Stetoskopet – Tidsskriftets podkast

Stetoskopet – Tidsskriftets podkast

Stetoskopet er en podkast fra Tidsskrift for Den norske legeforening. Her kan du høre om ny norsk medisinsk forskning, aktuelle problemstillinger og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Nye episoder hver torsdag.

Episoder(239)

Reprise: Juleforskning

Reprise: Juleforskning

Denne episoden ble først publisert 24.12.2020 I fjorårets siste episode – publisert på selveste julaften – har Irene invitert Tidsskriftets sjefredaktør Are Brean til å snakke om noe av den mest fascinerende og morsomme juleforskningen han vet om. Har du noen gang lurt på hvor ofte sverdslukere skader seg? Eller hvor lenge en sjokoladeeske overlever på et sykehus? Og ikke minst: hvor stor trussel er julenissen mot folkehelsa og miljøet? Alt dette, og mer til, får du svar på i dagens episode.Og du? Dersom du ble inspirert til å bedrive juleforskning selv, tar Tidsskriftet gjerne imot bidrag til vurdering. Ta en titt på forfatterveiledningen vår! https://tidsskriftet.no/annet/retningslinjer-og-tips-til-forfattere Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.Stetoskopet produseres av Irene Rønold og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Lydtekniker: Håkon Braaten / Moderne Media Coverillustrasjon: Stephen Lee Artikler nevnt:On the impossibility of being expertParachute use to prevent death and major trauma related to gravitational challenge: systematic review of randomised controlled trialsParachute use to prevent death and major trauma when jumping from aircraft: randomized controlled trialOrthopaedic surgeons: as strong as an ox and almost twice as clever? Multicentre prospective comparative studyIs 27 really a dangerous age for famous musicians? Retrospective cohort studyThe Darwin Awards: sex differences in idiotic behaviourBlack medicine: an observational study of doctors’ coffee purchasing patterns at workThe survival time of chocolates on hospital wards: covert observational studyMagnetic resonance imaging of male and female genitals during coitus and female sexual arousalSword swallowing and its side effectsRevisiting the “Christmas Holiday Effect” in the Southern HemisphereNo 'Christmas holiday effect' in Australia for cardiovascular and stroke mortalityThe Christmas holidays are immediately followed by a period of hypercholesterolemiaMajor burn injuries associated with Chrismas celebrations: A 41-year experience from Switzerland"Oh the weather outside is frightful": Severe injury secondary to falls while installing residential Christmas lightsDispelling the nice or naughty myth: retrospective observational study of Santa ClausEffekt af julenisserier på humøret blandt læger – et randomiseret, blindet interventionsstudie[Imaging modalities for finding almonds in rice deserts]See omnystudio.com/listener for privacy information.

23 Des 202148min

Omikron

Omikron

Omikronvarianten er i ferd med å spre seg som ild i tørt gress verden over, og vi har sett mange overskrifter om det store antallet mutasjoner og hvor enkelt den ser ut til å spre seg. Men hva vet vi egentlig om den så langt? Vi har fått med oss immunolog og seniorforsker Gunnveig Grødeland for å kikke litt nærmere på dette.Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.   Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.    Lydtekniker: Håkon Braaten / Moderne Media      Coverillustrasjon: Stephen Lee  See omnystudio.com/listener for privacy information.

17 Des 202132min

Redaktørens hjørne #19: Omikron, spiseforstyrrelser under pandemien, kaffe og te mot hjerneslag

Redaktørens hjørne #19: Omikron, spiseforstyrrelser under pandemien, kaffe og te mot hjerneslag

Omikron-varianten er over oss – hva vet vi så langt? Vaksineskjevfordelingen fortsetter, med bare 6 % vaksinedekning i lavinntektslandene. Det jobbes med nye internasjonale avtaler for håndtering av pandemier, men er de gode nok? I tillegg har man i Canada sett en økning i nye tilfeller av anorexia nervosa blant unge under pandemien. Franske forskere har sett på svangerskaps- og fødselskomplikasjoner og covid-19 i en retrospektiv studie. Godkjenningen av aducanumab til bruk mot Alzheimers sykdom fortsetter å være kontroversiell, og tre av medlemmene i FDA-komiteen trakk seg i protest. Nå foreligger det mer forskning på medikamentet. Forebygger kaffe og te hjerneslag og demens? Sjefredaktør Are Brean deler siste nytt fra andre medisinske tidsskrifter.Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.      Stetoskopet produseres av Caroline Ulvin Johansson, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.      Lydtekniker: Håkon Braaten / Moderne Media     Coverillustrasjon: Stephen LeeArtikler nevnt:Odds of Testing Positive for SARS-CoV-2 Following Receipt of 3 vs 2 Doses of the BNT162b2 mRNA Vaccine | Infectious Diseases | JAMA Internal Medicine | JAMA Network Omicron SARS-CoV-2 variant: a new chapter in the COVID-19 pandemic - The LancetOmicron: the global response is making it worse (nature.com)Trends in the Incidence of New-Onset Anorexia Nervosa and Atypical Anorexia Nervosa Among Youth During the COVID-19 Pandemic in Canada | JAMA Network Open | JAMA Network Critical Escalation of de Novo Pediatric Anorexia Nervosa | JAMA Network Open | JAMA Network Obstetrical outcomes and maternal morbidities associated with COVID-19 in pregnant women in France: A national retrospective cohort studyFDA approves controversial Alzheimer’s drug despite uncertainty over effectiveness | The BMJ Three FDA advisory panel members resign over approval of Alzheimer’s drug | The BMJ Aducanumab: 4 in 10 high dose trial participants experienced brain swelling or bleeding | The BMJ Amyloid-Related Imaging Abnormalities in 2 Phase 3 Studies Evaluating Aducanumab in Patients With Early Alzheimer Disease | Dementia and Cognitive Impairment | JAMA Neurology | JAMA Network Consumption of coffee and tea and risk of developing stroke, dementia, and poststroke dementia: A cohort study in the UK Biobank (plos.org)See omnystudio.com/listener for privacy information.

16 Des 202114min

Leger i sosiale medier

Leger i sosiale medier

Sosiale medier har blitt en naturlig del av hverdagen for mange av oss, men for leger kan det være en og annen ekstra etisk fallgruve å snuble nedi. Bør leger i det hele tatt ytre seg i sosiale medier? Hvordan skal man i så fall gjøre det? Vi har nok en gang fått med oss Jan-Henrik Opsahl, fra Rådet for legeetikk, til å pirke litt i denne problemstillingen.Artikkelen «Lege artis i sosiale medier» er skrevet av Jan-Henrik Opsahl. Det kan leses i Tidsskriftet nr. 18/2021, og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2021/11/essay/lege-artis-i-sosiale-medier Etiske regler for leger: https://www.legeforeningen.no/om-oss/Styrende-dokumenter/legeforeningens-lover-og-andre-organisatoriske-regler/etiske-regler-for-leger/ Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Lisa Dahlbak Jacobsen, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Lydtekniker: Håkon Braaten / Moderne Media    Coverillustrasjon: Stephen Lee See omnystudio.com/listener for privacy information.

9 Des 202137min

Reprise: Norges første kvinnelige leger

Reprise: Norges første kvinnelige leger

Denne episoden ble først publisert 12.3.2020. Marie Spångberg ble Norges første kvinnelige lege i 1893, og med det banet hun og en håndfull andre vei for kvinner i medisin. Nå er 70 % av norske medisinstudenter kvinner. Vi snakker med lege og forfatter Cecilie Arentz-Hansen om stien de første kvinnene tråkket opp da – og hvor vi er nå. Cecilie Arentz-Hansen har skrevet om de 19 første norske kvinnelige legene i boken «Kvinder med Begavelse for Lægevirksomhed».Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Irene Rønold og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.  Lydtekniker: Håkon Braaten / Moderne Media  Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

2 Des 202136min

Selektiv mutisme

Selektiv mutisme

Barn som er tause i situasjoner der det er forventet å prate, men som snakker fritt hjemme, har ofte selektiv mutisme. Tilstanden antas å ha en prevalens på 0,03 % til 1,9 %, og symptomene oppstår vanligvis i 2–5-årsalderen. Men hva er det egentlig, og hvordan kan det behandles? Vi snakker med Hanne Kristensen, pensjonert barnepsykiater og en nestor på dette feltet.Artikkelen «Selektiv mutisme hos barn og unge» er skrevet av Hanne Kristensen og Beate Ørbeck. Den kan leses i Tidsskriftets papirutgave nr. 17/2021 og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2021/11/klinisk-oversikt/selektiv-mutisme-hos-barn-og-unge Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Lisa Dahlbak Jacobsen, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Lydtekniker: Håkon Braaten / Moderne Media    Coverillustrasjon: Stephen LeeArtikler nevnt:Selective Mutism: The Fraternal Twin of Childhood Social PhobiaAnxiety in Children with Selective Mutism: A Meta-analysisA common genetic variant in the neurexin superfamily member CNTNAP2 is associated with increased risk for selective mutism and social anxiety-related traitsSelective Mutism and Comorbidity With Developmental Disorder/Delay, Anxiety Disorder, and Elimination DisorderSelective Mutism and Social Anxiety Disorder: All in the Family?See omnystudio.com/listener for privacy information.

25 Nov 202125min

Redaktørens hjørne #18: Kjønnsbalanse i vitenskapelig publisering, ammoniakk i svevestøv, mer om covid-19

Redaktørens hjørne #18: Kjønnsbalanse i vitenskapelig publisering, ammoniakk i svevestøv, mer om covid-19

Hva vet vi om effekten av en tredje vaksinedose mot SARS-CoV-2 hittil, og hva vet vi om hvor effektiv dexametason er i behandlingen av covid-19? Hvordan går det med pasienter etter de har blitt friske fra selve infeksjonen? Hva har pandemien hatt å si for kjønnsbalansen i vitenskapelig publisering? Og er det egentlig sånn at de som drikker litt alkohol lever lengre enn de som er avholdende, slik den famøse J-kurven kan gi inntrykk av? Hva slags helsekonsekvenser har ammoniakkutslipp? Sjefredaktør Are Brean deler siste nytt fra andre medisinske tidsskrifter.Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no.     Stetoskopet produseres av Lisa Dahlbak Jacobsen, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean.     Lydtekniker: Håkon Braaten / Moderne media    Coverillustrasjon: Stephen LeeArtikler nevnt:Antibody Titers Before and After a Third Dose of the SARS-CoV-2 BNT162b2 Vaccine in Adults Aged ≥60 YearsEffect of 12 mg vs 6 mg of Dexamethasone on the Number of Days Alive Without Life Support in Adults With COVID-19 and Severe Hypoxemia: The COVID STEROID 2 Randomized TrialGlucocorticoid Dose in COVID-19: Lessons for Clinical Trials During a PandemicGender gap in journal submissions and peer review during the first wave of the COVID-19 pandemic. A study on 2329 Elsevier journalsIn Other JournalsAlcohol abstinence and mortality in a general population sample of adults in Germany: A cohort studyAbating ammonia is more cost-effective than nitrogen oxides for mitigating PM2.5 air pollutionReducing ammonia emissions could cheaply cut pollution linked with severe health impactsSee omnystudio.com/listener for privacy information.

18 Nov 202116min

Rastløse bein

Rastløse bein

Flere hundre tusen nordmenn antas å ha rastløse bein, og selv om det er relativt enkelt å diagnostisere, antas tilstanden å være både underdiagnostisert og underbehandlet. For de som er hardt rammet, kan det ha stor innvirkning på livskvaliteten. Det er et folkehelseproblem, mener dagens gjest, nevrolog Einar Kinge. Han har skrevet en nylig skrevet en leder om dette.Lederen «Rastløse bein er et folkehelseproblem» kan leses i utgave 16/2021, og på tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2021/11/leder/rastlose-bein-er-et-folkehelseproblem. I samme utgave finner du også originalartikkelen «Rastløse bein – en studie fra allmennpraksis» av Bjørn Bjorvatn, Knut-Arne Wensaas, Knut Erik Emberland, Lars Thore Fadnes, Sverre Litleskare, Esperanza Diaz, Sabine Ruths, Guri Rørtveit og Siri Waage. Den kan også leses her: https://tidsskriftet.no/2021/11/originalartikkel/rastlose-bein-en-studie-fra-allmennpraksis Tilbakemeldinger kan sendes til stetoskopet@tidsskriftet.no. Stetoskopet produseres av Lisa Dahlbak Jacobsen, Are Brean og Julie Didriksen ved Tidsskrift for Den norske legeforening. Ansvarlig redaktør er Are Brean. Lydtekniker: Håkon Braaten / Moderne Media Coverillustrasjon: Stephen LeeSee omnystudio.com/listener for privacy information.

11 Nov 202127min

Populært innen Helse

fastlegen
hvordan-har-du-det-mann
leger-om-livet
relasjonspodden-med-dora-thorhallsdottir-kjersti-idem
psykodrama
rss-garne-damer
fryktlos
rss-puppen-og-lillemor
bak-fasaden-en-reise-i-livet-med-sykepleier-ine
baarli-og-benjamin-gar-i-terapi
morten-ramm-lar-kakla-ga-til-du-sovner
hormonelle-frida
foreldreradet
klimaks
rss-baarli-og-benjamin-gar-i-terapi
rss-sunn-okonomi
hjernesterk
rss-kunsten-a-leve
g-punktet
rss-femihelse-far-barn