Ness 140 – NTNU-professor mener strømbruddet i Spania skyldes "hippie-energi"

I går ble store deler av Spania og Portugal kastet ut i mørket da strømnettet kollapset. Ifølge NRK og NTB ble hendelsen tilskrevet ekstreme temperaturendringer eller mulige cyberangrep. Men i dagens ferske episode av podkasten NESS, med vert Ole Asbjørn Ness, kommer NTNU-professor Jonas Kristiansen Nøland med en krystallklar analyse: Strømsvikten skyldes i stor grad den høye andelen sol- og vindkraft i landenes energimiks.

Systemet på randen av stupet
Nøland, professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU, beskriver situasjonen som et system "kjørt ut mot stupet." Han forklarer at Spania og Portugal, som har ledet an i Europas energiomstilling med 70-80 % sol- og vindkraft i nettet, har skapt en ustabil infrastruktur. "Sol og vind er usynkroniserte kilder som mangler den kinetiske energien – eller tregheten – som kjernekraft, vannkraft eller kullkraft gir," sier Nøland.

Mangelen på "roterende masse" gjør nettet sårbart for forstyrrelser, som i går angivelig førte til et plutselig effekttap på 15 gigawatt i Spania på bare fem sekunder.

I podkasten sammenligner Ness situasjonen med "en full mann som danser på kanten av et stup." En liten forstyrrelse – som en temperaturvariasjon eller teknisk feil – kan velte hele systemet. Nøland nikker: "Det illustrerer absurditeten i debatten. Hvis vi bare holder oss på kanten av stupet, går det bra – til det ikke gjør det."

Spanske kilder og opposisjonskritikk
Ifølge spanske medier, inkludert den regjeringskritiske avisen ABC, har opposisjonspartiet Partido Popular (PP) krevd svar fra regjeringen om hvorfor strømnettet var så sårbart. PP-leder Alberto Núñez Feijóo uttalte: "Regjeringens ensidige satsing på fornybar energi har satt nasjonens stabilitet i fare. Vi trenger en balansert energimiks, ikke ideologisk symbolpolitikk." En rapport fra El País bekrefter at Spania i 2024 hadde 62 % av sin kraftproduksjon fra fornybare kilder, men manglet tilstrekkelige backup-systemer for å håndtere toppbelastninger.

Internasjonale kilder som Financial Times peker på at Spania og Portugal har underinvestert i såkalte systemtjenester, som svinghjul eller reservekraft, som kan stabilisere nettet. En analyse fra Bloomberg understreker at landenes aggressive utfasing av kjernekraft og kull har redusert nettets "inertia," noe som øker risikoen for blackouts.

Mediedekning under lupen
Nøland kritiserer mediedekningen, som raskt skylte på temperaturendringer eller hacking. "Å gi skylden til noe systemet burde tåle, er å snu problemet på hodet," sier han. Ness legger til: "Det virker som om media vil beskytte narrativet om fornybar energi som feilfri." Han peker på at tekniske tidsskrifter som Teknisk Ukeblad og Europower ofte unngår å diskutere sol- og vindkrafts rolle i ustabilitet.

En kostbar lærdom
Nøland advarer om at Europa står overfor flere blackouts dersom sol- og vindkraft dominerer uten tilstrekkelige tiltak. "Du må betale for stabilitet – enten gjennom svinghjul, reservekraft eller en diversifisert energimiks," sier han. Han foreslår en "tallerkenmodell" der kjernekraft, vannkraft og gasskraft komplementerer fornybare kilder for å sikre forsyningssikkerhet. "Et hippisamfunn uten strøm kan være billig for produsentene, men kostnadene for samfunnet er enorme," understreker han, og viser til NVEs estimater om at verdiskapningen per kilowattime kan være 100 ganger høyere enn strømkostnaden.

Mot en ny energiforståelse
Samtalen avsluttes med en knusende dom over ensidig tro på fornybar energi. "Denne tankegangen er ferdig nå," sier Nøland. Han oppfordrer til bedre planlegging og investeringer i systemtjenester for å unngå fremtidige kriser. For Spania og Portugal – og resten av Europa – er blackouten en dyr vekker om behovet for et robust og balansert energisystem.

See omnystudio.com/listener for privacy information.