The Salvation29 Okt 2020

8. The Drug

Jeg har ikke sett dagslys på snart en uke. Jeg har ligget inne på det lille rommet mitt, bak en nedtrukket rullegardin, i bofellesskapet på Tøyen. Jeg unngår Peggy og Elisabeth. Jeg beveger meg kun ut av rommet hvis jeg er sikker på at ingen er hjemme, eller jeg vet at de har lagt seg for kvelden. Jeg orker ikke prate med noen, orker ikke lys, orker ikke lyd, hele kroppen er som bly. Jeg har fått noen bekymrede meldinger på Messenger, så et par ganger har vi sittet under det samme taket, fem skritt unna hverandre, og kommunisert via datamaskinen i stedet. Går det bra med deg, skriver de. Jada, jeg er bare ikke helt i form, jeg trenger noen dager til å hente meg inn, svarer jeg. Si ifra hvis det er noe vi kan gjøre, lyser det opp på skjermen. Takk, jeg lover, taster jeg tilbake. Også logger jeg av og legger meg tungt ned på madrassen igjen, i mørket. Og selv om jeg ligger der i senga og er så usigelig trøtt, så trøtt av absolutt alt, så vet jeg at søvnen ikke vil befri meg. Søvnen innhenter meg sjelden, og hvis den først kommer, gir den meg ingen ro. De få timene der jeg får en pause fra de våkne tankene er som oftest fylt med paniske mareritt. Jeg ser Gabriel sammen med andre kvinner, de grådige hendene over myk, varm hud. Jeg er tvunget til å være i rommet, høre knurringen, villskapen, og hvis jeg forsøker å rømme så kommer jeg meg ikke ut, beina virker ikke. Det tar aldri slutt.

Denne episoden er hentet fra en åpen RSS-feed og er ikke publisert av Podme. Den kan derfor inneholde annonser.

Episoder(11)

10. Dear Peggy

Det går mot lysere tider. Kalenderen viser mars 2014, og våren må være rett rundt hjørnet. Jeg står opp til samme tid i ukedagene, jeg lager middagene mine fra bunnen, jeg lager musikk, jeg skriver, j...

5 Nov 202020min

9. Oh, Gabriel

Jeg har begynt å lese igjen. Jeg har begynt å skrive. Lesingen og skrivingen er uadskillelige, som to elskende i den første, altoppslukende tiden der man aldri får nok av den andre, der man glemmer hv...

5 Nov 202024min

7. Hey Jimmy

Det sies at kjærlighetssorgen er sorgen det ikke sendes blomster til. En sorg uten anerkjennelse og kondolanser, en fortiet sorg der omgivelsene er enige om at livet bør gå videre. Kjærlighetssorgen e...

29 Okt 202021min

6. The Fling

Jeg skimter ansiktet ditt i bussvinduet; skjegget, de rene trekkene, det mørke håret, der er du jo, endelig. Jeg får øye på deg i morgenrushet, i stimen av mennesker, opp og ned i rulletrapper, hasten...

22 Okt 20200s

5. Kiss Me I’m Drunk

Den første uka etter han har reist, gjenlever jeg dagene vi hadde sammen. Hvert minutt, hver berøring, det er så jeg fortsatt kan kjenne avtrykkene på huden. Jeg spiller filmen i hodet igjen og igjen;...

22 Okt 20200s

4. Drippin’ in Diamonds

Jeg tenker at den lettbeinte taktikken vil fungere best. Ikke noen følelser, ikke noen spørsmål som kan gi et negativt svar. Kun helt ufarlig retorikk, så kan jeg kjenne litt på stemninga mellom oss, ...

15 Okt 202024min

3. Runaway

Føttene bærer meg raskt bortover de smale stiene langs gravsteinene. Jeg småløper, det er lettere å holde varmen da, og plutselig kjenner jeg et overraskende, lite savn av en sommer. Oktobernettene ha...

15 Okt 202049min