi for hele verden at det går an å fange, transportere og lagre CO2 trygt og permanent på norsk sokkel. Dette er en viktig del av klimaløsningene og det setter oss veldig tydelig i en globalt ledende posisjon, sa Aasland til Energi og Klima.

Northern Lights har kostet 7,5 milliarder kroner. Staten har tatt 80 prosent av regningen. Shell, TotalEnergies og Equinor eier selskapet Northern Lights JV i fellesskap og har betalt resten.

- Dette er viktig. Nå viser vi at vi har fått et prosjekt som før bare var på power point og nå er en realitet som gjør at kunder i Europa har mulighet til å lagre CO2-en sin trygt i Nordsjøen, sier konsernsjef i Equinor, Anders Opedal.

Northern Lights fase to kan være klar i 2028

I første fase har Northern Lights kapasitet til å lagre 1,5 millioner tonn CO2 per år. Men det er delvis preinvestert i en kapasitet på 5 millioner tonn per år.
- Vi er egentlig klare til å starte utbygging av neste fase så fort vi får klarsignal. Arbeidet kommer til å ta oss cirka tre år. Hvis vi får et klarsignal relativt snart, skal vi være klare i 2028, sier onshore manager for Northern Lights, Rune Nilsen.

– Viktig i diskusjonen om hva som skjer videre

Globalt fanges og lagres det ca. 50 millioner tonn CO2 i året.
For å være innenfor målene i Parisavtalen vil vi måtte fange omtrent 1,2 milliarder tonn i 2030.
Selv om Northern Lights utgjør en veldig liten del, er det likevel et viktig prosjekt, sier professor og ekspert på reservoarfysikk, Martin Fernø ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

- Det som jeg mener er det viktigste bidraget globalt er at vi kan eksportere teknologien – altså hvordan gjør man karbonfangst og -lagring på en god og sikker måte. Vi kan være et foregangsland. Har holdt på med dette i 10-15 år. Det som jeg gjør mer og mer nå er å snakke on hva dette er. I Norge er folk forholdsvis positive og det betyr at det er lettere å sette i gang slike store industriprosjekt. I andre deler av verden har ikke folk kjennskap til hva det er. Derfor er vi ofte ute i Europa og snakker med Tyskland og andre som har enorme utslipp, men som er skeptiske til hva dette innebærer. Når Northern Lights er på plass kan vi peke på et konkret eksempel. Og det er viktig i diskusjonen rundt hva som skjer videre, sier Fernø.

– Nå begynner jobben

Det har vært bred politisk støtte til at Norge skal bidra til kostnadseffektiv utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Nå venter den vanskelige testen, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen.

– Spørsmålet er hvordan vi skalerer dette opp. Staten kan ikke finansiere alt og da må selskapene komme opp med forretningsmuligheter som viser at dette kan fly, sier han.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(276)

LO-kompromiss og energimelding

LO-kompromiss og energimelding

- LOs kompromiss-vedtak var viktig for Støre-regjeringen. Hadde LO gått inn for mindre kraftsamarbeid med Europa eller sterkere inngripen i strømmarkedet, ville LO havnet nærmere Sp og Rødt og det ville gjort det vanskeligere for Støre, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.I tillegg til LO-kongressens vedtak om olje- og kraftpolitikk, kommenterer Anders også Energi- og miljøkomiteens innstilling til energi-tilleggsmeldingen.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Jun 202214min

EU-korrespondenten: Enighet om oljeboikott er en seier for både tilhengerne og skeptikerne

EU-korrespondenten: Enighet om oljeboikott er en seier for både tilhengerne og skeptikerne

- Boikott av russisk olje rammer ikke bare Russland. Det rammer også EU selv. Derfor har det vært en intens dragkamp mellom EU-landene i denne saken, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.  Første dag av det ekstraordinære toppmøtet varte til langt på natt før EUs stats- og regjeringssjefer klarte å bli enige om den sjette sanksjonspakken mot Russland, der boikott av russisk olje var det desidert mest krevende tiltaket i pakken å enes om.- Både de som har vært pådrivere for boikott av russisk olje og de som har vært mer skeptiske, har grunn til å være fornøyd med at EU klarte å komme til enighet i en svært krevende sak, sier Ask.    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Jun 202214min

LO-kongressen: Klima- og energisakene vekker frustrasjon og sterkt engasjement

LO-kongressen: Klima- og energisakene vekker frustrasjon og sterkt engasjement

Fra 30. mai og fem dager til ende pågår det som gjerne omtales som Norges største politiske verksted. LO-kongressen samler 315 delegater fra hele landet som representerer 25 forbund og 970 000 medlemmer.I forkant av kongressen snakker vi i denne podkast-episoden med LO-topp, Are Tomasgard om de klima- og energipolitiske sakene som skal behandles og det engasjementet og de sterke følelsene disse sakene vekker.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Mai 202242min

Repower EU: En ambisiøs klimaplan blir enda mer ambisiøs

Repower EU: En ambisiøs klimaplan blir enda mer ambisiøs

- Repower EU er et produkt av krigen i Ukraina. Det er EU-kommisjonens plan for å raskere fase ut russisk fossil energi og akselerere den grønne omstillingen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.  Russlands brutale krig i Ukraina har ikke fått EU til å senke klima-ambisjonene. Snarere tvert imot.  Mens behandlingen av den omfattende politikkpakken Fit for 55 pågår, la EU-kommisjonen 18. mai frem planen som vil sette enda mer fart i energiomstillingen.   «Hvis politikkepakken Fit for 55 er en tietasjes bygning, så er Repower EU den ellevte etasjen som legges på toppen», så EUs klimakommisær Frans Timmermans.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Mai 202227min

– Iskanten er Norges lille regnskog

– Iskanten er Norges lille regnskog

Når forvaltningsplanen for Barentshavet skal behandles i 2024 vil Norsk Polarinstitutt anbefale at iskanten flyttes sørover.- Iskanten, eller iskantsonen som det i realiteten er, leverer viktige økosystemtjenester. Det er Norges lille regnskog, sier assisterende direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ellen Øseth.I denne podkast-episoden snakker podkastvert Kirsten Å. Øystese med Ellen Øseth, om:- Hva som gjør Barentshavet unikt- Hvorfor iskantsonen nord i Barentshavet er så verdifull- Hvilke konsekvenser menneskelig aktivitet og ikke minst petroleumsaktiviteten har på natur- og miljøverdiene i Barentshavet- Hvorfor Norsk Polarinstitutt mener at iskanten – som setter grensen for hvor langt nord det kan være petroleumsaktivitet i Norge – bør gå lengre sør enn den gjør i dag, og hvilke konsekvenser en eventuell flytting av iskanten sørover vil ha for Wisting- feltet og øvrig petroleumsaktivitet Hvordan klimaet i Barentshav-området kommer til å endre seg mot år 2100 og hvilke konsekvenser det har for økosystemene Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Mai 202236min

Oljeboikott vil bli heftig diskutert mellom EUs medlemsland

Oljeboikott vil bli heftig diskutert mellom EUs medlemsland

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen la i dag frem et forslag om å forby import av russisk råolje i løpet av seks måneder, og russiske raffinerte oljeprodukter innen året.EU har hittil stått samlet om fem sanksjonspakker mot Russland. - Nå kommer sanksjonene som også får store konsekvenser for EU. Olje-boikott vil bli heftig diskutert mellom medlemslandene, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4 Mai 202213min

Macron-seier betyr et grønnere Frankrike

Macron-seier betyr et grønnere Frankrike

Mer vindkraft, mer solkraft, mer atomkraft og mer energiøkonomisering. Emmanuel Macron lover å gjøre Frankrike grønnere, og yngre, venstre-orienterte velgere forventer en sterkere klimapolitikk.Umiddelbart etter at valglokalene stengte søndag kveld var det klart: President Emmanuel Macron fortsetter som Frankrikes president i fem nye år. Han fikk over 58 prosent av stemmene mens motkandidaten Marine Le Pen fikk drøye 41 prosent.- Brussel trakk et lettelsens sukk. Dette er et stabiliserende valg i krisetid, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.Men Macron kan få en tøff jobb på hjemmebane. 28 prosent av velgerne valgte å bli hjemme og hver fjerde franskmann som stemte – stemte på motkandidaten. - Kjøpekraft og energipriser har vært et viktig tema for velgerne. De høye gassprisene har drevet opp strømprisene også i Frankrike og her er Frankrike og EU i et slags skjebnefellesskap. Høye strømpriser og høye drivstoffpriser er noe som både Frankrike og EU må håndtere, sier Ask. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Apr 202221min

Klimanøytral eller grønnvasket?

Klimanøytral eller grønnvasket?

- Altfor mange selskaper kaller seg klimanøytrale uten at de reelt er det, mener Stig Schjølset, fagsjef i Miljøstiftelsen Zero.Det har blitt en trend. Selskap etter selskap setter seg mål om å bli klimanøytrale. Stadig flere selskaper annonserer også at de allerede er klimanøytrale.- Hvis et selskap kaller seg klimanøytralt uten at de faktisk reelt har netto null utslipp risikerer de å bli anklaget for grønnvasking, sier Schjølset.Sammen med PWC, har Zero kartlagt en rekke norske selskaper og funnet ut at det trolig ikke er noen selskaper i Norge som reelt er klimanøytrale, til tross for at mange selv tror eller mener at de er det.- Det er veldig bra at selskaper finansierer klimakutt i industrien eller utbygging av fornybar energi i andre land, men dette bør ikke benyttes til å kompensere for utslipp i egen virksomhet, sier han.Kun selskaper som kutter utslippene i tråd med målene i Parisavtalen og kompenserer for restutslippene ved å fjerne like mye utslipp fra atmosfæren som selskapet er ansvarlig for, bør kalle seg klimanøytrale, mener han.I denne podkastpraten forteller Stig Schjølset hvordan han og Zero mener at begrepet klimanøytralt bør brukes av næringslivet og hvor lista bør ligge for selskaper som vil være klimanøytrale og unngå grønnvaskings-stempelet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Apr 202223min

Populært innen Politikk og nyheter

giver-og-gjengen-vg
aftenpodden
popradet
bt-dokumentar-2
forklart
stopp-verden
fotballpodden-2
aftenpodden-usa
dine-penger-pengeradet
det-store-bildet
lydartikler-fra-aftenposten
aftenbla-bla
hanna-de-heldige
rss-gukild-johaug
rss-ness
rss-penger-polser-og-politikk
kommentarer-fra-aftenposten
nokon-ma-ga
e24-podden
unitedno