Shakespeares tragedier
Hører vi navnet Shakespeare, er sjansen stor for at vi tenker på Hamlet eller Romeo og Julie. Men tragediedikteren Shakespeare er vanskelig å sammenfatte i ett enkelt strøk. Fra det merkelige, bloddryppende hevndramaet Titus Andronicus til noen av verdenshistoriens mest uutgrunnelige rollefigurer, som Hamlet,Macbeth og Kong Lear, er det et stort sprang. Hvordan er en slik utvikling mulig? Hvorfor kommer de største tragediene under James I, og ikke under Elizabeth II? Og hvordan ble de mottatt i sin egen tid?«Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med teaterregissør Peer Perez Øian snakker de om tragedieforfatteren Shakespeare.Dette er den første av i alt fire Shakespeare-samtaler med Maria Horvei og Marius Emanuelsen denne våren. Foruten tragediene settes Shakespeares komedier, lyrikk og historiske spill under lupen.Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
26 Mai 20201h 2min
Min kilde: Gunnar Jahns krigsdagbøker
Fra og med den 9. april 1940 førte økonomen, SSB-direktøren og den tidligere finansministeren Gunnar Jahn dagbok. I dagboken beskrev han sitt videre virke som medlem av Administrasjonsrådet og motstandsmann under okkupasjonen, som statsråd, sentralbanksjef og leder av Nobelkomiteen inn i etterkrigstiden.Dagbøkene er slik ikke bare en viktig kilde til kunnskap om dramatiske, politiske begivenheter og konflikter under og like etter krigen, men også om hvordan en aldrende intellektuell embetsmann og politiker møtte menneskene og ideene som forandret Norge.Historiker Eivind Thomassen samtaler med Ola Innset om en borgerlig økonom som følte seg fram mot en ny tid. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.Foto: Gunnar Jahn, 1930. Ukjent fotograf. Kilde: Oslo Museum CC BY SA 4.0 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
19 Mai 202035min
Etter katastrofen.
Hør forfatter Birger Emanuelsen holde foredrag om Knut Hamsuns Markens grøde, en fortelling om det nye mennesket som må reise seg fra asken av det gamle samfunnet. Hvordan beskytter vi dem av oss som ikke er Isak, men Eleseus?Foto: André Løyning Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
12 Mai 202030min
Utedoens kulturhistorie.
Hør folklorist og forfatter Thor Gotaas fortelle om den norske utedoens kulturhistorie. Når begynte man å bygge utedoer? Fantes det regionale forskjeller i oppføringen, og hvorfor varierte størrelsen på hullet? Kanskje får man også vite hva som ble brukt til tørk før dorullen gjorde sitt inntog? Gotaas ga i 2019 ut boken Norske utedoer (Gyldendal).Dette foredraget er spilt inn fra foredragsholders datamaskin hjemmefra, som del av en ekstraordinær digital foredragsrekke Nasjonalbiblioteket presenterte i mars 2020 etter at korona-krisen førte til stengte dører for landets biblioteker.Foto: Ole Magnus Kinapel Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
6 Mai 202026min
Braaten, dei castbergske barnelovene og tusen år med urettvise
I 1911 skreiv Oskar Braaten skodespelet Ungen om den triste lagnaden til arbeidarkvinner i Oslo som fekk barn utanfor ekteskap. Straffeforfølging og sosial utstøyting av slike kvinner gjorde barnedrap –mødre som drap sitt eige spedbarn rett etter fødselen – til den største drapskategorien i Norge frå 1600- til 1900-talet. I 1925 skreiv Braaten Den store barnedåpen, som handlar om den sametematikken, men som er ein komedie. Mellom dei to stykka kom dei castbergske barnelovene av 1915, som likestilte barn født innanfor og utanfor ekteskap. Lovene var dei fyrste i sitt slag i verda, oginspirerte tilsvarande lovgjeving i land som USA og Kina.Jørn Øyrehagen Sunde fortel om dei castbergske barnelovene som var det avgjerande steget for å få slutt på minst tusen år med brutal handsaming av kvinner som fekk barn utanfor ekteskap, og barna deira.Dette foredraget er spelt inn heimanfrå, via foredragshaldaren si datamaskin. Det er del av ei digital foredragrekkje som Nasjonalbiblioteket presenterte i mars 2020, då koronakrisa førte til at norske bibliotek måtte stenge dørene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
28 Apr 202047min
Folkets røst? Tor Bomann-Larsen om 1905
1905 var et dramatisk og omveltende år for nasjonen Norge. 7. juni vedtok Stortinget at den svenske kongen Oscar II ikke lenger var landets konge, og at unionen med Sverige dermed var oppløst. 13. august ble det avholdt folkeavstemning om spørsmålet, og hele 99,95 % stemte for unionsoppløsning. Bare 184 motstridende røster ble talt opp. Tre måneder senere ble det avholdt enda en folkeavstemning, nå om hvorvidt Norge skulle bli monarki eller republikk. Hva stod på spill i disse folkeavstemningene? Hvilke interesser lå bak, og hva ledet opp til prins Carls triumferende ankomst i Kristiania 25. november som kong Haakon VII?Tor Bomann-Larsen er en av våre fremste biografer og har nylig fullført et åttebinds verk om kong Haakon VII og Norges ferd fra vaklende selvstendighet i 1905 til veletablert sosialdemokrati i 1957. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
21 Apr 202057min
Arbeidernes Leksikon og arbeidarrørsla
Korleis har arbeidarrørsla historisk teke plass i den norske og svenske offentlegheita? I Noreg kom «Arbeidernes leksikon» ut i åra 1932–1936. Leksikonet skulle vere ei motvekt til dei borgarlege konversasjonsleksikona og hadde ein uttalt klasseståstad. Ambisjonen var å opplyse arbeidarrørsla ut frå rørsla sin «egen opfatning av samfundsutviklingen og samfundsforholdene». Førelegget var det store sovjetleksikonet, men elles er «Arbeidernes leksikon» eineståande i verdsmålestokk.Men kvifor fann denne utgjevinga stad akkurat i Noreg, og ikkje til dømes i Sverige? Fanst det liknande ambisjonar om opplysningsarbeid i Sverige? Korleis såg i så fall desse ambisjonane ut? Den svenske historikaren og forfattaren Åsa Linderborg møter fagforeiningsmannen og skribenten Jonas Bals til samtale. Tidlegare redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, leier samtalen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
14 Apr 202044min
Biografi om en lystløgner.
I flere av Axel Jensens bøker er det tett mellom fiksjon og virkelighet. Jensen opplevde virkeligheten som foranderlig. Den kunne alltid forbedres litt, og han pyntet på historiene, gang på gang. Skal biografen forkaste disse historiene? Det er de for gode til – og de kan alltids presenteres sammen med en kjerne av sannhet, der denne lar seg grave fram.Torgrim Eggen er en av våre mest profilerte forfattere, og han har utgitt både sakprosa og romaner. I høst er han aktuell med biografien Axel.Arrangert av Norsk biografisk selskap i samarbeid med Nasjonalbiblioteket Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
7 Apr 202030min
