Hemmeligheter fra Norges overklasse - Blod, bordell og borgerskap

Romertiden i Norge, også kjent som den romerske jernalderen, var en periode i jernalderen som varte fra rundt år 0 til år 400 e.Kr., preget av økt kontakt med Romerriket. Selv om Norge ikke var en del av Romerriket, førte handelen til en sterk innflytelse på germanske samfunn, med rike funn av «romerske» gjenstander som glasskar, bronsevarer, gullbrakteater og kvalitetskeramikk. Denne perioden har etterlatt seg velbevarte spor i kulturlandskapet, blant annet gårdsanlegg og veifar. I denne episoden retter vi blikket mot Karmøy i skandinavisk romertid, og spesielt mot det historisk viktige kongesetet Avaldsnes. Sammen med forfatter Jan Ove Ekeland, kjent for boken «Barbarene fra nord», utforsker vi hvordan denne vestnorske øya var et sentralt knutepunkt i møtet med det mektige Romerriket.Vi dykker ned i historien om Augvald, den sagnomsuste kystvokteren som, ifølge sagnet, kom tilbake fra tjeneste i Romerriket og lærte kystfolket krigskunsten. Som et tegn på denne ærefulle tjenesten fikk han en tung halsring i gull. Funnet av en slik halsring på 590 gram rent gull i "Flagghaugfyrsten"s gravhaug på Avaldsnes, den rikeste gullgraven i Skandinavia, vitner om stormenns tette bånd til romersk kultur og status.Perioden var preget av omfattende kontakt, der skandinaviske eliter etterlignet romerske skikker, klær, husgeråd og ikke minst våpen. Tjeneste i de romerske legionene var svært ærefullt, og hjemvendte legionærer brakte med seg kunnskap og romerske gjenstander. Lær mer om hvordan denne fascinerende epoken formet Norge, Avaldsnes, kystfolket, og deres forbindelse til Romerriket.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Sep 20min

I denne episoden dykker vi ned i den spennende og lenge ukjente skandinaviske romertiden sammen med forfatter Jan Ove Ekeland, mannen bak boken «Barbarene fra nord». Vi utforsker en tid der Norden, av romerne kalt Scadinauia, levde i skyggen av det mektige Romerriket.Perioden innledes med keiser Tiberius' flåtereise rundt Jylland rundt Kristi fødsel, som markerer den første kjente kontakten mellom skandinaviske folk og romere. Denne kontakten utviklet seg til å bli omfattende gjennom de neste tre århundrene. Skandinavia, den gang oppdelt i hundre små riker, ble dypt påvirket av romersk kultur og handel, hvor eliten etterlignet romerske skikker, klær, husgeråd og våpen.Vi ser nærmere på den lukrative jernhandelen, en kilde til både velstand og strid. Skipslaster ble ranet, og menn ble drept i kampen om den verdifulle eksporten til Romerrikets våpensmier. Jernet ble også smidd til egne våpen for de mange indre konfliktene. Du vil høre om skandinaver som gjorde militærtjeneste i de romerske legionene, og hvordan dette bandt regionen tettere til imperiet.Hvem var egentlig 'barbarene fra nord', og hvordan preget møtet med Romerriket deres liv og det vi i dag kaller Norge?Programleder: Christian GilsvikTeknisk produsent: Simon LynauPodkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Sep 45min

Hva skjulte egentlig graven på Oseberg?Da graven ble åpnet i 1904, forventet man å finne en vikingkonge – men det man fant var to kvinner. "Da må det være dronning Åsa, bestemor til Harald Hårfagre!" Men så enkelt er det ikke. Skjelettene til de to kvinnene har utløst både sivil ulydighet, spekulasjoner og to offisielle begravelser. Kvinnene i graven på Oseberg er en av vikingstidens største gåter. Arkeolog ved Vikingtidsmuseet Ellen Marie Næss prøver å gi oss noen svar. Programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Sep 17min

I dag skal vi tilbake til året 1904 – til åkeren på gården Oseberg i Vestfold, der en gravhaug som skjulte Norges mest berømte vikingskip. Visste du at Osebergskipet faktisk kunne vært solgt til en rik amerikaner, og at utgravningen ble et kappløp mot tiden og naturkreftene? Det var professor Gabriel Gustafson som i hui og hast ledet gravarbeidet, og bare takket være våt mose og presenning, ble skipet reddet fra å smuldre bort. Med oss i studio er arkeolog ved Vikingtidsmuseet Ellen Marie Næss. Hun forteller om den dramatiske historien til skipet som ble et nasjonalt ikon, og som satte ny standard for arkeologisk metode. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Sep 44min

I denne episoden av Historier som endret Norge gjenopplever vi beleiringen av Slottsfjellet i Tønsberg under borgerkrigstiden. Vinteren 1201–1202 ble fjellet sentrum for et av de mest dramatiske kapitlene i middelalderens maktkamp, da kong Sverre og birkebeinerne beleiret de forskansede baglerne. Hvordan påvirket denne langvarige og nådeløse beleiringen både byens utvikling og det norske kongedømmet videre?Kong Sverre ledet beleiringen av Slottsfjellet, som var festningen der baglerne holdt stand under borgerkrigen. Selv om Sverre var en dyktig kriger, klarte han ikke å ta borgen med storm, og beleiringen ble langvarig og hard. Beleiringen var kald og langvarig, med store påkjenninger for begge sider. Mangel på mat og kulde preget både beleirere og de beleirede. Etter ca. 20 uker med beleiring måtte baglerne gi opp. Kong Sverre viste nåde ved å gi dem liv og la dem sverge troskap. Den harde kampen og den langvarige beleiringen skal ha vært en av årsakene til at kong Sverre ble alvorlig syk og døde kort tid etter i 1202.Ukens gjest er Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellmuseet og Norsk Borgsenter - som er en del av Vestfoldmuseene.Produsent og programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Sep 16min

I denne episoden av Historier som endret Norge tar vi deg med til middelalderens Tunsberghus festning. En gang var den et av landets mektigste maktsentre, omgitt av dramatikk, rikdom og blodige konflikter. Hvordan kunne denne borgen på Slottsfjellet i Tønsberg prege norsk historie – og hvorfor endte den i ruiner?Tunsberghus var Norges største middelalderborg målt i areal, og lå på toppen av Slottsfjellet i Tønsberg. Borgen var én av kun fire riksborger i middelalderens Norge, side om side med Akershus, Bergenhus og Bohus. Tunsberghus fungerte som kongelig residens, og flere konger bodde her når de var i Tønsberg.Kong Håkon V, Norges siste konge før unionstiden, døde på Tunsberghus i 1319.Ringmuren rundt borgen var nær en kilometer lang, og byggverkene på Slottsfjellet var rikt utsmykket og et symbol på kongelig makt i samtiden.I 1503 ble Tunsberghus angrepet, brent og lagt i ruiner av svenske soldater og lokale opprørere. Borgen ble aldri gjenoppbygd, og stein herfra ble senere brukt i grunnmurer i Tønsberg.Ukens gjest er Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellmuseet og Norsk Borgsenter - som er en del av Vestfoldmuseene.Produsent og programleder Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Sep 21min

Den 21. august 1945, i mørket før daggry, ble 26 år gamle Reidar Haaland ført til Kruttårnet på Akershus festning for å møte eksekusjonspelotongen. Haaland, født i Stavanger, hadde i løpet av krigen gått fra å være et passivt medlem av Nasjonal Samling og frontkjemper til å bli en beryktet Gestapo-agent og torturist ved Victoria Terrasse.Denne episoden dykker ned i historien om Norges første henrettelse etter andre verdenskrig. Vi utforsker Haalands bakgrunn og den kontroversielle rettssaken som skulle sette presedens for landssvikoppgjøret. Hør om forsvarets argumenter mot dødsstraffens tilbakevirkende kraft, og statsminister Einar Gerhardsens tunge beslutning om å avslå benådning, selv da Haalands gravide kone og søster bønnfalt om nåde.Forfatter Aage G. Sivertsen er gjest. Hans nyeste bok; 'Landssvikerne. Spillet. Oppgjøret. Dommene', kaster et nytt og kritisk blikk på Norges behandling av landssvikeroppgjøret etter andre verdenskrig. Sivertsen, som har forsket på dette temaet i flere tiår, utfordrer den etablerte sannheten om rettferdigheten i oppgjøret og avslører historier som har blitt fortiet eller glemt. Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Sep 14min

I denne episoden av «Historier som endret Norge» utforsker forfatter Aage Sivertsen et kontroversielt kapittel i norsk etterkrigshistorie: landssvikoppgjørets doble standard.Vi ser nærmere på Administrasjonsrådets rolle, et organ opprettet av Høyesterett i april 1940, som anbefalte norske entreprenører å bygge ut flyplasser for okkupasjonsmakten. Til tross for at de bidro til tysk krigføring, ble de involverte institusjonene og deres ledere ikke straffet. Høyesterettsjustitiarius Paal Berg, som ledet Administrasjonsrådet, ble til og med tildelt Borgerdådsmedaljen etter krigen.Denne behandlingen står i sterk kontrast til skjebnen til enkeltpersoner. Vi hører om Peder Forbord, en mekaniker som meldte seg frivillig som sjåfør for tyskerne. På samme måte ble vaskekone Astrid Åndahl dømt til bot og tap av stemmerett for å ha vasket klær for tyskerne, selv om hun hevdet det var for å forsørge familien. Samtidig slapp selskaper som Jøtul, som tjente stort på å levere ovner til Wehrmacht, unna med at saken ble henlagt som en «B-sak» uten grundig etterforskning.Episoden berører også den harde behandlingen av passive NS-medlemmer, som mistet stemmeretten og ble ilagt kollektive straffer. Aage Sivertsen deler sine tanker om hvordan de mektige slapp unna ansvar, mens mange vanlige nordmenn betalte en høy pris i det norske rettsoppgjøret.Programleder og produsent: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Simon Lynau.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Følg Historier som endret Norge på Instagram. Søk opp @historiersomendretnorge Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Sep 32min