Når storpolitikk stanser et norsk rederi – Havila og de 520 dagene i limbo

I denne episoden av På innsiden og utsiden møter vi administrerende direktør Bent Martini, som tar oss med tilbake til de mest kritiske dagene. Hvordan opplevde han presset innad i organisasjonen? Hva lærte Havila om kommunikasjon når jussen holder igjen, og når fremdriften stopper opp? Og hvordan bevarer man troverdighet i en krise som ikke er selvforskyldt, men som likevel truer hele virksomheten?

Samtalen gir et sjeldent innblikk i hvordan storpolitikk, økonomi og praktisk krisehåndtering kan kollidere – og hva norske virksomheter bør ta med seg inn i en tid med økende geopolitisk uro.

Da sanksjonene mot Russland traff i 2022, ble Havila Kystruten kastet inn i en uforutsigbar krise som ingen hadde forestilt seg. Et nytt, grønt kystrederi – bygget på innovasjon og bærekraft – endte i et juridisk og geopolitisk kaos som varte i over 520 dager. Forsikringen forsvant, skipet Havila Capella ble stående ubevegelig i Bergen sentrum, og selskapet sto uten svar fra myndigheter som selv manglet verktøy for å tolke det nye sanksjonsregimet.

Det som begynte som en operativ utfordring, utviklet seg raskt til en større debatt om geopolitisk risiko, leverandørvalg og norsk beredskap i møte med en mer ustabil verden. Et skip til 1,5 milliarder kroner, finansiert gjennom et russisk leasingselskap, ble plutselig et symbol på hvor sårbart norsk næringsliv kan være når internasjonale beslutninger endrer rammene fra én dag til den neste.

Havila måtte håndtere passasjerer som ble satt av, ansatte som lurte på fremtiden, leverandører som krevde avklaringer og et offentlig ordskifte som ville vite hvorfor et LNG-lastet skip sto uten forsikringsdekning midt i Bergen. Samtidig måtte ledelsen manøvrere gjennom et omfattende juridisk løp med 18 advokatfirmaer, rundt 40 rettsbehandlinger og myndighetsdialog i flere land. Situasjonen var presset, uklar og uten en tydelig vei ut.

Likevel valgte Havila en uvanlig strategi: full åpenhet, også når ny informasjon var knapp. Selskapet holdt løpende kontakt med media, markedet og myndighetene – og klarte å beholde alle ansatte gjennom krisen. Det ble et eksempel på hvordan tydelighet, tilgjengelighet og tilstedeværelse kan skape tillit, selv når nesten alt er utenfor egen kontroll.