Om episode
Hvor går grensen mellom "vil dette gi meg glede" og å være en egoist? "Stine" opplever nemlig at søsteren lener seg i overkant mye på "jeg har ikke ansvar for andres følelser. Hvordan kan "Stine" klare å høre mer på seg selv når hun sier "dette kan jeg" enn "dette går aldri bra"? Og hvordan kan det være lurt å gå frem for å finne en god terapeut?