Nytt klimamål - men hva er Ap, Høyre og Venstre egentlig enige om?

Denne uka vedtok Stortinget et nytt klimamål for Norge. Målet innebærer at Norge skal kutte utslippene med minst 70-75 prosent innen 2035, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Målet skal vedtas i klimaloven og meldes inn til FN som Norges nye, forsterkede bidrag for å oppfylle målene i Parisavtalen.

Det har vært en kaotisk vei til enighet. Først ønsket Arbeiderpartiet et bredt klimaforlik. Så kollapset forhandlingene. I tolvte time ble Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre enige om det nye klimamålet.

Høyre valgte å støtte Arbeiderpartiets forslag fordi de samtidig fikk støtte til forslaget som sier at regjeringen må vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.

Venstre støttet Arbeiderpartiets forslag fordi de fikk Ap og Høye med på en formulering som sier at regjeringen skal planlegge for at klimamålet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.

Når målet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, betyr det at det ikke skal benyttes kvoter utenfor EU.

Men er venstres gjennomslag viktig eller uvesentlig?

Og kan EU komme til å vedta et klimamål som er mindre ambisiøst enn Norges?

Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik P. Michelsen, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, avtroppende Brussel-korrespondent Alf Ole Ask, påtroppende Brussel-korrespondent Philippe Bédos Ulvin og podkastvert Kirsten Å. Øystese diskuterer denne ukas viktigste sak i norsk klimapolitikk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.